Lykkehjulet

NÅR LIVET BYR OPP TIL DANS

Noen ganger bare klaffer alt og det føles som om livet har budt opp til dans. Da er ikke jeg den som takker nei.

Mandag denne uke møtte jeg Myriam. Vi har hatt kontakt på Facebook en stund og delt hverandres saker. For slik er dette mediet på sitt beste: Vi løfter hverandre opp og vi løfter hverandre fram. Jeg er i stemning til å si at jeg elsker dette!

Artig nok satt jeg i bilen på vei til dette møtet og lyttet til et intervju med Kathrine Aspaas, forfatteren av boka «Rausheten tid» og hele Norges bevis på at man kan snu fra misunnelse til raushet. Hun brukte nettopp Facebook som eksempel for å vise at på denne pip-åpne arenaen er det en kultur for å heie hverandre fram. På Facebook finnes det ikke noen «tommel ned» – knapp. Bare «tommel opp». Det liker jeg.

Noen ganger oppstår en fruktbar kontakt. Slik var det altså med meg og Myriam. Å ha hatt kontakt med henne på Facebook gjorde terskelen lavere for meg når jeg ringte og ba om et møte. Myriam er forlegger og jeg drømmer om å skrive en bok.

Myriam H. Bjerkli er forlegger, redaktør og konsulent i LIV Forlag
Myriam H. Bjerkli er forlegger, redaktør og konsulent i LIV Forlag (foto Unni Eriksen)

Møte med forlaget

Mandag formiddag satt jeg altså i bilen og lot meg varme av Kathrine Aspaas’ ord om raushet.  Det kunne ikke passet bedre. Jeg var på vei fra Horten til Larvik for å møte Myriam H. Bjerkli i LIV Forlag for å presentere mine ideer til en bok. En bok der nettopp raushet, vennlighet og inkludering er sentralt. Vi hadde snakket sammen på telefon og var enige om at ideen var god, men likevel var jeg spent. Jeg har aldri planlagt å skrive bok før. Hadde jeg forberedt meg nok? Hva ville hun si om prosjektet når alt kom til alt?

Hun sa JA! Hun har tro på dette! Jeg skal skrive en bok!

Og jeg danser. Inni meg danser jeg. Jeg ler og danser. Feirer! Jeg skriver dette på mandag kveld, i rus og pur glede.  Midt inne i en følelse jeg ønsker skal vare og vare, jeg vil  bade i den. Yr av glede har jeg sendt meldinger til familier og venner, jeg har delt på Facebook og har allerede fått respons fra folk som vil bidra i prosjektet, som vil være med. Fantastisk! Det tikker inn på mail og i meldefeltet på Facebook. De har tips om hvem jeg bør intervjue og skrive om.

Bok om kvinner som løfter andre fram

Jeg skal skrive en bok om kvinner. Om kvinner som bidrar positivt i lokalsamfunnet der jeg bor. Kvinner som bidrar til andres vekst og utvikling. Kvinner som med raushet og vennlighet inkluderer andre. Dette er verdier jeg selv vedsetter høyt. Jeg vil gjennom disse kvinnene vise hvordan disse usynlige verdiene kommer til uttrykk. Synliggjøre nytten samfunnet har av kvinner som dette.

Myriam og jeg har blitt enige om hvor det er lurt å starte, og om en tidsplan. Sånt liker jeg! Jeg elsker planfasen i et prosjekt (det ble mye «elsker» nå, hele to ganger i samme innlegg, men som sagt – jeg er litt «høy» i dag), jeg kjenner på en gnist og at jeg har guts til å gå i gang. Jeg vet at jeg har utholdenhet til å komme i mål når det gjelder. Jeg elsker (nå igjen!) å lete og grave og spørre.

En liten «fiesta» før alvoret setter inn

Dette skal bli moro! Sikkert strevsomt også, men det hører med, tenker jeg. Det er også en økonomisk risiko med dette, men jeg har erfaring fra andre prosjekter som har startet på null og vokst seg livskraftig, så jeg sikker på at dette ordner seg. Veien blir til mens man går. Så tenker jeg videre at dette ikke er et ensomt prosjekt. Jeg har Myriam. Jeg har familien som støtter meg. Venner. De som allerede nå har begynt å tipse om intervjuobjekter. Jeg tror at jeg ved å involvere andre og lytte til dem finner ut av ting etter hvert.

I dag skal jeg bare feire bitte litte granne til, så er det å få unna litt arbeid som ligger og venter. Tidlig onsdag morgen, omtrent når «Ordspinn på onsdag» tikker ut på websiden min, sitter jeg på fly til Malaga i Spania. Der skal jeg feste litt til, en liten «fiesta», så tenker jeg at det nysådde frøet til bokprosjektet «Kvinner er kvinner best» vil strekke seg livskraftig mot sola og være klar til å plantes ut når jeg kommer tilbake i februar.

Forpliktelse og heiarop

Det er grobunn for dette prosjektet. Det er jeg sikker på. Om du lurer på hvorfor jeg deler dette så tidlig er det rett og slett fordi jeg som coach vet at man har større mulighet for å lykkes om man forplikter seg. Når jeg har sagt dette høyt er det ingen vei tilbake for meg. Så er det også slik at når jeg deler med folk som vil meg vel, og med de som vil det samme som meg, får jeg såkalte «heiarop» samtidig.

Og fordi alt som deles blir større.

Foto: Kjellaug Breian Langø

 


6 Comments

  • Cecilie

    Du får MASSE heiarop fra meg også! Lykke lykke til! Og trenger du et lite «puff» innimellom, kan jeg anbefale «Flourish» av Martin Seligman, for jeg skjønner jo du har lest andre bøker av han :)! Klem fra ei du aldri har møtt men som følger litt med på hva du gjør :). Må du møte masse velvilje og finne utrolig mye «guts» i deg sjøl til dette prosjektet!

    • Unni

      Hei Cecilie. Tusen takk for lykkeønskninger, heiarop og boktips. Et puff kan man nok alltids trenge, og bare å vite at du og andre som følger litt med kjenner dere igjen og leser det samme som meg er godt å ha med i ryggsekken:-).

  • Kaja Tomter

    Forstår utmerket at du bruker begrepet ELSKE når du forteller om dette – det er jo nettopp kjærlighet dette handler om; å drive seg selv framover i godhetens tjeneste!

    Lykke, lykke, lykke til ønskes deg fra Kaja.

    • Unni

      Det var en fantastisk hyggelig kommentar, Kaja. Tusen takk. Og du har rett – det handler om å drive seg selv framover, og ja, jeg ønsker faktisk å gjøre noe som er bra. Jeg tenker at det er så altfor mye som handler om det motsatte, så her er jeg – og prøver så godt jeg kan – å bidra i retning av det som bygger opp. Det at du og andre bidrar med kommentar, oppmuntring og faktisk leser det jeg skriver hjelper på. Og bokprosjektet kjenner jeg det både skal bli spennende og godt å jobbe med. Tenk så flotte damer jeg skal få møte!!!