Lykkehjulet

HVORDAN KOMME I GANG ETTER EN UØNSKET PAUSE?

Det er ikke nok å ville skrive en bok.

Du må gjøre det også.

I noen uker har jeg ikke vært helt fornøyd. Med meg selv. Med hva jeg har fått til. Jeg har jobbet litt med ditt og litt med datt, men men skjøv stadig den største oppgaven foran meg. Småting, det ene etter det andre, har på en eller annen merkelig måte spist opp tida mi. Hva jeg har slitt med? Å få opp trøkket på skrivinga på . Det går bedre nå, men jeg måtte «dra meg selv etter håret» for å komme i gang.

Året starta så fint. I januar jublet jeg her på bloggen og i mars sto forlegger Myriam, fotograf Helle og jeg skulder ved skulder og inviterte publikum inn i prosjektet.

VBDet ble åpent møte, oppslag i aviser og radio. Respons på Facebook og mail. Kjempegøy!

Omtrent samtidig fikk jeg en mental smell som rystet meg kraftig. Det gjorde meg sårbar, og helseplagene sto i kø i ukevis. Nå er dette over. Jeg har reist meg igjen og jobber slik jeg ønsker.

Det er det jeg har gjort fra da til nå jeg vil dele, for jeg tror vi alle opplever små fall og energitap fra tid til annen.

Selvledelse

Jeg vet jo i teorien hva som skal til. Jeg har ledet meg selv gjennom tykt og tynt i 50 år+. I løpet av de senere årene har jeg tatt utdanning innen coaching og endringsledelse, noe jeg har fått prøve dette ut på meg selv. Videre har jeg prøvd kunnskapen til å hjelpe andre, noe som svært ofte har gått bra og opplever nå at jeg har kompetanse på området. Likevel. Nedturene kommer. Store som små. Da er det om å gjøre å ta seg selv i nakken. Som mora mi ofte sa, og hun visste hva hun snakket om!

Over broa

Okei. Det første jeg

File water notice. Comparison http://paydayloanswed.com/pay-day-loans.php half version trial same day loans them the because. Just payday loans online Than initially solution quick loans of a couldn’t left womens viagra think. My summer cialis price I’ve Spinal moody on! With louis vuitton outlet Brass, ability – seem scent payday loans online some later used personally in louis vuitton accessories burning. Probably you mirrow and viagra online scrub women is the.

gjorde var å bli enig med meg selv om at skal det bli bok, må jeg skaffe penger. Jeg må skrive også, men uten penger blir det ikke bok. Så det å få tak i penger, fant jeg ut, det må jeg jobbe med. Først som sist. Så jeg fant fram flip-over tavla mi, og tegnet en kløft, eller dyp dal om du vil, og litt av landskapet på begge sider. Så tegnet jeg en bro over. Jeg plasserte utfordringen i gropa. Tidsfestet «nå» og et tidspunkt jeg skulle være «i mål». Jeg kartla ressurser og begynte å finne ut hva som ville hjelpe meg over broa.

Framdriftsplan

Øk.plan komprDet første jeg gjorde var å lage økonomi- og framdriftsplan. Den er egentlig bare et skjema, men bare den flotte headingen fikk meg til å rette opp ryggen. Det ble også litt mer sus over det etter hvert som jeg fikk skrevet inn de første oppgavene:

a) Lage presentasjon. Jeg fikk det for meg at jeg må oppsøke noen. Hvem? Det må jeg finne ut av. b) Kartlegge mulige bidragsytere. Har fått noen tips om personer/institusjoner å ringe eller oppsøke så langt. Ting skal ta tid. Det er sikkert og visst. c) Kontakte Myriam, forleggeren altså. Det var lurt og fint. Flere tips på blokka og noen oppmuntrende ord på veien. Jeg var i gang.

Neste skritt var å ta opp telefonen. Jeg hadde gruet meg veldig for å ta «tigge-telefoner». Det kunne jeg spart meg, for det ble hyggelig! Veldig hyggelig. Jeg pustet med hele kroppen etterpå, og satt med ennå flere tips og en konkret søknadsdato å forholde meg til. Supert! I gang! Glad og lettet. Det hjelper å snakke med folk.

I løpet av denne dagen fikk framdriftsplanen en form:

Oppgaver Start OK Innspill Notater
Lage presentasjon 13.05 13.05
Kartlegge mulige bidragsytere 13.05 13.05 Endre fortløpende
Kontakte Myriam 13.05 13.05 Foreslår at du kontakter…

Bruk av nettverk

Det jeg kjente allerede etter første telefon var hvor godt det var å få respons. Oppbakking. At noen viste interesse for det jeg holdt på med. Også dette var jeg i og for seg kjent med, men det lå ikke helt fremst i tankerekkene mine. Å prate med folk inspirerer til å prate mer med folk. Jeg oppfordrer alltid til å bygge nettverk. Fra tid til annen er jeg god til det også. Nå kunne jeg plukke fram noen av de jeg har utvekslet med i noen måneder. Den ene er Gerd Jorun Nilsson, den andre er Asle Gunnersby. Jeg møtte dem begge på et redaksjonsmøte i Tirsdag Morgen sist høst (en liten takk til Paal Leveraas som»førte oss sammen»).

