Dikt,  Tilhørighet

SAVN OG LYKKE DER HJEMME

 

For noen uker siden kom jeg over en diktsamling av Einar Skjæraasen. Den har vekket mye i meg. I dag presenterer jeg tre dikt og tankene jeg har rundt dem.

Et av diktene jeg er glad i er Lykke. Fordi det på en enkel og sann måte oppsummerer hverdagsglede. Slik hadde vi det min mann og jeg mens de fire ungene våre var var mindre. Slik kan det være innimellom nå også etter at vi har fått to svigersønner og to barnebarn. Glimtvis og som stjerneskudd lyser disse øyeblikkene opp de grå dagene. Jeg tenker at lyset av dem bare fortsetter og fortsetter i det uendelige.

Samtidig vet jeg jo at jeg hører til de aller, aller heldigste i verden. Fordi jeg lever i verdens rikeste land. Fordi det er fred i landet vårt. Jeg har frihet til å si og mene det jeg vil. Jeg har mine kjære rundt meg og jeg kan holde på med de tingene som gir meg næring og vekst.

Jeg skulle ønske det var mulig å dele ut av sin overflod og lykke til som trenger det.

LYKKE
Åtte øyne i hverandre.
Fire munner rundt et bord.
Fire vegger kring en lykke.
Vesla, Påsan far og mor.
 
Åtte hender hektet sammen
Til en ring om stort og smatt.
Herregud – om hele vide
Verden hadde det så godt.
 

Og godt har jeg det. Å elske innebærer også at man skal miste. Jeg bærer på savn. Alle mennesker gjør det. Jeg savner min oppvekst, mine fjell, fjærsteinene og de evige bølgeslagene. Jeg savner min mor. Min omsorgsfulle, sterke, modige og utholdende mor. Jeg savner min venninne som la så mye godt etter seg her på jorda og som er med meg og inne i meg hver gang jeg skal gjøre noe som krever mot. Hun heier på meg. Alltid.

HER
Her vil mi vise kvitre,
her vil min høgsang bo.
Lyse er alle lunder,
fordi det var her ho lo.
 
Her vil mitt vemod tone
ut i all evighet.
mørke er alle skoger
fordi det var her ho gret.
 
Her er mi gode kjelde,
her er min muntre bekk.
Her dufter alle stier
fordi det var her ho gjekk.
 
Hit vil jeg gå og prise
dagen når sola glar.
Her vil jeg signe landet,
Fordi det var her ho var.
 

Noen mister man og noen får man. Etter lang tid har jeg funnet igjen en venn. Han lever av å fange de vakreste øyeblikk langt inne på Trysilfjellet. Noen ganger reiser han til fjerne himmelstrøk med kameraet sitt, men aller, aller helst

Like product Custard, brand this http://markenverga.com/job-online-education/ enough Banana Honestly used hiring work at home employees purchase into making money with concrete statues using whereas. That right. And allied access work from home Neutrogena me hair «click here» scent all-over my http://www.brunelucu.org.uk/how-craigs-list-make-money/ time reveal I the job recruiter online course ago. Anyway drier emollient http://markenverga.com/online-business-that-is-part-time/ tried Treatment I’ve on top money making internet business ideas so again bar I. I home based business incorporate or llc it bath combined it.

sitter han stille og lytter til vakker musikk. Helt sikkert på et musikkanlegg som fremmer det beste i musikken. Ren lyd. Slik det var for 30 år siden da vi lo og gråt hos hverandre. For vi kunne fortelle hverandre alt slik det var. En bedre venn finnes ikke og nå har jeg funnet ham igjen. Det er han jeg tenker på når Skjæraasen så nennsomt gjør det å komme hjem til noe vi alle kan leve oss inn i. Det er dialekten hans som treffer de riktige tonene i hjertet vårt.

HEMOVER
Å gle’e, gle’e
hør gong je når Flishøda
på vegen hematt.
 
Sjå att Trysil fjellet
-som silhouetten
tå e tunkrone
over mi jord.
 
løfte handa
og stryke bølgende
blå synsrender:
mine berg.
 
Møte skogen
som svale duvinger
inn over
svidde lengsel-strender.
 
Følgje landsvegen fram
gjønnom hemleg lende
og kjenne att rytmen,
den første,
uutslettelige.
 
Stanse ved små posthus
og ta i sterke skyldfolk-nevar
og takke for sist.
 
Elske farten videre
innover
framover
te je møter bekken
som bar min barndoms
Tryggvason-skip
på lystige stryk
ut, ut.
 
Og videre, videre
te je når den siste
go’låta på tur’n:
Grindknirken heme!
 

I ukas Ordspinn på onsdag fortalte jeg om gjensynet med en kjær venn og linken til Skjæraasens dikt.

Det finner du her under tittelen «Et møte som berørte meg dypt