Ytring

KONFIRMASJONEN – LANGT MER ENN EN FEST

Dette blogginnlegget er basert på talen jeg holdt på Bakkenteigen kulturhus i forbindelse med Humanistisk konfirmasjon i dag:
 

Kjære konfirmant!  Kjære alle sammen!

Denne dagen regner jeg med at dere har sett fram mot, kanskje med skrekkblandet fryd.  Det skjønner jeg. Konfirmasjonsdagen er en helt enestående dag – denne ene dagen i livet.

1TRADISJON

I alle kulturer, verden over, blir slike markeringer gjort rundt unge mennesker. Ja visst er dette konfirmantens dag, denne dagen er du, konfirmanten, i sentrum. Men man kan ikke være i sentrum om det ikke er noe rundt. Derfor er det altså alles dag i dag, selv om det er du  som er hovedperson.

De som er rundt deg er den nærmeste familien din. Mor og far, søsken, besteforeldre. Det er tanter og onkler. Gode venner.

Det er også naboer som med hilsen og nikk viser at de vet at i dag er det din tur. På skolen vet de det. Det har stått i avisa. En konfirmasjon er en begivenhet i ethvert lokalsamfunn.

2I påska var jeg på Bohusläns museum i Sverige – et par timers reise herfra. Der hadde de satt opp en fantastisk foto-utstilling av en dyktig og vel kjent svensk fotograf, Anders Ryman.

Han hadde vært til stede under utallige overgangsriter på mange ulike steder i verden. Utstillingen som var kalt «Livets steg» gjorde inntrykk på meg.

Både fordi jeg var fasinert over de flotte bildene i kjempestort format og fordi jeg synes fotografen hadde kommet så nær de han fortalte oss om, men ikke minst gjorde det inntrykk å se at til tross for de åpenbare forskjellene i kultur, var noe av hensikten med disse ritene, disse ritualene den samme verden over. Riter, eller ritualer er viktige tisdmarkører. De markerer et skille i tid.

3

Det skjer når et barn blir født. Når man går fra å være ung til å nærme seg voksen – slik du som er konfirmant nå gjør – og når man gifter seg, når man stifter familie. Disse ritualene binder oss sammen. De er en del av limet mellom oss. De forteller oss noe om hvem vi er og hvem vi hører til.

TILHØRIGHET

Og det å høre til er viktig. Det gjør at vi føler oss trygge. Jeg legger vekt på dette fordi vi vårt samfunn har så innmari stor valgmulighet. Vi kan velge bort en slik markering som dette om vi vil.

Jeg synes det er flott at du har valgt humanistisk konfirmasjon. Det har også tre av mine barn gjort.

4Tre ganger har jeg altså sittet i salen har med varmt hjerte og dugg på brillene slik dere som er konfirmant-foreldre nå gjør.

Den fjerde valgte å konfirmere seg i kirken, noe jeg er kjempestolt av at hun gjorde – hun tok et eget standpunkt – på tvers av det som var gjengs i vår familie. Men de valgte alle fire å konfirmere seg, og det er jeg glad for.

Det ga oss, min mann og meg, en mulighet å bli en del av denne tradisjonen i vår rolle som foreldre – som foresatte.

Ungdommene våre fikk være med i en konfirmantgruppe. De fikk bli en del av undervisningen, opplæringen. Seremonien her i dag. Og ikke minst den store famile- og venne festen etterpå.

5

De fikk oppleve og erkjenne sin plass i noe større. Og vi, barnas far og jeg, fikk lov til å vise dem veien.

I hverdagen er det nok andre måter å høre til som er viktig for deg: Venner, klassen, idrettslaget eller andre du helst bruker fritiden din sammen med.

Men jeg tror nok at du i løpet av dagen i dag vil kjenne på dette med at du også hører til noe større, at samfunnet du bor i er viktig for deg – og at du er viktig for samfunnet.

TÅLMODIGHET

Til dere som er foreldre og foresatte vil jeg si: Vær tålmodig med ungdommen din. Vær litt romslig. Det er mye som skjer både kroppen og i hodet når man er 14-15 år.

6

Ikke alt er like morsomt for deg som er forelder.

Noen av dere foreldre har hatt tenåringer i huset før,  for andre er det første gang.

Ta noen skikkelig magadrag innimellom og bruk dine viktigste redskap godt:

TO ØYNE – TO ØRER

Vi har to øyne – vi må SE våre unge. Vi har to ører – vi må høre HVA DET ER de sier. En munn – vi skal selvsagt snakke, men som vi vet, er det ofte det kan være like lurt å tie.

Vil du at din ungdom skal høre på deg? Vær en god lytter selv. De gjør som du gjør – ikke som du sier.

