Kvinner vil og kan

SÅ RØD SOM EN VALMUE SÅ GRØNN SOM EN ENG

Alt har sin tid, så også blomstringen av valmuer. Noen intense timer lyser de mot oss. Vi betrakter, tar inn. Bildet fester seg på netthinnen, så tydelig at man knapt kan tro at den snart blir borte.  Slik er det også med enkelte mennesker jeg møter. De lyser mot meg, jeg ser at de er levende, at blodet pulserer og at kilden som ligger langt inne er åpen. Så er de borte.

Elfi Sverdrup

Smykke- og performance kunstneren Elfi Sverdrup er en slik person. Da jeg så henne første gang, beundret jeg henne. Det var på Tankeranglingfestivalen 2010, ved Kjerrafossen i Lardal. Hun skinte sterkt i lilla, grønt og turkis. Smilende, varm. Hun var synlig og samtidig distansert. Jeg var nysgjerrig, for hun utstrålte noe jeg ikke helt fikk tak på.

Sterk, levende og fri

Året etter skulle jeg skrive om festivalen for Vestfold Blad, og passet på å be henne om et lite intervju. Slik kom jeg noe nærmere. Det tredje året deltok jeg på en stemmeworkshop hun ledet, en sterk og frigjørende opplevelse. Lekende inntok de fleste av oss som var med på dette scenen senere på kvelden, også Elfi.

Rød valmue 1Dans over det grønne gresset

Tiden med valmuen er forsvinnende kort, men jeg har lært at om jeg tar med meg et frø og planter det i god jord, om jeg gir det vern og ly, kan det vokse fram til en ny plante. Jeg kan selv berede grunnen, så en eng der både valmuer, prestekrager, akeleier, lupiner og marianøkleblom danser over det grønne gresset.

Far og datter

I forbindelse med markedsføringen av en utstilling på Pikiliìa Galleri og Håndverk i Horten har jeg drevet litt research. Jo mer jeg leter, jo mer facinert blir jeg. Elfi spiller på mange strenger. Sist helg åpnet hun Oslo Internasjonale Poesifestival og hadde flere performancer med improvisasjoner rundt farens diktning. Harald Sverdrup var en av de mest betydningsfulle dikterne i norsk etterkrigshistorie. Et av diktene hun hadde som utgangspunkt for lydsmykkene sine og performancen hun gjorde, var «Så rød som en valmue». Et dikt om å bli gammel, men likevel å være levende – et dikt om å ta vare på øyeblikket.

Smykkeutstilling hos Pikilìa

Vi har alle våre sperrer. Jeg har vært usikker på min egen kvinnelighet og kreativitet. Elfi er en av flere kvinner mange blir inspirert av. Jeg vet ikke om andre som har kombinert smykker og lyd på den måten hun har gjort, men også brukssmykkene hennes er unike. Når jeg har på mine øredobber i skinn og bladgull, retter jeg opp ryggen og føler meg …ja, som en kvinne. Elfi har en tett og spennende timeplan for høsten, så vi ble kjempeglade da hun sa ja til å stille ut sine fantastiske smykker hos oss i Pikilìa.

Du kan se utstillingen fram til 5. oktober, men kommer du på åpningen onsdag 17. september kl. 19.00 møter du Elfi. Velkommen.

SÅ RØD SOM EN VALMUE
av Harald Sverdrup
 
Så rød som en valmue er ikke min glede.
Så glatt som kornet rennende ut av en hånd er ikke mitt kjærtegn.
Mer avkledt en et løvtre om vinteren er ikke min sorg.
Så død som en forstenet skog er likevel ikke min erindring.
Og øyeblikket er fortsatt mitt.
 
Bildet er lånt av Grethe Iren Andersen Borge, Gyldenlakk hage og pusterom
Indeksbildet har jeg selv tatt.
 
En nærmere presentasjon av Elfi som kunstner kommer…