ARBEIDSINNVANDRINGENS HUMANITÆRE UTFORDRINGER

EUs utvidelse mot øst og Norges behov for arbeidskraft har ført til et stort antall arbeidsinnvandrere. 90 700 utlendinger er i følge Utlendingsdirektoratet innvilget arbeidstillatelse pr. 1. mai i år. To tredjedeler er fra de nye EU-medlemslandene og polakker er klart i flertall, men vi vil oppleve en økning fra land som Litauen, Bulgaria og Romania i tiden som kommer.

I en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) kommer det fram at polakkene trives på arbeidsplassen og føler at de blir godt ivaretatt. 90 prosent svarer at arbeidsgiver behandler dem likt som deres norske kolleger. Svært få svarer at de opplever dårlige arbeidsforhold eller grov utnytting i arbeidslivet. Og de fleste er kommet for å bli: Tross usikre forutsetninger svarer hele syv av ti at de helt sikkert eller trolig kommer til å bo i Norge om fem år. Seks av ti som fortsatt har familie i hjemlandet, ønsker å søke om at familien skal komme til Norge.

Norges Røde Kors gjennomfører i år et undersøkelsesprosjekt for å kartlegge arbeidsinnvandringens humanitære utfordringer. I Horten er polakker valgt ut som målgruppe.  Mange av artiklene i ”Gjengangeren” i året som har gått har beskrevet dårlig sikrede byggeplasser og uverdige bo-forhold. Det er også en del av bildet, men tallene fra IMDI viser at de fleste polakker i Norge trives og har det godt.

Over 60 prosent i undersøkelsen mente at familielivet har blitt positivt påvirket av at de flyttet til Norge. Særlig gjelder dette de som bor i Norge sammen med ektefellen. De fleste arbeidsinnvandrere fra de nye EU landene har opplevd møtet med Norge som en positiv overraskelse og har opplevd det som nokså uproblematisk å tilpasse seg «den norske kulturen». Mange polske foreldre som i utgangspunktet var betenkt på å få med seg barn i skolepliktig alder til Norge har erfaringer viser seg å være positive.  Deres hovedinntrykk var at barna etter kort tid tilpasser seg den norske skolen og får norske venner.

Men hvorfor er det da så viktig for Røde Kors å kartlegge forholdene for nettopp denne målgruppen? Når de fleste har det så godt?

Fordi IMDI har tro på at Norges største humanitære organisasjon kan bidra til inkludering av arbeids- og familieinnvandrere i det norske arbeids- og samfunnsliv, gjennom deltakelse og tilhørighet i lokalsamfunnet man bor og arbeider i. IMDI har lagt økonomisk til rette for at denne undersøkelsen kan gjøres fire ulike steder samtidig: Oslo, Trondheim, Ski og Horten. De samlede erfaringene vil bidra til en bred kartlegging, men også til konkrete tiltak.

Røde kors jobber for inkludering av alle samfunnsgrupper og har også i Horten et sterkt fokus på minoritetsbefolkningen.

Vi tror at vi kan bidra overfor arbeidsinnvandrere med vårt nettverksskapende arbeid, vår kompetanse på inkluderingsarbeid og med våre mange frivillige som stiller opp på fritiden sin slik vi har lang erfaring med overfor andre innvandrergrupper. Hortens befolkning har i flere år vist et stort engasjement som flyktningeguider og leksehjelpere. Dette er viktige tiltak som i tillegg til å bidra til nettverkskaping og sosial utjevning også har vist seg å være svært nyttig for de som daglig strever få lære seg innholdet i det norske språket og den norske væremåten. Også de internasjonale kafe-og dansekveldene er viktige arenaer når det gjelder inkludering og nettverksbygging.

Røde Kors ønsker å invitere polakker, baltere og andre arbeidsinnvandrere inn som frivillige. De kan få  tilbud om kursing og fellesskap, på samme måte som vi tilrettelegger for andre med innvandrerbakgrunn. Det er også et mål å bidra til generell forståelse av samfunnet vårt, og til at innvandrere finner veien inn i andre organisasjoner enn vår egen. Vi har i samarbeid med Horten Voksenopplæring gjort positive erfaringer med et organisasjonskurs for innvandrere, som et første steg på veien til å forstå den norske folkesjela.

Vil vi videre bidra til å kartlegge ”baksiden” av det bildet vi tegnet innledningsvis. For det er klart at de som kommer møter utallige utfordringer. Det kan være knyttet til norsk forståelse, kunnskap om rettigheter, men det er også slik at selv polakker, som kulturelt og geografisk er våre naboer opplever vanskeligheter med å bli inn i ”tatt varmen”.

Om lag en femtedel har opplevd å bli diskriminert i Norge på en eller flere ulike arenaer. Over 40 prosent av de intervjuede føler seg mistenkeliggjort som følge av kriminalitet begått av personer fra andre land i Europa.

Ni av ti polakker mener det er viktig å få norske venner. Likevel opplever mange at det er vanskelig å komme i kontakt med nordmenn på fritiden. Manglende norskkunnskaper og manglende informasjon om fritidsaktiviteter i nærmiljøet pekes på som viktige årsaker av en stor del av deltakerne i fokusgruppesamtalene.

Erfaringene knyttet til helsespørsmål fra innvandrergrupper som har kommet som arbeidskraft til landet tidligere verdt å tenke over: Mange arbeidsinnvandrere fra 70-tallet har stort sett en betydelig kortere arbeidskarriere enn nordmenn og lever etter fylte 50 år av uføretrygd eller andre former for offentlig ytelse. Det er sikkert flere grunner til dette men vi ønsker å fokusere på helse- eller hvordan kan ulikhet i helse bidra til at mange er ut av arbeidslivet i sin beste alder. Tilsvarende erfaringer er gjort i andre europeiske land. Vi kan spørre oss om langtidsvirkningene av lange arbeidsdager, trangboddhet og isolasjon fra familien er samfunnsutfordringer, eller om dette er opp til den enkelte selv å ta ansvar for.

Røde Kors har tatt initiativ til et åpent møte på Kulturhuset 37 der dette blir hovedtema, og inviterer til bredt samarbeid og deltakelse. Som leser av denne artikkelen har du allerede vist interesse for tema, og er nå invitert til å delta på møtet og også til videre innsats for å et åpent og inkluderende lokalsamfunn.

Horten 26.08.08 – Unni Eriksen, Rådgiver, Vestfold Røde Kors