Livsglede

START DAGEN MED LITT HUMOR PÅ SENGEKANTEN

Jeg har begynt med noe nytt. Om nå hadde vært for hundre år siden, og om jeg da hadde bodd på landet, ville det vært sånn rundt hanegal jeg bedrev disse øvelsene, men slik er det ikke.

De fleste av oss starter dagen på sengekanten. Nølende, kanskje. «Er det mulig å få et par minutter til?» Eller motvillig: «Er ikke våken!» Muligens med et byks fordi vekkerklokka ringer på minuttet når den må. Noen spretter opp yrvåkne, med liv og lyst. Hver og en gjør det altså forskjellig, men den enkelte gjør det samme hver dag. Slik vi pusser tennene, knytter skoene og har samme plassen ved kjøkkenbordet år etter år. Rutinemessig.

Jeg bladde litt her og jeg bladde litt der

Jeg kan ikke si at jeg har skjenket denne litt emne morgenstunden så mange tanker. Ikke før 28. mars i år. Da satt jeg godt tilbakelent i sofaen på hytta og fikk en oversikt over innholdet i A-magasinet. Børre Knudsen. Ja, han har jeg tenkt litt på i det siste. Den artikkelen må jeg lese. Vi ligner på maur. Ja vel. Far etter bruddet. Viktig, men … Vi får se. Kanskje. Om å takle kritikk. Definitivt. Det kan jeg godt lære mer om. Amy Tan! Jeg begynte der. Leste det andre jeg hadde festet meg ved. Gløttet ut av vinduet og så at min ektemake fortsatt sjonglerte med bjelkesko og drill. Jeg kunne fint rekke over en kort sak til.

Hopp ut av sengen.

Jeg stoppet ved en liten kommentar skrevet av økonomiprofessor Michael Dalén. Jeg synes han så veldig ung ut. Er han virkelig professor? Typisk svensk, litt småsossete klesstil.  Skjegg som er så på moten igjen. Lett poserende og med direkte blikk presenterte han utfordringen: «Slå volt ut av sengen om morgenen, eller ål deg over sengekanten hvis det kjennes for tungt. Det spiller ingen rolle hvordan du gjør det. Du kan hoppe, åle deg baklengs, gli, slå hjul- bare du står opp av sengen på en måte du aldri har gjort tidligere. Da blir dagen din bedre.»

Økt kreativitet

Den unge professoren har over flere år brukt sine studenter for å teste ut dette. Den ene studenten etter den andre startet skeptisk, men ble med uke etter uke, måned etter måned. Man skulle tro at det ville stoppe opp med påfunn etter noen dager, men slik er det ikke: «Hver gang de (studentene) fant en ny måte å gjøre det på, fikk de enda en idé å prøve ut neste gang.» Kreativiteten øker. Hjernen skaper nye synapser og koblinger hver gang innøvde rutiner brytes. Man øker sin IQ med flere enheter bare ved å børste tennene eller snakke i telefonen med feil hånd i noen uker. Selvtilliten øker, man blir gladere, modigere og får et nytt perspektiv på seg selv.

Ingen tid å miste

Det kan saktens ikke skade å prøve, fant jeg ut. Dahléns testgruppe var sikkert i alderen pluss minus 25. Jeg er type 50 pluss. Ingen tid å miste! Som tenkt så gjort, og nå er det 14 dager siden jeg startet med dette. Jeg har gjort det nesten hver morgen. En dag glemte jeg det helt. En annen gang husket jeg det så vidt, la meg ned igjen, sto opp og gjorde et eller annet dustete.

