Ordspinn

INN FOR LANDING

FOR ET HALVT ÅR SIDEN HADDE JEG MANGE TANKER I HODET SOM IKKE GA MEG RAST ELLER RO. DET KJENTES UT SOM OM ET UKJENT ANTALL BALLER RULLET RUNDT UTEN Å FINNE PLASSEN SIN. I JULI STARTET JEG EN SKIKKELIG RYDDESJAU. I LØPET FERIEN JEG HADDE I JANUAR KUNNE JEG ENDELIG GÅ INN FOR LANDING.

Det var i løpet av en liten spasertur på søndag jeg kjente det. Vandringen gikk langs en delvis gjenfrosset fjord i nabobyen. Tankene tok den veien de ville uten at jeg trengte bry meg. En etter en skled de inn i sine rom og plutselig kjente jeg at alt var på plass. Den opplevelsen fikk jeg behov for å feste på papir og slo meg ned på en trang og livlig kaffebar.

I løpet av en vandring langs bryggekanten i nabobyen falt tankene til ro
Mens jeg vandret  bryggelangs kjente jeg at tankene falt til ro.

I motsetning til hvordan det var et par dager tidligere, kunne jeg forstå det som ble sagt over bordene rundt meg. Ikke at det angikk meg eller at jeg hørte etter. Klirringen av kaffekopper, praten som surret over bordene og stampingen av et-eller-annet baristaen drev med bak disken gjorde at jeg kunne beholde en liten rest av feriefølelsen mens jeg tok et raskt tilbakeblikk.

Nettside

For meg startet et viktig byggeprosjekt i fjor sommer. Da fikk jeg endelig på plass rammen til nettsiden min. Jeg hadde blogget jevnt og trutt en god stund på en mer rufsete nettside. Det hadde i og for seg fungert ok, men jeg ønsket meg en side som hadde flere muligheter og som hadde design jeg kunne være stolt av (takk til Camilla).

I juli kunne jeg famlende begynne å legge ut bilder og blogginnlegg. Lage og forkaste «menyen» på toppen av siden. Prøve og feile.

Bloggen

Da jeg i 2010 startet å blogge var jeg usikker på hvor det skulle bringe meg. Jeg hadde en vag følelse om at det var verdt et forsøk, for det jeg først og fremst ville var å tvinge meg selv til å skrive mer og til å skrive bedre. Etter hvert som  en større trygghet på mediet vokste fram, fikk jeg lyst til å forme innleggene annerledes og nå lenger ut enn jeg først hadde tenkt. Nettsiden slik den framsto i fjor sommer ga meg sjansen til det.

Skrivekurs
Utpå høsten var det duket for å presentere det jeg håper kan bli en av bærebjelkene i Ordspinneriet: Skrivekursene. Det var med skrekkblandet fryd jeg trykket på «publiser» – knappen som sender ut mine blogginnlegg og sider. Hvordan ville dette bli mottatt? Ville jeg få deltakere på kursene? Og ville de bli fornøyd?

På en fortauskafé i Milano fløt tankene fritt...
På en fortauskafé i Milano fløt tankene fritt…

Nå ligger høsten bak meg som er varmt minne. Deltakelsen på helgekursene var akseptable og tilbakemeldingene fra de som deltok var gode. Mandag denne uka satte jeg punktum for nettkurset som startet sent på høsten. Deltakelsen der er jeg mer enn godt fornøyd med, og de som fullførte er strålende fornøyd. Med seg selv. De har – riktignok med drahjelp fra meg – løftet seg fra tvil til tro, fra usikkerhet til optimisme.

Samtidig har de bidratt til at jeg har kunnet gå samme vei: Tvil – tro. Usikkerhet – optimisme. Deres besvarelser har løftet meg himmelhøyt! Jeg tror på det jeg driver med nå, og er sikker på at Ordspinneriets skrivekurs kan få folk i gang med å skrive.

Bok

Det er mer som har rullet på plass. I dag har jeg hentet fram Bok-ballen. Den var først nokså gjennomsiktig, men etter noen timer fikk den en litt mer gyllen lød. Den skal nok skinne i mange farger før våren er omme. Bak meg og ved siden av meg har jeg forleggeren, min forlegger. Myriam. Allerede mandag denne uka pirket hun meg vennlig, men bestemt i siden. Hun vet hva som skal til. Det er godt. Jeg er ikke alene.

Arbeidsfelleskap

Til uka er jeg installert i herlige lokaler inne på Karljohansvern. Der skal jeg jobbe et par dager i uka. Det gir bedre mulighet for å samarbeide med andre om enkelte prosjekter og det gleder jeg meg til. Spennende saker er plottet inn i kalenderen. Det kommer jeg tilbake til. Alt til sin tid.

Det er slik det føles når man leker med en ball av gangen.

På fredag slipper jeg til KAJA TOMTER her på bloggen som gjesteskribent. Hun har deltatt på Ordspinneriets skrivekurs på nett. I innlegget skriver hun om sine drømmer og forteller litt om hva kurset har betydd for henne. Les også hva hun har skrevet i kommentarfeltet på siden om nettkurs:  www.ordspinneriet.no/nettkurs