Om kvener
Betegnelsen kven brukes i dag om etterkommere av finskspråklige som har vandret over fra Nord-Finland og Nord-Sverige, hovedsaklig fra grenseområdet Tornedalen i den nordlige delen av Bottenviken. De første kvenene vandret inn i Norge senest på 1500 tallet, mens de fleste kom etter 1700-tallet. I Norge har folkegruppen opprinnelig hatt tilhold i Finnmark, Troms og nordre Nordland, men lever i dag over hele landet.
Kvenene er anerkjent som en av Norges fem nasjonale minoriteter, og kvensk er anerkjent som et eget språk.
Finskspråklige som har kommet til Norge etter 1940 er ikke kvener.
Kvensk kultur og historie
Historisk har kvener vært en viktig del av befolkningsgrunnlaget i Nord-Norge, men deres bidrag og historie har i lange perioder vært lite synlig i den nasjonale fortellingen. Fornorskningspolitikken, som særlig rammet språk og kulturell overføring, har hatt store konsekvenser for kvensk kultur og identitet – også langt inn i vår tid.
Kvensk kultur og historie er en del av den flerkulturelle arven i nord, og rommer fortellinger om migrasjon, arbeid, tilpasning og tilhørighet – men også om tap, fornorskningspolitikk og brudd i overlevering av språk og kultur.
Kvensk kultur har utviklet seg i tett samspill med natur, arbeid og lokalsamfunn. Tradisjonelt har kvener livnært seg gjennom fiske, jordbruk, håndverk og handel, i møte og samspill med samer og nordmenn.
I dag lever de fleste kvener på samme måte som resten av befolkningen.
Fornorskningspolitikken
Fornorskingspolitikk er den offentlige politikken som norske myndigheter gjennomførte for å assimilere kvener, samer og skogfinner i det norske samfunnet. Den pågikk fra ca. 1850 til 1960-årene. Målet var å gjøre samer, kvener og skogfinner like den norske majoriteten ved å erstatte deres språk og kultur med norsk språk og kultur
Kvener som levde i den tidsperioden har fått merke denne politikken på kroppen. Alle kvener lever med konsekvensen av den.
Sannhet og forsoning
Norske myndigheter tok i 2024 et oppgjør med fornorskningspolitikken, og med utgangspunkt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen vedtok stortinget å igangsette et forsoningsarbeid.
For den enkelte kven vil denne forsoningsprosessen oppleves individuelt.
Identitet og tilhørighet
Kvener i Norge har et ulikt forhold til sin kvenske identitet. Noen snakker kvensk og har hatt et selvfølgelig forhold til det kvenske hele livet. Andre har visst at de har vært kvener hele livet, men snakker ikke kvensk.
Flere og flere oppdager sin kvenske bakgrunn sent i livet, og kan oppleve identiteten som uavklart eller sammensatt. For andre vokser forståelsen fram gradvis, i takt med egne erfaringer og økende kjennskap til historie og samtid.
For noen er kvensk identitet nært knyttet til slekt og familiehistorie, for andre til steder, minner eller fragmenter av kultur og språk. Svært mange har ikke visst at de var kvener, og ønsker nå en tilhørighet til det kvenske, og utforsker identiteten gjennom erfaringer, spørsmål og gradvis forståelse av egen bakgrunn og tilhørighet.
Kvensk identitet kan også knyttets til kvenene som gruppe. Den kan beskrives historisk og kulturelt, men er også noe som utforskes over tid.
Tap og gjenskaping av kvensk identitet
Å forstå kvensk identitet handler ikke bare om å vite hva kvenene og kvensk kultur er, men også om hvordan tap av historie og kultur kan påvirke muligheten til å finne sin egen måte å være kven på – og til å oppleve tilhørighet.
En særlig utfordring er det når man mangler et kvensk miljø rundt seg.
Kven, same og norsk
Mange har både kvenske, samiske og norske aner. For mange er dette uproblematisk, men andre oplever dette som forvirrende. Å definere seg som kvensk, samisk eller norsk er helt opp til den enkelte.
I Nord-Norge brukes gjerne uttrykket Tre stammers møte for å beskrive denne virkeligheten.
Gjenskaping av kvensk kultur
Det pågår et omfattende arbeid for revitalisering og synliggjøring av kvensk språk og kultur – blant annet gjennom Halti kvenkultursenter, Kväänin institutti – Kvensk institutt, Kvenmuseet i Vadsø, ulike kultur- og forskningsprosjekter i Nord-Norge, samt kvenske kunst- og kulturutøvere og frivillige organisasjoner.
Kvenske frivillige organisasjoner, ildsjeler og kulturutøvere har en tydelig posisjon i dette arbeidet
Samlet kan dette forstås som del av en bredere kvensk oppvåkning, der historie, kultur og identitet i økende grad blir synlig og meningsfull i samtidens offentlige rom.
Kvenske medier
Ruijan Kaiku – Nettavis og magasin i papirutgave. Formidler hovedsaklig på norsk, delvis på kvensk.
NRK Kvääni – Nettsted. Formidler hovedsaklig på norsk, delvis på kvensk.