Sinnsro

MEDFØLELSE OG MEDITASJON

I forrige uke leste jeg noe svært interessant. Jeg har nemlig jaktet litt på hvordan meditasjon kan føre til at man blir et bedre medmenneske.

Dele kunnskap og viten

I flere uker har jeg lest om mindfulness. Jeg har lest så mye at jeg glemmer meg litt når jeg snakker med mine nærmeste. Jeg snakker som om de burde vite hva mindfulness betyr. Hva det er.

Den feilen hender det at vi mennesker gjør. Vi tror at andre tenker og vet det samme som vi gjør. Jeg skal derfor forklare litt. Eller dele, egentlig. For jeg vet bare sånn passe mye selv.

Hva er mindfulness?

Mindfulness kan ovesettes til oppmerksomt nærvær. Grunner vi litt på det så demrer det. Det handler altså om oppmerksomhet. Å være oppmerksom. Og å være nærværende. Tilstede. I eget liv. I nuet. Legg merke til. Erkjenne. Akseptere.

Jeg er på leting. Jeg leter etter noe som kan gi meg indre ro. En dyp indre ro. Jeg vil finne det stedet inne i meg selv der jeg finner kraft til å leve livet mitt slik det er. Jeg har levd såpass lenge at jeg tror jeg har med meg det jeg trenger. Men ikke lenge nok til å finne ro.

Jeg leter etter dette av flere grunner. Også fordi jeg tror jeg gjennom å finne ro med meg selv får mer plass og forståelse for andre. At jeg vil kommunisere bedre. Rett og slett.

Jeg fant, jeg fant

sa Askeladden. Som i dette tilfellet er meg.

Hva fant du nå igen, da? spurte skepikteren. Som også er meg.

Jeg fant Norsk forening for oppmerksomt nærvær i helse, utdanning og forskning. Eller NFON, som forkortelsen lyder. Jeg fant nettsiden og meldte meg inn. Og er glad for det. Ikke minst fordi jeg i forrige uke mottok et nyhetsbrev som går ut til foreningens medlemmer. Det har jeg finlest, og kan hente mye ut av det, men skal konsentrer med om det ene. Det som gir meg innsikt i hvorfor en gjennom mindfulness kan utvikle seg til å bli et bedre medmenenske.

Regulere følelser.

Styreleder i NFON Michael de Vibe har delt sine inntrykk etter gjennomgang av en fagartikkel. Det gjør stoffet tilgjengelig for meg. Punkt for punkt forstår jeg hvordan jeg ved å regulere min oppmerksomhet kan bli mer oppmerksom på signalene fra min egen kropp. Dette, skriver de Vibe, gjør at jeg kan forstå andre bedre. Og det gjør meg i stand til å regulere mine egne følelser bedre.  Ikke fortrenge. Regulere.

Denne følelsesreguleringen gjør det mulig for meg å ogservere meg selv. Ytterligere. For så å kunne fatte beslutninger. Om for eksempel hvordan jeg skal forholde meg til andre.

Så låner jeg de Vibes ord fordi han sier det bedre enn jeg kan klare:

En dypere medfølelse

Oppmerksomt nærvær prosessen i seg selv bygger på holdninger av vennlighet og medfølelse og således vil virke fremmende på vårt forhold til oss selv, og i neste omgang på vårt forhold til andre. Prosessen av følelsesregulering og endring av synet på selvet vil også virke fremmende for en dypere medfølelse med den man er og med den andre er.