Sinnsro

DET ER HELT OK Å VÆRE ALENE

Jeg har lyst til å komme med en liten ytring om det å være alene. Å være alene betyr ikke nødvendigvis at du er ensom.

Vi mennesker har det samme sett av følelser inne i oss. Det gjør oss like samtidig som vi er unike og helt forskjellige. Vi kan benytte oss av våre sanser, våre følelser og vår intelligens til å sette oss inn i hvordan andre har det. Vi kan strekke oss etter å forstå hverandre. Jeg er et familiemenenske. Gift. Mange barn. Mange søsken. Det trives jeg med og det er jeg takknemlig for.

Samtidig har jeg et grunnleggende behov for å være alene fra tid til annen. Alt etter omstendighetene vil jeg være mye eller lite alene. Jeg er skrudd sammen slik at jeg godt kan snakke med andre om det jeg tenker og det jeg føler, men når jeg skal ta beslutninger leter jeg inne i meg selv. Da må jeg ha ro.

For meg er det altså et bevisst valg. Jeg oppsøker stillhet, ro og en form for ensomhet som gir rom for å bevege meg ned i dypere lag av meg selv. Var jeg ensom ville jeg lengte, lete, være urolig. Rastløs. Slik er det ikke. Mellom skriveøkter, fysisk utfoldelse og refleksjon mediterer jeg. Jeg møter meg selv i vennlighet. Det åpner for kontakt med den delen av hjernen som er assosiert med åpenhet, empati, fleksibel tenkning og kreativitet. Dette gjør meg i neste omgang rausere – mer åpen og fleksibel i møte med andre.

Å VÆRE SINGEL ER OK

Det er ikke slik for alle. Noen har mer enn nok i hverdagen med å takle dagliglivets krav. Det kan være ulike årsaksforklaringer, men det som er felles er at når man er voksen, forventer omgivelsene at man finner seg en partner. Å være singel i voksen alder er fortsatt klebret til en form for stigma. Single har ofte behov for å forsvare sitt singelliv av den grunn, og jages – innefra eller av omgivelsene – til stadig å være på søk etter en partner.

Det bør være et tankekors for alle oss som er rundt dem. Og mon tro om ikke alle kunne ha godt av å være litt alene noen ganger?

Jeg anbefaler drøye fire minutter med videoen HOW TO BE ALONE


6 Comments

  • tone idun bolstad

    Jeg er veldig enig med deg. Man hører sin egen stemme best når man er alene. Og da er det lettere å kontakte andre etterpå. Men det er et gammelt ord som sier: «Menneske er menneskets glede», og det får vi vel heller ikke glemme.

    • Unni

      Takk for kommentar Tone Idun (hyggelig å kunne bruke det navnet, foresten). Du sier det på en god måte: «Å høre sin egen stemme». Og vi er også enige om at det er i møte med andre vi har den dypeste glede:-)

  • Ann-Rita Danielsen Hol

    Jeg har vært alene i over 11 år nå, Og jeg elsker det. Jeg var så takknemlig for å bli alene etter mange år med forskjellige dyfunksjonelle forhold.
    Idag kunne jeg ikke forestilt meg å være nødt til å forholde meg til en partner.
    Men jeg har et godt og sterkt nettverk av venninner, slekt og venner. Uten mitt nettverk hadde jeg blitt ensom. Men jeg har vel alltid hatt et behov for å være alene fordi jeg er så overaktiv når jeg er aktiv. Jeg har behov for å «kjøle ned og lade opp» batteriene.
    Og jeg må si meg enig med deg, Unni, det har vært endel forundring rundt hvorfor jeg ikke har funnet meg en ny partner.

    • Unni

      Takk for kommentar, Ann-Rita. Det er så mange grunner for å være alene. Og for å være sammen. Du bekrefter i hvert fall at det er en del (unødig) undring over hvorfor du vil være alene.

    • Unni

      Hei og takk for en svært hyggelig respons. Så fint at du «snublet inn» i Ordspinneriet. Du er hjertelig velkommen! Jeg skriver innelegg fast hver onsdag morgen (om ikke det blir umulig) og ellers når jeg har noe på hjertet. Så fint at du abonnerer på RSS. Du er også velkommen til å sjekke ut http://www.facebook.com/ordspinneriet. Håper du fortsetter å finne noe du liker:-)