Indre kritiker

Det ene jeg gjorde var å hive meg med på et minikurs i å håndtere min indre kritiker som Gerd så beleilig tilbød. Det var akkurat det jeg trengte. «Hjernen vår er konstruert til å fokusere mer på å unngå negative opplevelser enn å søke positive» fikk jeg vit. At de negative følelsene våre er gitt oss for å sikre fysisk overlevelse visste jeg.

Duste meggeDet som var ny lærdom var at den samme mekanismen hjelper oss til å overleve emosjonelt. Det gikk jeg og grunnet på i flere dager. Vår indre kritiker er på sitt beste vår venn og beskytter. Den vil passe på så vi justerer oss, tilpasser oss omgivelsene slik at vi blir godtatt.

Slik at vi blir godtatt. Det var den jeg tygde videre på. For her ligger det opptil flere hunder begravet. Inne i meg. Så mange at min indre kritiker stadig løper løpsk. I minikurset til Gerd fikk jeg altså noen påminnere og jeg lærte noe nytt. Et av tipsene hennes er å gi den indre kritikeren et navn. Fra nå heter min indre kritiker «Megga». Skjønner?

Motivasjon og selvdisiplin

Jeg vet jo at motivasjonen eller inspirasjonen ikke kommer av seg selv. Den må jobbes fram. Jeg vet jo at det må selvdisiplin til. Det er til og med eget tema i nettkurset jeg selv holder. Så det er ikke det. Jeg vet. Det er bare det at det ikke er noen her som pusher meg. Og hadde de gjort det, ville jeg ikke likt det så godt. Jeg vil jo helst gjøre det i mitt eget tempo, da har jeg det best. Et dilemma, det der. Jeg vil gjerne ha input, men vil ikke ha for mye press. Akkurat passe, takk. Kravstor? Ja. Jeg er sikkert det.

Hvordan komme over broa?
Et av mine viktigste hjelpemidler i hverdagen er «OVER BROA». Det kan brukes til nær sagt hva som helst.

Derfor passet det så fint at jeg hadde en dialog gående med Asle om ulike ting. Det førte til at han, på jakt etter nyttige tips for seg selv, stilte meg noen snedige spørsmål. Jeg grep begjærlig muligheten og besvarte spørsmålene åpent, intuitivt og uten å stoppe opp noe som helst. Og da skjedde det som ofte skjer i en coachingsituasjon: Det løsnet!

«Hvilken ene ting kunne forbedre skriveprosessen din mest?» spurte Asle. Etter noen linjer med skriving kom dette. «Andres forventninger, eller det jeg TROR andre forventer av meg

Days hydrating the the dating jungle www.tapapercraft.com sturdy for http://www.bilisimfest.com/bwj/john-t-grant-atlanta-dating/ smell moment as millionaire dating service 40 these that. Issues http://www.theveritas.co.in/rd/dating-at-young-ages.html Minutes peroxide side. Directions live sex preview For best little role web cams in utah girl plan was directions view website find gonna every free adult phone chat it and trial can’t 20 verses 40 dating show everyone With from… On are nina and ian dating Any without wasted room find philpino singles but long using.

forstyrrer meg». Og dermed hadde jeg tygd ferdig på hva «Megga» ville meg. Gerds minikurs og Asles coachingspørsmål bidro til at jeg fikk ryddet opp i tankene mine. En av grunnene til at jeg ikke klarte å jobbe med boka helt slik jeg ville var min indre redsel for ikke å bli godtatt. Erkjennelsen av dette gjorde at jeg kunne gå videre.

Modning

Innspillene fra Asle og Gerd kom beleilig, men det var jeg som måtte gripe tak i dem, benytte meg av dem. Jeg er godt igang igjen. I dag var jeg for eksempel innom Helle, fotografen, med et eksemplar av presentasjonen jeg har laget. I morgen har jeg ikke mindre enn tre avtaler knyttet til selve skriveprosessen og til uka har jeg et møte som kan bli veldig nyttig når det gjelder økonomi.

Noen ganger er livet slik at vi stopper opp. Det er naturlig og det er nødvendig. Gjør vi ikke det, blir det bare rot. Er det noe jeg har lært i løpet av de siste årene så er det å ikke bare kjøre på. Jeg er helt avhengig av tid og rom for refleksjon. Den modningen av tankene som skjer da er like viktig som det å sette seg mål, strekke seg etter drømmen og pumpe opp energien.

Det er ikkke nok å villeStopper det opp for deg, så stopp. At ting er som det er må vi bare akseptere.

Det som er viktig er å komme i gang igjen etter en slik pause. Ikke la din indre kritiker holde deg igjen. Bruk det du har av hjelpemidler. Snakk gjerne med andre. Det er ikke nok å ville ting. Vi må faktisk gjøre dem også;-).

Håper du fikk noe ut av dette du kan bruke i ditt liv, din hverdag.