Kvinner vil og kan

ET FELLESPROSJEKT VOKSER FRAM

Etter hvert som interessen for boka «Kvinner er kvinner best» økte, vokste min selvtillit. Dette hadde jeg i hodet fra start, for jeg visste at når vi forteller andre om våre planer opplever vi støtte når vi trenger det. I tillegg viser det altså seg at mange engasjerer seg sterkt. De vil delta og ha en bit av prosjektet.

De vil kjøpe boka. De synes det er gøy å følge med i prosessen. De kommer med innsiktsfulle bidrag. Noen vil mer…

JEG FORTALTE TIL FLERE OG FLERE

Etter hvert begynte jeg å fortelle om boka på mine kurs og foredrag. Jeg blogget mer aktivt om den, og oppdaterte nettsidene. Jeg snakket om den med folk jeg møtte. Mer interesse. Folk vil kjøpe boka. Mest kvinner, men også enkelte menn ser verdien i dette. En kvinne sa: «Så morsomt å være med på fødselen av en bok!»

Jeg bestemte meg for å kontakte lokalavisa Gjengangeren for å fortelle om boka på nytt. Den kvinnelige nyhetslederen ble veldig interessert. Det samme gjorde journalisten, Trude Brenne Larsen. Det ble førstesideoppslag! Og halvannen side kulturstoff. Jeg ble helt satt ut. Først. Så glad. Så stolt. Lykkeønskninger og heiarop strømmet inn på alle tenkelige måter. Trudes penn og glød ga prosjektet et løft videre.

KONKRETE ØKONOMISKE BIDRAG

I det siste har det dukket opp en bidragsyter, en som vil bidra til økonomien. Rupinder Kaur ringte meg for et par dager siden og fortalte at hun vil samle inn penger. «Alene er vi ingen. Sammen kan vi gjøre alt, sier hun. Og: «Når kvinner støtter hverandre kan ingenting skje oss». At hun vil bidra med penger er flott. At hun til de grader vil være med på prosjektet, det er det som beveger meg utover enhver forstand. Jeg ringte henne fra Bastøyferga like før jeg dro på hytta der jeg nå sitter og skriver.

«Kjenner du S—-?» spurte Rupinder. (Jeg kan ikke skrive navnet hennes for jeg har ikke møtt henne ennå). «Nei, jeg kjenner ikke henne», sa jeg. Det viser seg at ennå en kvinne vil bidra. Er det rart jeg er overveldet? Som sagt er økonomi viktig, dette kan ikke fullføres uten tilstrekkelig med kroner. Det viktigste for meg er likevel den troen folk har på dette. Det gleder og styrker meg.

Og jeg blir ettertenksom. Hva er det de tror på? Hva er det med denne boka som gjør at folk vil være med? At de vil bidra og eie litt av prosjektet?

Søndag kommer siste avsnitt i denne serien på fire. Der forteller jeg om det jeg tror er grunnen til at så mange vil bidra: Det starter slik: «JEG FANT FORDOMMENE – OG SKATTEN: Jeg har i lang tid søkt etter hva som binder oss mennesker sammen. Særlig i møte med mennesker som har en kulturbakgrunn som er forskjellig fra min egen har jeg lett. Og jeg har funnet noe viktig. Det gir kraft til «Kvinner er kvinner best»  – en bok og et samfunnsbidrag».
 
Nr. 1: «Kvinner vil delta og bidra».
Nr. 2: «Mye interesse og heiarop – også fra menn»
Nr. 3: «Et fellesprosjekt vokser fram»
Nr. 4 «Jeg fant fordommene – og skatten»
 
Bilde: Rupinder Kaur (til høyre) og Trude Brænne Larsen. Bildet er tatt mandag i forbindelse med at Gjengangeren ville følge opp denne saken.