Selvledelse

GLASSDØRA I TRYNET

Et blogginnlegg om å drite seg ut. Eller?

Torsdag som gikk hadde jeg det helt fantastisk! Som en av mer enn 100 deltok jeg på inspirasjonskonferansen «Kvinner som våger» i Moss i dag. Den var dog ikke uten feilskjær.

I samme øyeblikk klokka ringte var jeg superklar for dagen. Natta hadde av ymse årsaker vært oppstykket, men pytt-pytt. Hvem bryr seg om slikt på en dag som denne? Jeg skulle på en kvinnekonferanse jeg hadde gledet meg til lenge. Ikke minst fordi jeg ikke fikk deltatt i fjor. Årets arrangement var bare en kort fergetur unna.

Den superraske dusjen fikk bare vekket meg halvveis og dermed var matlysten fraværende. Det «nøttern’te» for meg å droppe frokosten. Jeg måtte jeg trosse kroppens lyst til å avvise maten. Det skulle vise seg at tross entusiasme og glede skulle denne tilstanden gi dagen en underliggende tone.

Glipp 1

Jeg glemte mobilen. Litt dumt, for jeg hadde planlagt å ta et par jobb-telefoner. Dessuten ville jeg være åpen for å ta imot telefon hjemmefra om det var behov for det. I tillegg hadde jeg tenkt å ta et bilde og legge det ut på nett. Jeg driver stadig og øver meg på bruken av Instagram, koblet opp mot Facebook og Twitter. Det har jeg selv glede av og det er nyttig for å drive en virksomhet i dag. De jeg ønsker å kommunisere med har også glede av det. De andre blar forbi. Winn some and loose some.

Optimistisk kommunikasjon og selvledelse

«Kom i mål via optimistisk kommunikasjon og selvledelse» lokker jeg med når jeg markedsfører Ordspinneriets kurs og foredrag. «På tide å leve som man lærer» tenkte jeg der jeg morgentrøtt, men forventningsfull, dumpet ned mellom to menn på hver sin ende av en langbenk på ferga. Det jeg preker om handler blant annet om å snu på flisa – å gjøre ting som ikke funker om til noe positivt.

La meg se… Fordelen av å glemme mobilen? Tilstedeværelse. På overfarten lagde jeg en generell intensjon for dagen (tilstedeværelse og glede), og bestemte meg i tillegg for å ha fullt fokus på to av foredragene som så ekstra spennede ut (de kommer jeg absolutt tilbake til).

Glipp 2

Ikke så alvorlig, den heller, men typisk meg å surre med hvor jeg skulle møte opp. Det ga ikke en så god plassering i forhold til foredragsholderne som jeg siktet mot da jeg tok en tidlig ferge. Jeg var godt kjent med veien opp mot sentrum. Så kjent at jeg tok en liten omvei langs kanalen og de relativt nye, staselige leilighetsbyggene. En smett under den vakre broen som holdt oppe jernbanelinja.

Blogg 3

Et øyeblikk senere sto jeg under en diger hengegran. Jeg stoppet litt. La paraplyen litt på skrå og lot regnværet kjøle de litt småhektiske kinnene mine. De tynne, nakne greinene vimset hit og dit og slapp fra seg noen dråper. Bak meg plasket vannet ut av en takrenne som var kuttet en halv meter fra bakken.

Videre gikk turen opp mot gågata, der jeg var sikker på at jeg hadde sett inngangen til Amfi. Dronninggata? Det stemte ikke? Jeg skulle til et eller annet nummer i Storgata. En ung mann pekte på et gatehjørne. Inngangen var en gate ned. Amfi åpnet nesten en halv time senere og jeg hadde dermed tid til å rusle litt rundt…

Endelig åpnet de dørene! Men hvor i all verden skulle konferansen være? På TIVOLI Amfi, litt lenge ned i gata! I den retningen jeg hadde kommet fra. Flause!

Fordel?

Jeg traff ei som hadde gjort samme vei. Vi slo følge og fant fram sammen. Dermed var nettverksbyggingen i gang. Resten gikk av seg selv,

Glipp 3.

Jeg kaller det glipp. Ikke fadese, for større er det ikke. Ikke en og en i hvert fall.

Etter en fruktbar dag, med mye glede, god lunsj, hyggelige kvinner rundt meg, inspirerende innledninger og effektiv nettverksbygging, brøt jeg av en time før programmets slutt. Takket være min lille stund på ferga på morgenen der jag satte intensjon for dagen, var jeg godt fornøyd. Jeg fikk med meg hvert ord, hvert komma i de to innledningene jeg hadde pekt meg ut. Pluss mye mer. Kladdeboka ble nesten halvfull av notater.

Jeg strenet mot døra i vanlig fart. Utenfor, under takutspringet på trappa, sto en klynge av røykere og andre sosiale damer. Bang! Et lite sekund sto jeg og glante mot hun som sto nærmest. Med nesen og panna trykt opp mot den glassdøra jeg trodde sto åpen.

Kan det være noe positivt i dette, da?

Joda. Jeg hadde lyttet intenst til Anita Krohn Taaseth, alias Tinteguri. Topplederen som deler av sin hverdag og sine småfadeser på en av landets kanskje mest leste lederblogger. Hun oppfordret oss blant annet til ikke å bli opphengt i småfeil. Her fikk jeg virkelig prøvd meg! «Jaja» sa jeg idet jeg åpnet døra. «Det finnes ikke hindre!». Jeg kom ikke på noe annet. Min orange jakke og rosa paraply gjorde det umulig å forsvinne ut av synsranden, så jeg fikk bare ta dette …som en kvinne.Blogg 2

En ting til: Når de som sto utenfor skjønte at det gikk bra med meg antar jeg at de fikk seg en god latter. Det hadde i hvert fall jeg gjort. Tenk deg selv! I grunnen gikk det bare et par minutter før jeg smuttet og lo for meg selv.

Glipp 4. Jeg er og blir den jeg er.

Turen var ikke over. Vel inne i salongen på ferga fikk jeg lagt fra meg jakke og paraply på et sete ved vindu før jeg oppsøkte «The Ladies Room». Ved håndvasken fikk jeg se meg selv i speilet. Det hadde jeg ikke gjort så mye vesen av om morgenen. Hva jeg så? Håret var satt midlertidig opp i en strikk. Trøya mi var på vranga. Ikke mye Lady-like. Men veldig mye meg. Sånn er jeg. Sånn blir jeg. Og sånn vil jeg være. Jeg verken kan eller vil noe annet. Det blir altfor slitsomt i lengen og vil før eller senere bli avslørt.

Det kommer alltid noe godt ut av det.

I stedet for å gremmes, satte jeg meg heller ned og kladdet dette i ro og fred. Jeg fikk også notert stikkord fra de to viktigste innleggene, fra dagens seminar. Jeg skal definitivt undersøke budskapet til Tinteguri nærmere, hun som hadde lært av faren sin å tenke: «Nå er det godt nok for de svina». Det neste jeg skal ta for meg er det jeg lærte og erfarte i bolken «Hvordan jobbe smartere». Det ble presentert av Victoria Sciøtz og Anna Halvorsen.

Vil du følge med på disse innleggene? Abbonner på bloggen min via RSS-feeden på toppen av siden eller følg Ordspinneriet på Facebook og  få med deg daglige drypp om selvledelse.

Om du har hatt det moro og til med hatt nytte av innlegget kan det hende at andre også gjør det. «Lik» det gjerne og del gjerne videre. Det inspirerer. Veldig 🙂