Tilstedeværelse

UVENTET BESØK

 

Jeg satt og snakket i telefonen med min eldste datter da min mann gjorde meg oppmerksom på at det skjedde noe utenfor kjøkkenvinduet på hytta. Litt uhøflig å avbryte midt i en samtale, kanskje, men jeg skjønte at det var noe spesielt.

Det var det. Et ekorn sto og dro ansiktet av en ugle (!) jeg har laget sammen med jentene mine. Vi ble stående å se på et øyeblikk før min mann ble beordret til å fortsette samtalen med datteren vår. Selv løp jeg etter kamera. Noe som dette kom vi ikke til å se igjen.

Jeg listet meg ut på verandaen, smøg meg rundt hjørnet og fikk tatt noen blinkskudd, om jeg så skal si det selv. Ekornet var så opptatt av oppgaven at jeg fikk knipset masse bilder. Etter en stund innså ekornet at den ikke fikk med mer og hoppet ned.

Da fikk den øye på noe annet. Litt lengre bort på tomta har jeg laget et rede for kongler. Ja, du leste riktig. Et høyst unyttig prosjekt, og barnebarnet mitt ble lei av byggingen etter bare femten minutter.

I alle fall. Veggene i redet er bundet sammen av nokså tykk naturtråd. Kokos, tror jeg. Kjøpt på Panduras hobbybutikk. Denne tråden ville ekornet også ha med. Dermed hoppet den dit. Jeg gikk på sokkelesten på verandaen som ligger på motsatt side av hytta og fikk noen bilder til. Før vi ble oppdaget. Da stakk den.

 

Mor Ugle har tydeligvis noe Ekorn-rakkeren trenger.
Litt jobb…
Hva er nok?

 

 

Ingenting å si på innsatsen.
Der var det nok.

 

 

 

Stikker nå
Det er visst noe der borte også!
Hm…en snarvei der, ja.
Koglehuset til Samson og Munun er bundet godt sammen, ja. Dette satt visst hardt fast…
Oisann! Det er visst noen som ser meg!
Best å komme seg unna i en faderlig fart.