Selvledelse

FAMILIEN – BASE FOR VEKST OG ENDRING

Påsken har vært preget av tett samvær med nærmest familie, slik den har vært så lenge jeg kan huske. Det er jeg takknemlig for. Stort sett har jeg vært i dagen, men jeg har også sett litt framover og litt bakover.

Da jeg kom hjem fra hytta etter ferien, ryddet jeg på plass noen papirer og kom over notater fra et eksperiment jeg gjorde i 2011.  Gjennom hele det året skrev jeg om mine egne endringsprosesser i forhold til et løp jeg hadde lagt opp, måned for måned. Opplegget mitt var basert på boka «Lykkeprosjektet», men jeg tilpasset dette min egen virkelighet.

Det var morsomt å kikke gjennom dem og det var tankevekkende, for dette kan jeg sannelig ha både glede og nytte av nå også. Målet mitt var endring, og endring av meg selv er det eneste jeg kan ha som mål. Jeg stilte meg spørsmål rundt min rolle i familien. De spørsmålene kan jeg godt stille meg selv på nytt. Det kan kanskje du også?

Fra «Lykkehjulet» anno 2011

I mars hadde jeg hatt fokus på  jobb, og på slutten av måneden begynte underbevisstheten min å rette seg mot nytt tema:

Jeg er på vei ut av det intense fokuset jeg har hatt på jobb gjennom hele mars måned og sitter på nytt med boka til Gretcen Rubin foran meg. Hun har satt av april til foreldrerollen. I innledningen til dette kapittelet kommenterer hun lykkeforskningen som insisterer på at på at foreldre som mener at de er lykkeligere etter de har fått barn, tar feil. Fordi man får mindre tid til det de kaller den ekteskapelige lykken. Man krangler mer og har mindre tid til hverandre. I tillgg til, tenker jeg, alt annet man ikke får tid til når det gjelder å pleie sine egne interesser.

Lurer vi oss selv? spør Gretchen Rubin. Har lykkeforskerne rett? Selv tviler jeg på det, for jeg har her og nå ikke ord nok til å dekke det jeg føler for mine egne barn. Til å beskrive hva de betyr for meg. Mine barn ER meg. Det er umulig å skille. Sånn sett er jeg også en del av deres lykke når de er glade. Rubin beskriver følelsen som tåkelykke. Den omslutter meg, sier hun. Jeg kjenner meg igjen i det.

Jeg skal lese kapitlet nøye, og er spent på hva hun finner ut.

Selv har jeg tenkt på følgende: Den dagen jeg ble mor, forandret mitt forhold til min mamma seg. Hun ble bestemor til mine barn. Mine søsken ble onkler og tanter. Kort sagt har jeg mange roller bare innad i min egen familie. Dette vil jeg se litt nærmere på. Morsrollen, ja, men også de andre rollene jeg har.

Jeg er mor. Det er det største. Men jeg er bestemor også, og misforstå meg rett: Det er ennå større. Siden jeg er bestemor, er jeg også svigermor, ikke sant? Jeg har to svigersønner. Hvorav den ene er pappaen til mitt barnebarn.

Derfor skiller jeg lag med min inspirator i april, og går mine egne veier, og setter FAMILIEN som tema for april.

Det jeg vil undersøke er: Hva betyr familien min for meg? Hva er det som er bra, og hvordan kan jeg gjøre det ennå bedre? For å finne ut av det er det mulig jeg også må se på hva jeg ikke kan gjøre noe med. Finne avgrensningen. For det er helt klart at mitt syn på hva famile er har forandret seg på veien fra jeg var liten jente til jeg ble ungom. Alene voksen. Ektefelle. Mor, bestemor og svigermor. Søster. Kusine. Tante.

April blir en spennede måned.