Kvinner vil og kan

Å «KOMME I AVISA» HAR GITT SPENNENDE RESULTATER

For å fremme en viktig sak pushet jeg meg selv til å kontakte lokalavisa Gjengangeren. Etter som boka vokser fram opplever jeg et engasjement rundt dette som både overrasker, gleder og inspirerer. Jeg blir mer og mer overbevist om at jeg har satt fingeren på noe viktig.

SELGE MEG SELV?

Å kontakte avisa for å få spalteplass kostet meg litt. For noen år tilbake hendte det at jeg var «i avisa», og jeg har bygget opp saker for å nå ut i media utallige ganger. Som ansatt i Røde Kors og Naturvernforbundet der jeg frontet saker jeg trodde på. Som frivillig i blant annet Miljømarsjen på 90-tallet og «Hjelp til russiske barnehjemsbarn» – også det en evighet siden. Sikkert andre ting også. Det kostet meg lite og ingenting.

Jeg har sendt noen pressemeldinger i de senere år om Ordspinneriet. Jeg hadde jo for så vidt noe hjertet, men det ble ikke oppslag i avisa. Hva var grunnen til at jeg ikke nådde fram? I etterpåklokskapens lys ser jeg at jeg egentlig var litt brydd over å «selge meg» selv. Rett nok ble det presseoppslag rundt lanseringen av bokideen 8. mars, men det var ikke min fortjeneste. Det var forleggeren min, Myriam, som fikk til det. Og så var det jo et oppslag om et skrivekurs i Åsgårdstrand. Det er sant. Der var vi to, Maria og jeg, så det ble ikke fullt så skummelt. Og sammen med Beate i Holmestrand. Så noe har det jo vært, men ikke noe der jeg og Ordspinneriet har blitt helt tydelig.

EKTEFØLT ENGASJEMENT

Å «selge meg» kontra å fremme en sak? Ja, jeg tror det lå der. De som satt ved desken og prioriterte neste dags oppslag valgte ikke meg. I ettertid ser jeg at det ikke var så rart: Jeg glødet ikke. Jeg var lunka og forskremt. Litt «gidder de å ta dette, tro»? Det slår ikke an. Så hva har skjedd?

Gjennom arbeidet med boka har jeg truffet mange. Til å begynne med litt nølende. Etter hvert med sterkere stemme. Så med entusiasme og styrke, for de aller, aller fleste tilbakemeldingen er gode. Det vil si at det jeg treffer noe i den som vil høre. Ikke nok med det, de vil høre mer. Og de vil bidra. Engasjementet jeg møter er ektefølt.

Å FREMME EN SAK

Jeg har hele tiden tenkt at det jeg skriver om er større og viktigere enn meg. Jeg har et sterkt behov for å være en samfunnsyter. En som gjør en forskjell. En som ikke bare sitter og ser på, men gjør noe. Det jeg nå forstår er at det er svært mange som deler de samme tankene. De vil rett og slett være med! Det gjør at boka er løftet ut av mine hender og fram i et felles rom, et rom bygget på gode samfunnsverdier.

Min oppgave er å skrive boka ferdig, ikke bare på vegne av meg selv, men også for alle de som tror på dette, som vil fremme sunne og gode verdier. «Kvinner er kvinner best» er blitt et samfunnsoppdrag. Det er derfor jeg kan ringe til avisa og be om å komme på trykk.

KVINNER SOM LØFTER ANDRE FRAM

Nå er jeg bare glad for at jeg turte å bruke meg selv til å fronte et standpunkt.  Mine verdier. Avisinnlegget, som forøvrig er skrevet av en kvinne med svært god penn, Trude Brænne Larsen og dessuten løftet fram av hennes kvinnelige sjef ved desken, har gitt meg et kick.

For et par timer siden var jeg ferdig med en fortelling om oppdagelsesreisen jeg har tatt fra boka var en idé fram til i dag. En viktig del av dette er presentasjon av hvilke verdier prosjektet er tuftet på og hvordan jeg fant fram til dem. «Finn fram til hva du i hvert fall ikke vil ha, og gå i motsatt retning» sa Tom Rønning, praktisk fiosofiker, en gang til meg. Det tipset har vært godt å ha med på veien.

FRA IDÉ TIL FELLESPROSJEKT

Fortellingen handler om hvordan «Kvinner er kvinner best» har vokst fra å være en idé inne i mitt hode til et fellesprosjekt mange vil bidra til. Dette vil jeg presentere i fire innlegg i bloggen i løpet av kort tid. Første innlegg presenteres under tittelen «Kvinner vil delta og bidra».
Abboner

Øverst til høyre finner du en knapp. Abboner gjerne på bloggen for å følge med når innleggene kommer. Jeg får nok ikke lagt ut alt slik jeg pleier på Facebook i de nærmeste dagene. Jeg gjør nå innleggene klare, mater dem med dato og klokkeslett så de kan poste seg selv og trapper ned mot HØSTFERIE! Er det ikke fantastisk hva som går an i disse datatider?
 
Forresten: Jeg vet det er ting på trappene for å samle penger til «Kvinner er kvinner best». I skrivende stund vet jeg lite og er veldig spent. Hva som skjer får jeg fortelle om en annen gang.