I morgen er hanen gal på ny

Jeg har prøvd rulling. Snu meg idet jeg trår i gulvet. Ut på motsatt side av sengen. Åling. Tørn på kne. For noen dager siden tok det helt av. Jeg hørte først litt på lydene i huset og regnet utenfor. «Hva skal jeg finne på i dag» tenkte jeg. Og så kom det. «God kor barnslig» kniste jeg til meg selv. «Ja, men vær bare glad du så lenge kroppen vil være med. Dessuten er det i takt med tida å finne barnet i seg» svarte jeg tilbake. Jeg løftet litt på dyna. Kom meg opp i sittestilling. Bøyde meg litt framover. Ned på kne, og så krabba jeg under dyna mot jeg fotenden av senga. Opp og klar! Makan! Jeg hadde nok ikke gjort det om mannen min lå ved siden av meg. Kunne fort havne på lukket avdeling. I morgen er hanen gal på ny. Får se hva som kommer ut av det.

Har forresten ikke gått ut av senga med hendene først…

Les selv hva professoren skrev: Hopp ut av sengen.
Mer om hvordan få økt livsglede: Gjør minst en glad hver dag.
Bilde: Wikimedia Commons

 


11 Comments

  • Elisabeth Pettersen

    Unni, da!! Jeg kan jo ikke bytte plass eller krype ut av senga med knærna først! En dame som meg som snart er 60+ er så tissatrengt at her er det om å gjøre å komme fort til det lille avlukket!! Ohhhh…..!!
    med min vonde og stive kropp så er det greit å sitte på samme stolen til frokosten også….for stolen har nemlig en ekstra pute, slik at jeg har en mulighet til å komme opp av den igjen 😉
    Ha en strålende dag i regneværet…for det skal jeg….på kor-øvelse 🙂

    • Unni

      Takk for kommentar, Elisabeth.
      Du har rett. Man må ikke gjøre det så vanskelig. Man kan godt bare … hmm.. tappe bittelitt med bena…. eller å blunke to ganger… eller å si lalalala, en dag med lys, en dag med mørk stemme MENS man beveger seg i retning av … Stolen kan du flytte til andre siden av bordet. Du kan sette koppen på motsatt side. Du kan … hva det måtte være, bare det bryter opp i rutinene. Om man vil 🙂

      • Elisabeth Pettersen

        Gjort! Alt er bedre enn ingenting 🙂 Ikke minst det å bli inspirert av gode venner 🙂

        • Unni

          Herlig!!Hipp-hipp-hurra!
          Dette er det klem for, og så snakker vi om det når vi møtes. Nå er 3 av 7 Pikilìa damer med – vi får med resten ut måneden, tror du ikke det?

          • Elisabeth Pettersen

            Har sendt dette vidre til Jæren også! Har noen ord-flinke venninner der borte 🙂

  • Clara eelink

    Hei Unni,jeg har ennå ikke kryppet ut av sengen,jeg går ut av sengen kl5.45,men også gjør mannen min og Yngstesønn ,og fordi jeg altid drømmer veldig livlig tror de allerede at jeg er splittergale!! Jeg vet ikke hva de skal gjøre når jeg skulle hoppe,danse eller triptrapper mellom huset.Men artikelen er veldig bra.jeg håper jeg trener hjernen litt på en annen måte. På jobben har vi fått en helt ny system for administrasjonen(vanskelig fordi det er så helt forskjellig og så ny,liker vi jo ikke!!) jeg har også lagt merke at en forbedret finansielt situation hjelper til bedre konsentrasjon og kreativitet. Jeg har lest en artikel om hva fattigdom gjør med hjernen og det er bevist at IQ går ned når mennesker bare kann tenke om penger for å overleve. Og i Nederland har( og er ennå) mange mennesker har vaert rammet hard av økonomisk krise. Artikelen din(av professoren) stimulerer meg til mer kreativitet.

    • Unni

      Hei Clara. Takk for din kommentar. Artig at artikkelen stimulerer deg også.

      Jeg skjønner godt at det kan bli mye for hver og en sååå tidlig på morgenen.
      Omstillinger som den du nevner på jobben er jo i seg selv en krevende oppgave for hjernen. Kanskje det blir lettere å akseptere disse endringene når du vet at det faktisk gjør hjernen smidigere?

