Takknemlighet

NÅR DAGENE ER GRÅ

Ikke alle dager er like gode,

men vi kan finne noe godt i alle dager.

Dagen i dag er ikke så mye å skryte av. Det regner. Blygrå skyer henger som sotete gardiner over og rundt meg. Klamt og tett. Det hjelper ikke akkurat på. Inni meg er det like grått. Jeg er forkjølet. Matlei. Smågrinete er jeg også, og attpå til hadde jeg en riktig så vemmelig telefonsamtale litt tidligere i dag.

Kan det bli verre? Ja, det kan det. Jeg kunne sittet her med gips fra hofta og ned. For ikke å snakke om fra hofta og opp! Jeg kunne vært alene i verden, ikke bare litt misforstått. Jeg kunne…hva som helst, egentlig. Det kunne altså vært verre.

Sutrepave? Jeg?

Kan det bli bedre, da? Definitivt. Hva kan bli bedre? Mye. Været? Ikke noe å gjøre ved, men jeg har jo klær, for svarte! Jeg har bil også, så det lar seg gjøre å skaffe føda i dag også. Og en forkjølelse er vel lite å sutre over.Alle dager er ikke like gode

Apropos det – sutring altså – så du Per Fuggeli på TV i går? Og forrige dagen? Han ber oss slutte med den fordømte sutringen. Og det bør vi. Bør jeg. Det SKAL jeg. Jeg kan ikke sitte her med hodet under armen og armen i bind.

Vil jeg ha det sånn? Nei, takk.

Jeg har jo i grunnen mye å være takknemlig for. Når jeg tenker etter. Også jeg har noe mer enn forkjølelse å slite med, men jeg har lært meg mer om å leve med mine plager. Og øver på å leve etter den tanken. Det første jeg sier til meg selv da, er at mitt strev er ikke livstruende. Det neste er at jeg forstår situasjonen. Og ikke minst; jeg har familie rundt meg som forstår og støtter.

Hva er bra i dag?

Der ligger mye av nøkkelen til å finne det gode i denne dagen også. Til å sette farge på dagen i dag: Familien min. Mann, barn, barnebarn, søsken, nieser og nevøer. Fettere og kusiner. Du verden, så mange jeg har!!!

Jeg har venner, naboer, kollegaer. Jammen så dukket det opp både en og to og tre fargeklatter i tankene mine nå. Jeg har jo ikke bare hatt den ene telefonsamtalen i dag, den vanskelige. Jeg hadde en etter det som var kjempelett. Hyggelig. Morsom. Og jeg gleder meg til å fortsette samtalen i morgen!!!

Hva mer? Jo. Jeg har tak over hodet. Mat nok. Jeg har mitt eget arbeidsrom der jeg kan sitte og skrive meg ut av en sutre-tilstand jeg absolutt ikke har noe igjen for!

Varmen sitter i meg ennå

Og i går, du! I går var jeg i Moss. Midt på dagen! Er jeg ikke heldig? Jeg tok ferga og lyttet litt på alle de ulike samtalene som surret rundt meg. Utenfor vinduene skinte sola og bølgene danset. I Moss møtte jeg en venninne jeg har hatt i mer enn 30 år. Vi spiste nydelig lunsj og prata masse. Varmen etter det møtet sitter i meg ennå.

I grunnen her jeg det ikke så verst nå heller:-). Det går bedre og bedre. Nå skal jeg straks avslutte. Har et par arbeidsoppgaver som skal på plass, og når det er gjort er jeg klar for å møte familien. Spise. Sammen. Prate. Kose med barnebarn. Kjøre datteren min på trening.

Nå er jeg langt nok oppe:-). Håper du ble med oppover du også, og finner ennå mer å være glad for. Ha det fint:-).