Livsglede,  Optimisme

SKAMMENS FIENDE ER ÅPENHET

En god venninne jeg ikke har sett på en stund undret seg over hva som hadde skjedd. Hun hadde lagt merke til at aktiviteten rundt Ordspinneriet var liten og at jeg i stedet farget dagene mine med urter og annet. Så jeg fortalte henne det. Det er at min seks år lange kamp for å komme tilbake til hundre prosent jobb er over. Når alt er gjort opp, sitter jeg igjen med en arbeidsevne på 20 %. De restrerende 80 er borte. Den Unni jeg engang kjente finnes ikke mer.

Jeg har grunnet mye på om jeg skal dele noe av dette i bloggen. I dag kom jeg til at jeg er moden for det. Det som har holdt meg igjen er tre ting. 1: Dette er ferskt. Jeg vet at fasen jeg er inne i er sårbar. Jeg grunner mye. Føler mye. Det meste av det skal være usagt. 2: «Noen» vil tenke at jeg bretter ut privatlivet mitt. 3: Skam. Det er det siste som gjør at jeg skriver og deler. Så «noen» får seile sin egen sjø, mens de som finner noe de kjenner seg igjen i gjerne må lese. Skammen har en fiende og det er åpenhet. Når trollet kommer ut i sola, sprekker det.

Tyve er mine nye hundre

Jeg har prøvd å leve som jeg har lært, men jammen er det vanskelig til tider. Det er lettere å speile andre enn å se seg selv. «Dommen» fikk jeg for en drøy måned siden. Erkjennelsen satt langt inne, men da jeg endelig klarte å slippe fram det jeg lenge hadde visst, følte jeg lettelse. Jeg har en vei å gå. Det kjente jeg i går da jeg fortalte dette til min venninne og hennes mann. Sorgen må jeg bære på, men den skal ikke få for mye plass i sekken. Allerede nå har jeg erfart at dagene går lettere enn på mange år. Den evige tyngden av ikke å få gjort det jeg ønsker, byttes gradvis ut med en følelse av at «Nå har jeg jobbet mine 20 %». Alt over er pluss.

Mye av det jeg hadde fokus på før jul er borte. Jeg har kuttet ut skrivekurs, coaching og foredrag. Firmaet mitt har ikke tenkt å bygge opp. Jeg skrur av for input og melder meg ut av nettverk. Det siste er vanskelig, men jeg tenker at de jeg har fått kontakt med er der fortsatt, og hva framtida bringer vet man jo aldri.

Kilde til glede

I seks år har livet mitt vært preget av sykdom, utdanning, oppturer, utprøving, nedturer, nye utsjekk, hard jobbing, nye smell, behandling, venting og en evig kamp. At jeg har lagt ned våpnene gir meg ro, også til å skrive på boka. Det kjenner jeg gjør utrolig godt. Jeg vet ingenting om hvordan dette blir framover, men akkurat nå kjenner jeg overskudd til å ha en hobby og dyrke sprø lidenskaper. Unnibeths Urter&Annet er min lekegrind og Pikilìa er en kilde til glede.

Godt er det også å vite at det er bruk for meg og mine 20. Overraskende nok ble jeg spurt om å ta noen vikartimer på en institusjon jeg kjenner fra tiden som rådgiver i Røde Kors. Som ringevikar kan jeg nyte gleden over å få brukt kompetansen min, samtidig som jeg kan takke nei når det ikke passer i forhold til andre ting jeg vil gjøre.

I år er jeg sikker på at jeg får spadd opp jordbæråkeren. Jeg skal ha tomater i solveggen. Luke. Rusle rundt med barnebarna på jakt etter noe godt å spise. Så jammen stemmer det at når man lukker noen dører åpner det seg nye, og jeg vil ikke leve i et lukket rom.


5 Comments

  • Irene

    Jeg kjenner meg så igjen Unni. Det er mange år siden jeg var der du er nå, men det er de samme tankene og følelsene. Jeg kjempet i 6 år for å komme tilbake i jobb, men klarte det ikke. Istedet ble jeg bedt om å gi meg – for min egen del. Det var veldig tøft de første årene spesielt. Fra å være den som kom først på jobb – og hadde kaffen klar til resten av arbeidsgjengen – og den siste som dro hjem – og som alltid sa ja til overtid, til å være forvandlet til en som ikke klarte noen ting… Det er et sjokk, og det er spesielt vanskelig når det ikke vises utenpå. Går du med krykker, så trenger du ikke forklare – alle ser svaret på hvorfor du ikke er på jobb. Disse årene har lært meg å sette pris på de «små» ting i livet, og å finne noe lystbetont å holde på med. For meg ble det hund og hundetrening, lystbetont – styrker kroppen hos ei som «hater» all mulig annen trening, og så lenge det er lystbetont «stjeler» det ikke krefter fra kroppen som man ikke har! Masse lykke til på din reise inn i ditt nye liv UnniBeth – du er på rett spor! Megaklem fra meg! :O)

    • Unni

      Tusen takk for kommentar og gode ord, Irene. Det er jo så sant det du skriver; det usynlige er vanskelig å formidle. Det er kanskje også derfor det er så vanskelig å innse. Og muligens vil det ligge der og vake under overflaten siden vi så lett gjenskaper følelser rundt slike spørsmål. Det jeg i hvert fall har fått bekreftet er at dette er noe mange opplever og lever med. Vi mennesker er så like, så like.

      Jeg har med glede fulgt med på oppturene rundt hundetreningene og alt som har vokst fram rundt det. Ønsker deg og bikkja gode dager, mange premier og mye godt vær. Hils makkeren 🙂

  • Irmelin Drake

    Takk for at du deler denne viktige avgjørelsen og refleksjonen med oss som har fulgt deg i de senere årene og hatt så stor glede av innleggene dine, heiaropene, oppmuntringer, urteposer, nye initiativ, foredragsrekker osv, osv. Jeg vet ikke hvordan du regner prosenter, men alt dette må være mer enn 20%!! Det spørs vel hvilket perspektiv du ser det fra, og jeg skjønner at fra ditt ståsted så vet at du hadde kunnet så mye mer. Men små drypp kan gi uante ringvirkninger, og input og utbytte vil aldri stå i et likt forhold til hverandre i en uperfekt, men menneskelig verden. Så jeg ser frem til dine inspirasjoner fremover også og ønsker deg alt vel.

    • Unni

      Tusen takk, Iremlin. Jeg har hatt god støtte i deg disse årene. Jeg har lært mye og følt at du har vært interessert og lyttende. En sann læremester. Innsatsen min har nok ikke stått i forhold til kapasiteten, det er så sant. Jeg ville så mye, mye mer en jeg maktet. Jeg tar med meg ordene dine om ringvirkninger. De kan være gode å ha på lur. Alt vel til deg også. Jeg følger litt med på det som foregår på Høyskolen fra tid til annen, og tenker stadig på at det er flott at du er der. Ringene dine har flettet seg sammen med mange, mange andres. Sammen er vi med på å gjøre varige endringer. Lykke til framover.

  • Irene

    Tusen takk Unni :O)
    Ønsker deg også mange gode dager og mye godt vær!
    Makkern hilser tilbake 😀