Besluttsomhet,  Livsglede,  Optimisme,  Selvledelse

HOPP I DET OG SVØM

Alle har noe de gruer seg for. Jeg har nylig gått gjennom noen skikkelig ekle dager. Jeg har jobbet og jobbet fram mot skrivekurset Ordspinneriet skal ha kommende helg og i den forbindelse har markedsføring vært helt nødvendig.

Dette har jeg laget en plan for. Jeg er kanskje i overkant glad i å planlegge. Liker å ha oversikt. Vite at ting blir gjort. Krysse av «ok». Jeg har tenkt og fundert på hva som skal synliggjøres hvor. Når det ene skal gjøres og når timingen er riktig timing for det neste. Det har blant annet innebært koordinering i forhold til to ulike samarbeidspartnere, en i nabobyen i nord og en i nabobyen i sør. Mye logistikk. Det har gått helt fint. Det er ikke det jeg har gruet meg til.

Skummelt og nakent

Selve kurset har jeg stor tro på og jeg elsker å holde kurs, så jeg gruer meg ikke det minste til akkurat det heller. Jeg bare gleder meg. Det skjer så mye spennende i et rom når flere er samlet rundt noe de er interessert i. Det var biten med å få oppslag i avisa som var skummelt for meg. Jeg har spurt meg selv hva som har gjort det så skummelt og har kommet til at det har å gjøre med at Ordspinneriet i sin helhet er min baby. Mitt produkt. Det så å si ER meg.

I flere av mine tidligere jobber har jeg hatt ansvar for å få «napp» hos avisene uten å grue meg det spor. Forskjellen er rett og slett, tror jeg, at mens jeg tidligere har markedsført en organisasjon har jeg nå markedsført meg selv. Dermed ble det skummelt. Nakent, rett og slett.

Jeg kunne ha spart meg all den gruinga, for det hele har vist seg å bli bare hyggelig. Morsomt, til og med.

Det ble jo bare hyggelig

Det første som skjedde, var at lokalavisa Gjengangeren tok kontakt ganske tidlig dagen etter at jeg hadde sendt pressmeldingen. De ville gjerne skrive og de ville gi skrivekurset plass i lørdagsavisa! Jeg hadde rett og slett ikke regnet med at det skulle gå så greit, og ble både overrasket og glad. Møtet med journalisten ble rett og slett hyggelig!

Dagen etter kunne jeg se meg selv og Maria som jeg samarbeider med på headingen på første siden OG på en dobbeltside inni! De første hyggelige sms’ene begynte å komme. Senere har det blitt hurra og heia på så mange måter og fra så mange at jeg ikke har sjanse til å holde styr på det. Gjennom responsen jeg har fått, kjenner jeg glede piple inn alle steder. Det strømmer på. Jeg kjenner at det jeg gjør betyr noe for andre. Mange har tro på det jeg holder på med og ønsker å bli med på kurs. Andre skal ikke delta, men ønsker lykke til. Heier meg fram. Det er kjempestas! Hadde jeg ikke turt å gjøre dette, ville jeg vært alle heiaropene foruten.

I dag møtte vi avis nummer to: Tønsbergs Blad vil også skrive om dette. Journalisten var kjempetent. Hun synes dette var spennende og gøy å skrive om. Jeg gleder meg til å se hva hun har fått ut av det.

Ordspinneriet som støttespiller i hverdagen

Noe annet har blitt klart for meg i løpet av disse få og hektiske dagene som har gått siden jeg sendte ut pressemeldingen: Ordspinneriet bærer fram en idé, en tenkemåte. Når jeg sier: «Alle kan gjøre hverdagen litt bedre for seg selv og for andre» kjenner mange seg igjen. De leser bloggen min og finner noe i den. De følger Ordspinneriet på Facebook og finner noe der som inspirere i den retning de allerede har valgt å gå. Senest i dag fikk jeg en melding om det. ”Jeg får mange aha-opplevelser” sto det. Folk vil ta tak i seg selv. De vil ha det bedre. De vil bidra til at andre får en bedre hverdag.

Nå har jeg altså kastet meg uti og kjenner at jeg flyter. Med strømmen. Den veien jeg vil. Det vil jeg kose meg skikkelig med.  Frykten har mistet grepet. Nå kan GØYEN begynne.  Man må rett og slett bare hoppe i det for å kunne svømme. Det blir tidsnok tid for å kravle seg opp på land, eller?

Bildet har jeg tatt i Marstrand på Bohuslänkysten i Sverige.