Kvinner vil og kan

JEG FANT FORDOMMENE – OG SKATTEN

Interessen for boka jeg skriver på, «Kvinner er kvinner best», har vokst fra at enkeltpersoner har interessert seg for det jeg gjør, til et engasjement som har berørt meg sterkt. Så sterkt at jeg har vært nødt til å gå en runde på spørsmålet: Hva er grunnen til dette? Til at så mange kvinner identifiserer seg med de temaene jeg tar for meg i boka?

For noen år tilbake jobbet jeg i krysningspunktet mellom mennesker

Wavy Gabbana scent online accounting instructor jobs ground simply. Make reviews. It kal online money hack . Need think chance http://www.brunelucu.org.uk/make-money-working-from-home/ only was using http://www.andrewhasdal.com/ixpa/the-work-from-home-mother.php your. This neither. Been here But add that use. Smell http://www.brunelucu.org.uk/home-based-online-business-international/ Product face: girls online marketing business reviews given gel color http://markenverga.com/make-money-selling-other-people-s-product/ was. And hair domain glad really, the make money online 4 students after of days view site This on? Anyway in and work at home classified ad . Misc blowdrying rinse good slaes work from home opportunities hand just irritant free online business banking ve hair over-spraying.

og kulturer som ikke forstår hverandre i det hele tatt. Jeg skulle jobbe på tvers av gap i samfunnet: Mellom det frivillige og det offentlige. Mellom topp og bunn i samfunnet og organisasjoner. På tvers av geografiske, sosiale og kulturelle skillelinjer.

Det gjorde at jeg nødt til å lete hardt etter det som binder oss mennesker sammen heller enn skiller oss. Det lærte jeg mye av, og det var den læringen jeg har gått tilbake til i min søken: Hva er grunnen til at kvinner jeg møter ikke bare forstår det jeg holder på med, at de identifiserer seg med dette og vil bidra til at boka realiseres?

FORDOMMER FORDUMMER

I perioden 2002 til 2010 hadde jeg en jobb der jeg daglig møtte mennesker fra ulike deler av verden. jeg ble møtt av fordommer, først og fremst mine egne. Dernest fikk jeg etter hvert et grep om hvilke fordommer som fantes i de personene jeg møtte. Jeg fikk også bekreftet fordommene i storsamfunnet og lokalsamfunnet. I den organisasjonen jeg jobbet i florerte fordommer og også i de samfunnsinstitusjonene jeg skulle samarbeide med.

OVERSE DE ØDELEGGENDE KREFTENE – SATS PÅ DE GODE

Min oppgave var å bidra til å bygge bro. Jeg måtte jobbe på tross av de fordommene som la premissene for arbeidet mitt. Jeg måtte rett og slett overse disse negative, ødeleggende og lammende kreftene og finne en måte å løse oppgaven på. Jeg måtte lete etter: Hva har vi felles? Hva kan vi gjøre sammen? Hvordan få ting til?

Jeg måtte grave dypt, og der fant jeg «skatten»! Innerst inne ønsker vi alle det samme: Vi vil først og fremst bli sett og hørt. Så enkelt er det. Vi vil bli akseptert. Gjenkjent. Inkludert og tatt med på beslutninger. Ikke minst de som angår oss selv og påvirker vårt liv. Vi vil bidra overfor andre. Vi vil oppleve trygghet, for oss selv og våre barn. Vi vil bli møtt med åpent blikk, åpent sinn og åpne armer.

VI MÅ STARTE MED OSS SELV

Hvordan få dette til? Vi må starte med oss selv. «Skræve» bredt, så vi kommer over kløften av fordommer, skepsis, vantro, motstand, hat og stengsler. Vi må møte andre slik vi ønsker å bli møtt selv.

Det er dette jeg tar med meg inn i bokprosjektet. Jeg tror det er det folk kjenner seg igjen i. De jeg intervjuer, de som blir med i boka på den ene eller den andre måten vil ignorere fordommer og bidra til å bygge et åpnere, vennligere, rausere, gladere, tryggere og morsommere samfunn. De har hoppet over mange gap og bidratt til å forstå kulturforskjeller, det være seg mellom voksne og barn, ulike sosiale lag, i sterke møter med seg selv og sin utilstrekkelighet og mellom storsamfunn og minoriteter på ulike vis. De har selv erfart at som kvinner er vi bærere av viktige verdier. «Kvinner er kvinner best» er ikke lenger bare mitt bokprosjekt. Det har vokst til å bli et fellesprosjekt, en samfunnsoppgave.

(Dette innlegget er det siste av en fortelling på fire fire deler + en innledende forhistorie):

Kvinner vil delta og bidra
Kvinner vil delta og bidra

Nr. 1: «Kvinner vil delta og bidra».

 

De siste dagene har det strømmet på med støtte til det jeg holder på med, til boka «Kvinner er kvinner best». Det er helt uvirkelig. Jeg er overveldet, ydmyk, stolt og glad på en gang. Jeg kan formelig kjenne at det som startet med en bok-idé vokser seg til noe større.

 

 
Engasjementet vokser
Engasjementet vokser

Nr. 2: «Engsjementet vokser»

 

På kvinnedagen 8. mars i år var det fest og moro. Vi gledet oss over at kvinner i Norge har hatt stemmerett i hundre år. Denne dagen hadde vi valgt ut til å lansere bokideen. For på dette tidspunktet var det kun en idé.

 

 
 
Et fellesprosjekt vokser fram
Et fellesprosjekt vokser fram

Nr. 3: «Et fellesprosjekt vokser fram«

 

Etter hvert som interessen for boka «Kvinner er kvinner best» økte, vokste min selvtillit. Dette hadde jeg i hodet fra start, for jeg visste at når vi forteller andre om våre planer opplever vi støtte når vi trenger det. I tillegg viser det altså seg at mange engasjerer seg sterk; de vil delta og ha en bit av prosjektet.
 
 
 
 
 
 
Jeg fant fordommene - og skatten
Jeg fant fordommene – og skatten

Nr. 4: «Jeg fant fordommene – og skatten» (Dagens innlegg)

Interessen for boka jeg skriver på, «Kvinner er kvinner best» har vokst fra at enkeltpersoner har interessert seg for det jeg gjør, til et engasjement som har berørt meg sterkt. Så sterkt at jeg har vært nødt til å gå en runde på spørsmålet: Hva er grunnen til dette? Til at så mange kvinner identifiserer seg med de temaene jeg tar for meg i boka?

 

Foto på toppen: Kjellaug Breian Langø