Livsmestring

REISEN TIL VERDENS ENDE – OG TILBAKE

Lengter du bort nå? Fra is, snø og kulde? Kanskje fra en tom stue. Bli med meg. Å reise trenger verken være dyrt eller vanskelig.

I dag var jeg tidlig ute og måket snø. Nokså tidlig i hvert fall. Det var etter at min mann hadde kjørt på jobb, men før sønnen min strenet mot bussen for å rekke sin.

Ordspinneriet blogg reisen fra snøenAlene med en kopp kaffe

Naboen nedenfor hastet av gårde. Han skulle sikkert opp til Kongsberg. Like bak han kom en helt nedsnødd bil. Det var umulig å se gjennom vinduene på høyre side. «Hvordan er det med frontruta», lurte jeg på.

Jeg tok med meg så mye ved jeg kunne bære og gikk inn. Den yngste datteren min var endelig ferdig på badet og vimset avgårde. Håper hun fikk med seg busskortet. Jeg satte meg ved bordet med en skive brød og en kaffekopp. En sjelden stillhet hadde tatt plass inne i stua. Som regel går jeg opp til mitt knøttlille arbeidsrom på denne tiden av døget, men det er ikke ofte jeg har hele huset for meg selv og drøyde litt.

På en reol som skiller kjøkkenet fra stua sto en blomsterbukett. Jeg kjøpte den for et par dager siden. Gjenskinnet fra den lave kveldssola glødet fra utallige vinduer bak rosene. I skyggen danset et par, oppslukt av hverandre. Han i sort, hun i rødt.

«Der skulle jeg gjerne vært nå», drømte jeg. Som tenkt, så gjort. Med den friske vinterlufta i håret tok jeg meg en tur.

Tangoens rike

Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg landet først. Det kan ha vært i Barcelona. Der har jeg vært før. Det kan ha vært lengre øst. Uansett hvor det var, danset jeg tango på taket med min mann.  Roseduften var sterk og det ble natt. Resten får være vår egen sak.

Ordspinneriet blogg reisen til Iran Derfra gikk turen til Iran. Nærmere bestemt til Isfahan for å se broen en venn av oss har fortalt så mye om. Byens stolhet og også hans. Tak og vegger var dekket av de mest fantastiske mosaikkmønstre. Han hadde ofte små gaver med til oss når han kom tilbake etter å ha besøkt familien.

Flammer i het omfavnelse

Kaffelukten trakk meg tilbake til stua for en stakket stund. Inne i ovnen reiste flammene seg i en het omfavnelse. Jeg lot dem være og hvilte blikket på bokhylla. Den har ført meg over verdenshavene og fjellene mange ganger. Østover til Afghanistan, til Kina og Japan. Også Middelhavet har jeg kysset. Og krysset. Fra Korsika, gjennom Gibraltar og nedover kysten til Marokko. Der ble jeg hentet av min venninnes familie. De sto i døråpningen og vinket farvel da jeg dro videre mot Sør-Afrika.

Ordspinneriet blogg reisen til verdens endeFra land til land til land

Jeg har vært i USA. Og selvfølgelig har jeg besøkt nabolandene, både Danmark og Sverige. Forresten skal jeg snart til Danmark igjen. Til Skagen. Med familien. Det blir stas. I Sverige er jeg ofte, så ofte jeg bare kan!

Hjemme igjen gleder jeg meg over at jeg skal til Alger litt senere i vår. Når jeg bare får taket på den fortellingen som lever inne i meg og venter på å slippe fri.

Takk for en fin tur. Kanskje vi møtes igjen? Det er hyggelig om du vil fortelle om en av dine reiser en gang det passer slik. 🙂