Optimisme,  Selvledelse

Snakk bort nissen på lasset

Hender du at du snakker med deg sjøl?

Om hva?

Mannen min snakker med seg sjøl både titt og ofte. Når han måler opp hvor stor ramma rundt kjøkkenvinduet er på hytta for eksempel. Så stiller han spørsmål om hvordan han skal gjøre det videre. Og svarer på det like etter.

Hvis jeg er litt uoppmerksom da, blander jeg meg inn. For jeg glemmer stadig at han snakker høyt med seg selv når han konsentrerer seg. Hva var det du lurte på? kan jeg spørre da. Ingenting kan han svare. Jammen du sa…og så videre.

Han har ikke hørt at han har snakket høyt. Eller tenkt høyt. Han bare tenkte.

Det er helt i orden. Å tenke. Og å tenke høyt. Det kan til og med være veldig lurt. For det hender at de tankene som blir luftet ut på den måten blir mer konstruktive enn om de gjærer innelukket. Det hender det går i baill, som vi sa nordpå i gamle dager. At de filtrer seg inn i hverandre og roter det til for oss.

Med nissen på lasset

Da kan vi komme til å lytte til de gale tankene. Det er som om vi har med oss en liten nisse, uansett hva vi gjør. En som minner oss på alle feilene. Tapene. Nederlagene.

Da er vi i gang med destruktive tanker. Med negativt selvsnakk.

Hva synes du om baksnakking, forresten?

Nei, ikke sant. Det er ikke noe særlig. Vi vet jo at de som prater en masse skitt om naboen, sjefen eller kollegaer også kan være tilbøyelige til å gjøre det samme straks vi selv har gått ut døra. Ikkje bra!

Har du hørt om framsnakking, da? Jeg tror det var våren 2010 det oppsto som begrep. Det var en luring som fant på det. En stund var det veldig i vinden med framsnakking. Det har stilnet litt nå. I hvert fall å snakke om framsnakking. Har vi glemt det eller har det blitt en del av hverdagen?

Øve, øve jevnt og trutt

Jeg er i tvil. Jeg tror vi må øve. Det er fort gjort å bli med i en sosial prat som utvikler seg til baksnakking. Om en ikke er oppmerksom.

Men hva når du snakker med deg selv? Framsnakker du? Eller blir du overmannet av negativt selvsnakk? Det er ennå mer fort gjort å bli overmannet av negativt selvsnakk enn det er å bli dratt inn i en ugrei samtale. Vi tenker jo hele tiden og de negative tankene er så sterke. Så akutte. Så smertefulle.

Hva kan vi gjøre, da?

Vi kan be om hjelp. Vi kan snakke med de vi har rundt oss. For som regel dømmer vi oss selv hardere enn de som er rundt oss gjør.

Vi kan også øve på egenhånd. Det nytter ikke å tvinge dårlige tanker ut. Da kjemper de seg tilbake og vi blir slitne av å holde på slik. Det jeg kommer opp med nå er ikke nytt og revolusjonerende. Det er velkjent for mange. Likevel kan vi trenge en påminner:

Det vi kan gjøre er å finne fram gode ting. Bra ting.

Om dagen i dag. Om partneren. Om oss selv.

Det hjelper.

 

I møte med andre

Det hjelper på hvordan vi føler oss, og det hjelper på hvordan vi møter andre. For løfter vi hodet, retter opp ryggen og føler oss bra, vil vi møte andre på en god måte. Og vi blir møtt på en god måte. Den gode spiralen er i gang.

Prøv:

Ta en liten pause nå.

Pust godt inn.

Slipp luften sakte ut.

Gjør det to ganger til.

Ble det litt roligere inne i deg?

 

Så tenker du på en god ting. Hva som helst.

En god opplevelse. Et barn. Kjæresten. Et godt måltid.

La tanken slippe ordentlig til. Kjenn på den.

På lukt. Smak. Farge.

Hva er det som gjør deg glad når du tenker på det.

Hvordan kjennes den følelsen?

 

Skal du møte noen snart? Kjenn på en god følelse. Den du øvde på nettopp, eller en annen. La den få plass inne i deg. Gi deg litt tid til det. Når du er klar, går du i det planlagte møtet.