Besluttsomhet,  Ordspinn,  Selvledelse

NÅR DET VIRKELIG GJELDER

Noen ganger i livet kjenner vi at denne dagen, det er den som gjelder! Det er den vi har strukket og tøyd oss mot. Den vi har slitt for. Målet er innen rekkevidde – alt MÅ klaffe. Den kan bestå av de beste og viktigste øyeblikkene i vårt liv. Det er den dagen vi for alt i verden ikke må bli syke.

Og så er det nettopp det som skjer. Hva gjør vi da?

Vi står han av

Vi biter tennene sammen og ”står han av” som vi sier i Nord Norge. En slik dag hadde jeg på fredag.

Fredag 8. mars var dagen for lansering av bokprosjektet. Mitt bokprosjekt. Vårt bokprosjekt. Jeg hadde jobbet og jobbet og planlagt og lagt til rette og skrevet pressemelding og hengt opp papirstrimler over inngangen og laget innledning og snakket på telefon med de som skulle komme og sendt de mailene jeg skulle og satt opp stoler og laget plakater og flyers og bedt inn og nettverket og gjort de intervjuene jeg skulle og snakket med forleggeren og med fotografen og med døtrene mine og samarbeidspartnere og gjort ferdig forslag til omslag og spist og sovet og trent og…jeg vet ikke hva mer jeg hadde gjort.

Så smalt det.

Fokus!

Dagen før måtte jeg bare innse: Migrenen er i anmarsj. Hva kan jeg gjøre med det? Få en akuttime hos akupunktøren, redusere det som står igjen til et minimum, snakke minst mulig og holde senga.

Etter 18 timer i ro hadde jeg tre timer til det braket løs. En dusj. En halv, tørr brødskive. Litt vann. Dundringen i hodet var dempet. Kvalmen var økende. Hold fokus.

Det gikk som det skulle

Under det to timer lange (korte?) arrangementet der boka ble lansert og et mini-skrivekurs ble holdt, kan jeg ikke huske smerten. Ikke ordene. Ikke hva jeg følte. Det jeg vet er at det gikk som det skulle.

Nå, i ettertid, kan jeg oppsummere med vellykket arrangement, presseoppslag, masse tips på mail, hyggelig respons fra samarbeidspartnere, familie og venner. Jeg er der jeg planla å være.

Hva er grunnen til at jeg skriver om dette?

Få til vårt innerste ønske

Fordi jeg tror vi alle har i oss evnen til å få til det vi innerst inne ønsker oss. Da hender det at vi forstrekker oss, for så å samle oss igjen og etter det er vi utvidet. Vi har gått gjennom en ønsket og villet endring, men den kommer ikke av seg selv. Smerten kan komme på forskjellig måte, og slett ikke bare når vi er klare for å ta den.

Noen ganger bare MÅ vi.

Jeg gjorde det på fredag. Jeg sto i det, gjorde det jeg skulle – med fullt trøkk.

Etterpå lå jeg i halvannet døgn til, så ga det seg.

Grensesteinen er flyttet

Jeg bølger i etterdønningene av alle de ulike opplevelsene som var i det kaoset som oppsto – og elsker det!  I morgen, eller i hvert fall til uka, er alt som før. Da har det jeg har oppnådd blitt en del av hverdagen.

Da skal jeg strekke meg mot neste mål.

Bilde: Wickimedia commons.
Om bokprosjektet: Kvinnesolidaritet
Medieoppslag: Ordspinneriet på Facebook