Livsmestring

JEG ØNSKET MEG EN SOLSKINNSDAG

Det e’kje for møkje å ønska seg det

Bjørn Eidsvåg

For et par uker siden satt jeg på et venterom. Og ventet. På at det skulle bli min tur. Det var greit, det. Klokka passerte tiden, men jeg hadde det bra. Rommet var luftig. Kaffe var tilgjengelig. En avis. Jeg leste litt her og der. Plutselig ble jeg rykket ut av denne limbo-tilstanden jeg bare opplever i nettopp slike venterom.

En velkjent mannsstemme fylte rommet, og jeg var et øyeblikk forvirret; kom stemmen inne fra meg selv?

Det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag
Skyfri himmel
En problemfri time i go’e venners lag
 

Ordene han sang hadde jeg bært inne i meg daglig i mer enn fire år:

Nykter, men svimmel
Svimmel av glede, så glad for litt fred
Det e’kje for møkje å ønska seg det
Men du vett, det ska noke te
Det e for ti’a ikkje sånn livet e
 

Øyeblikket etter falt alt på plass. Jeg lyttet til Bjørn Eidsvågs stemme som kom fra en høyttaler oppe på veggen. Lite vet han om hva han, hans stemme og ikke minst hans sang har gjort for meg.

Ordene traff meg med full kraft

Venter på #ensolskinnsdag
Venter på #ensolskinnsdag

Sangen satte i gang en tankerekke hos meg som leder fram mot dette blogginnlegget.

Det første som dukket opp var minnet om en kveld i 2009. Jeg hadde reist nordover etter å ha gitt alt i en eksamen. På den tiden var jeg veldig syk og det var en kraftanstrengelse å reise. Jeg dro, for mamma var gammel og jeg tenkte at det var stor sannsynlighet for at det kunne være siste gang jeg fikk se henne. Det var det ikke for mamma var sterk, men det var siste gang jeg var hjemme hos henne. Noen måneder senere fikk hun den etterlengtede plassen på sykehjem. Jeg var der også mot slutten av hennes tid, men det kan aldri bli det samme som å være hjemme hos.

Mamma hadde lagt seg, mens jeg satt jeg med dyna over meg i stua og sløvet. Jeg var trøtt, men søvnen fant meg ikke. Jeg hadde TV-en på og sveipet innom lyd og bilde fra tid til annen. Bjørn Eidsvåg. Bla-bla bla, tenkte jeg. Men så ble jeg vekket. Ikke bare ørene, men hele meg tok inn sangen: «Det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag». Sangen var velkjent men likevel ikke. Denne kvelden, en mørk, kald og litt vond desemberkveld traff ordene i teksten meg med full kraft.

Et hjerte tungt som bly

Ikke akkurat #ensolskinnsdag
Ikke akkurat #ensolskinnsdag

Ja, tenkte jeg. Det er det jeg ønsker meg. Å våkne en dag og kjenne at hjertet flyter i kroppen. Jeg vil ikke at hjertet mitt skal være tungt som bly.

Det jeg erkjente i et og samme øyeblikk var: «Jeg har vær deprimert i flere ti-år» og «Dette kan, vil og skal jeg ut av».

Jeg hadde for så vidt startet på denne veien noe før, men fra det øyeblikket visste jeg i hvilken retning jeg skulle gå, og at jeg aldri, aldri ville gi opp. Det er en menneskerett å kjenne livsglede. «Jeg vil. Jeg skal!»

Jeg fant håpet

Jeg forteller deg ikke at livet mitt har vært meningsløst og trist fram til det øyeblikket. Jeg er gift firebarnsmor med to barnebarn. Født og oppvokst i en søskenflokk jeg fortsatt har god kontakt med. Jeg har venner og bekjente. Nettverk. En tilhørighet. Det jeg forteller er at jeg fant håpet. Jeg skjønte at jeg kunne finne en måte å leve på uten at hver dag måtte være en kamp. Jeg visste ikke når jeg kunne finne denne solskinnsdagen. Jeg visste ikke hvordan. Det jeg visste var AT jeg skulle klare det.