7Samtidig er det ikke lov å være naiv: Unge mennesker trenger at vi voksne er der som en ryggrad og enn vegg når det røyner på og det det er viktig å vise sylklart fram hva som er rett og hva som er galt, hva som er dumt og hva som er klokt, hva som er akseptabelt og hva vi som foreldre rett og slett ikke kan tolerere.

Ungdom trenger – og ønsker innerst inne – klare grenser. I mange tilfeller er det en lettelse å kunne lene seg tilbake på at «Jeg får ikke lov av mamma og pappa».

TILLIT

Mest av alt er jeg opptatt av at vi møter våre ungdommer med tillit. At vi ved å være trygge voksne viser at de kan lene seg mot oss, at de har en plattform å stå på når de skal møte

8omverden – med åpent blikk og varmt hjerte. Tillitsfulle, nysgjerrige og håpefulle. Ved å vise din ungdom tillit, vil han og hun oppleve den tryggheten som trengs for å tørre å prøve seg fram. Å feile.

Å gjøre feil er en viktig del av å lære i livets skole. Å tåle å gjøre feil er viktig i seg selv. Det gjør oss sterkere. Og det er det veldig, veldig greit å vite neste gang man er i en liknende situasjon at man kan og bør velge annerledes.

Vi vokser på feilene våre, men det er flaut å drite seg ut.

Da er det viktig å vite at man har noen der, noen voksne, som er med på å vise veien videre, som støtter og veileder og er like glad i en uansett hvor dum man har vært.

9TAKKNEMLIGHET

For alle dager er ikke like gode. Selvfølgelig er de ikke det. Og det kjennes jo ut som om vi er de eneste i verden som har det akkurat så kjipt.

Da skal du vite at du kan fargelegge din egen dag og ditt eget liv. Du kan velge om du skal la de vonde følelsene få gjære riktig godt, ese utover og ta hele plassen inne i deg – eller om du gradvis skal la de gode følelsene få plass også. Ikke så lett, tenker du?

Nei, Det er sant. Men det går.

Det er nemlig slik at de negative følelsene vi mennesker har, er skarpe og akutte – de er laget for å takle en fare.

10Siden de er så skarpe har vi en tendens til å legge mer vekt på dem enn på de gode, varme følelsene.

En vei å gå er å være takknemlig. Ved å sette pris på det du har mer enn det du ikke har.

Er det en selvfølge at du feirer konfirmasjon i dag – eller er det noen som har lagt til rette for dette?

Er det en selvfølge at du i dag kan velge om du konfirmerer deg humanistisk eller i kirken – eller har noen stått i bresjen og skapt endringer i samfunnet slik at vi nå faktisk har den valgmuligheten?

Tenker du at det er en selvfølge at du er festkledd i dag? At du kan gå opp på scenen på dine egne bein? Eller er alt dette

11noe du er takknemlig for?

Å være takknemlig gjør oss godt. Det er en måte å få gode følelser til å vokse fram inne i oss. Når vi er takknemlig, blir vi gladere. Når vi blir gladere, smiler vi mer, og andre smiler til oss. Og vi blir ennå litt gladere av det igjen.

Å være takknemlig er en holdning, en måte å leve på. Det gjør oss sterkere til å tåle motgang. Om som med alt ellers i livet – jo mer man øver på noe, jo bedre blir man.

Man kan altså øve på å bli mer takknemlig. Øv gjerne ofte. Da er det lettere å hente fram de gode tankene når man virkelig trenger dem.

Jeg har levd en stund. Jeg har feilet mye og jeg har lært

12

en del. Da jeg ble spurt om jeg ville snakke for dere her i dag, ble jeg rørt, glad og beæret.

Rørt fordi jeg som sagt selv har sittet i salen med et hjerte som har boblet av stolthet over min ungdom.

Beæret fordi jeg synes denne seremonien er så flott og undervisningen som fører fram hit er så viktig – ikke minst når det gjelder etiske spørsmål.

 

Glad  fordi jeg dermed fikk mulighet til å bidra, til å dele med dere noe av det jeg har lært på veien hit og også til å formidle noen av de tingene jeg selv synes er viktig.

TRO

Det siste jeg vil si noe om før jeg avslutter er dette: Tro på deg selv og livets muligheter. Tro på at det går an å få til det man innerst inne drømmer om. Tro på at du er født med en livskraft som varer livet ut og at du kan hente den fram når det virkelig gjelder.

TIL LYKKE MED DAGEN!!!

Foto: Bildet av konfirmantgruppe er tatt av Helle K. Hagen.
Sjekk hennes kule side på Facebook.
Øvrige bilder har jeg selv tatt da en av mine døtre var konfirmant.
 

2 Comments

  • Inger Kristine Rolland

    Så fantastisk det ble med disse vakre bildene, Unni!! Jeg er imponert over hva du får til. Det ble jo en «liten vakker bok». Hils din kjære datter å si at hun er meget fotogen….dette var bare så flott:):) Ha en velfortjent, god og avslappende kveld, kjære du:-):-)