      Det er spennende å få innspill fra deg om Nederland. I Norge vet vi nok ikke hvor utrolig heldige vi er. Vi har knapt blitt berørt av den økonomiske krisen som lammet hele kontinentet.
      Det er også viktig kunnskap du deler når du påpeker at fattigdom i tillegg til alt annet også innvirker negativt på folks IQ. Godt å høre at du og din familie har klart å snu situasjonen og har fått en bedre økonomi.

  • Øydis Kleppe Bøtun

    Hei, jeg har fulgt oppfordringen 3 morgener nå, i går kom jeg plutselig på at for 8 år siden fikk jeg en bok av legen min. Tankekuren av Ben Fletcher. Bryt vanene, tenk posetivt og gå ned i vekt. Jeg krabbet ut av sengen og ut på kontoret og fant frem boken. Den handler om å bli mer glad, mer posetiv og slankere av å bryte vaner. Det er en ny øvelse hver dag i måneden, foreksempel, å ikke ha på TV en dag, eller kjøre en annen vei til arbeid. Sitte på en annen stol, Høre en annen musikk enn du pleier m.m. Den gangen gjorde jeg alle oppgavene, jeg ble ikke slankere, men jeg fikk mange AHA opplevelser, og ble mye mer oppmerksom. Dersom jeg blir litt mer intlegent, kreativ og glad av å gå ut av sengen hver dag på forskjellige måter, ja da prøver jeg gjerne det. Og jeg bryter svært gjerne andre vaner og, jeg syntes dette er en god ide. Jeg har iallefall hatt en god uke frem til nå. Jeg har hatt overskudd og følt meg lett til sinns. Lykke til videre.

    • Unni

      Hei Øydis.
      Se det! Det ene leder gjerne til det andre! Man kan finne tilbake til gammel kunnskap og man kan finne ny. Boka du allerede har testet bekrefter det artikkelen sier. Det er i grunnen likegyldig HVA man endrer, det er endring i seg selv som er viktig. Det er stimulerende og det holder oss på plass i nuet. Slank også? Det er helt ok for meg.

      Et perspektiv som er verdt å ta med seg når det gjelder denne øvelsen er knyttet til mot: Vi blir modige av å bryte vaner, det vil si å bevege oss utenfor komfortsonen. Når vi blir modigere/tør mer, opplever vi også mer mestring, for mestring er knyttet til å våge, til å strekke oss litt. Glede er knyttet til mestring. Mot, mestring og glede. Dette leder i neste omgang til å tørre mer, å oppleve mer og å utvikle oss videre. I et lengre perspektiv vil det gi ungdom et mer spennende liv og for oss om har passert en viss alder trygghet for at vi kan fortsette å utvikle oss videre. Disse tilsynelatende idiotiske øvelsene har i aller høyeste grad et mål og en mening. Ved siden av at opplevelsen i seg selv er så stupid at en unner seg å le litt allerede ved dagens start.

      I dag gjorde jeg det litt enkelt: Jeg bare tok et grepa tak rundt nesen og det var det. Vi MÅ ikke turen og hoppe og danse og lage mye fuzzz og STØY.
      Jeg opplever også at jeg er lettere til sinns, og slik vil jeg gjerne ha det. I dag har jeg 13 av 14 mulige kryss i taket.
      Vi heier hverandre fram mot 1. mai 🙂

  • Lisbeth Sagen Lundin

    Hei Unni, fantastisk !! Dette må jo bare prøves. Er ganske morgenpigg så dette kan jo bli veldig moro. Skal jammen få med meg mannen i huset på det også. Herlig start på dagen :))

    • Unni

      Så bra, Lisbeth!
      Vi kan jo utveksle en god latter når vi møtes over påske. Kanskje vi får ennå flere med.
      Dette brer om seg! Min mann og jeg leste forresten samme kommentar. Jeg skal sannelig minne han på den.