Skrivekurs

SANNHET

 

I planleggingen av skrivekurset vi skal ha sammen lørdag 13. oktober kom Maria og jeg fram til at vi best får fram det vi ønsker å formidle under tittelen «Sannhet».

«Sannhet» sa Maria «er for meg det som er helt usminka. Det som ikke er tilgjort. Det er når ikke noe er lagt til og ikke noe er trukket fra».

«Derfor» sa hun videre «er jeg så glad for at vi snakker om sansene våre. Det er gjennom å bruke sansene vi får en følsomhet for det som er. Da får vi ordentlig tak i det.»

Hun er opptatt av det som er sant i hverdagen også. I å finne nerven i det. Innen kunst for eksempel.  Og i det skrevne ord. Blogger kan være veldig ærlige.

For ærlige, vil noen si. Da tenker jeg at «det vet vi jo ikke». Vi kan ikke vite hva som er sant og ærlig for andre. Vi blir berørt, det gjør vi. Det kan vekke ubehag om det vi leser oppleves for privat. Den avveiningen kan det vel hende at flere burde ta. Det er stor forskjell på å være personlig og privat.

Jeg synes Maria satte ord på «sannhet» på en fin måte. Jeg tenker også at det umiddelbare er det sanne. Det vi kjenner der og da. Vi vet jo at det ikke alltid er lurt å si alt vi føler uten å tenke oss om. På samme måte skal vi nok bearbeide det vi skriver før andre får lese det, men vi kan skrive til oss selv på mange måter. Det er blant de tingene vi skal snakke om og gjøre på kurset.

Vi skal kjenne litt på hvem vi er. På hva vi vil si. På hva vi vil skrive. På hvordan vi vil gjøre det.

Prosessen åpner opp for å møte seg selv på en ærlig måte og om man ønsker kan man dele noen av tankene med andre kursdeltakere. Eller oss kursholdere. Vil man ha ting for seg selv gjør man det. Det viktige er å møte seg selv i sannhet. Da vil man lettere leve på den måten man selv vil.