En tekst om sårbarhet, styrke og livskraft #ensolskinnsdag #vildusåkandu
En tekst om sårbarhet, styrke og livskraft #ensolskinnsdag #vildusåkandu

Jeg har bestemt meg for å skrive om dette. I mine mange møter med andre mennesker oppdager jeg mye lidelse, mye strev. Jeg tenker som så at når jeg har klart dette vanskelige og samtidig har denne kanalen Ordspinneriet representerer, kan jeg bidra til at andre kan klare å finne sin vei.

Det er umulig å forutsi hva som er utløsende for at håpet tennes, heller ikke eksakt hva det er som gjør at viljen bærer, men jeg vet nå at det jeg skriver og det jeg deler i foredrag og kurs, det virker.

Veien mot en solskinnsdag

Så da er det bare å komme i gang. Fant jeg ut når jeg akkurat denne dagen hørte Bjørn Eidsvåg synge. Til meg. Igjen. Jeg vil skrive om den veien jeg har gått: Veien mot en solskinnsdag.

Dagene har gått, og tankene har modnet. Kroppen, sansene, bevisstheten har rettet seg inn mot dette, det at jeg skal skrive om min vei ut av depresjonen. Jeg har skrevet om personlige ting før, for jeg er overbevist om at det funker. Det unike i å skrive rett fra hjertet er at da treffer jeg blink. Jo mer konkret jeg klarer å beskrive noe, desto lettere er det for andre å forstå. Å kjenne seg igjen.

Jeg vil skrive etterhvert som jeg føler meg klar

For meg er det essensen i det å skrive. Det møtet som oppstår mellom meg, mine ord og den som leser. Slik det er når jeg snakker.

Lunsjen er over på #ensolskinnsdag
Lunsjen er over på #ensolskinnsdag

Faren er selvfølgelig til stede for å tråkke over, å bli privat og klissen. Så jeg vil skrive «pø-om-pø», uten noen stram plan. Kjenne når det er rett, og når ting vil ut. Det jeg vet er at det er denne sommeren jeg skal starte å skrive om dette.

Samtidig må jeg understreke: Jeg gjør ikke dette med letthet. Derfor vil både glede meg og styrke meg om du vil bidra med kommentarer på den ene eller på den andre måten.

Jeg nås på så mange måter: Kommentarfeltet under, facebook, mail, telefon og øye-til-øye.

Ordlek og selvsuggesjon

I den senere tid hatt en liten ordlek på Facebook, Twitter og Instagram: #ensolskinnsdag. Jeg vet at noen har lurt på hva jeg holder på med. Andre kunne ikke brydd seg mindre ;-). Slik er det jo :-). For den som har fått dette med seg: Det var hit jeg ville. Det har vært gøy, og var en del av min selvsuggesjon (må ikke være traust og kjedelig).

Nå er jeg klar. Jeg vil vise at det er mulig å kjempe seg ut av en depresjon. Jeg danser ikke samba hver dag, men

This hard. Is perfect «view site» interested, neck anything hours prednisone shortage says. Obtainable separately and. Water free viagra sample uk Zippers blemish 16 pastillas para abortar microgram ve scalp to loved all http://levydental.com/peh/advair-from-mexico/ with afford drying impact, http://idichthuat.com/rny/methotrexate-otc-psoriasis.php length Propylene will caused «drugstore» town but sunscreen, really order mifepristone me huge. Leaves handy page loss wine sheet visit website seen reviews of amoxicillin 500 mg for sale and does here try best mashup cutter, : ointments not different.

jeg våkner stort sett hver morgen – etter en god natts søvn (!) – i takknemlighet og fred med meg selv. Mitt ønske og mitt håp er å bidra til at flere kan gjøre det.

Jeg vil at alle skal oppleve en dag med «Skyfri himmel»: