“Kven vågar seg i kast
med dei store sakene i verdi?”
Olav H. Hauge
Fredag like før påske satt tusenvis lamslåtte nordmenn i det blåkalde lyset fra fjernsynet etter duellen mellom Fredrik Skavlan og Jimmie Åkesson, leder for det svenske Sverigedemokraterna. En storm av klager ramlet inn på bordet til Kringkastingsrådet og debatten raste på sosiale medier. Nå har det hele roet seg, klagene er behandlet. Hva var det som skjedde?
Intervjuet hadde startet så fint, slik vi er vant til å se det på fredagskveldene. Gjestens sårbarhetshistorie ble innledningsvis presentert. En hardtarbeidende og engasjert mann i sin beste alder var i ferd med å komme seg etter langtidssykemelding. Skavlan ledet an, Åkesson fulgte opp. Så bråfallt temperaturen mellom de to i studio og samtalen tok en helt annen vending. Skavlans team hadde gravd opp noen mindre pene fortellinger om Åkessons hjertebarn, Sverigedemokraterna (SD), og forventet at partilederen kunne svare for seg. Opp gjennom årene har den ene saken etter den andre dukket opp i svenske medier der fremtredende representanter for partiet har uttalt seg rasistisk og menneskefientlig. Skavlan gikk tett på og tonen var langt skarpere enn vi er vant med. Programlederen lente seg mot partilederen og forlangte svar på vanskelige spørsmål. Det er her det skar seg for tv-seerne.
Frustrasjon og klagestorm
De hev seg over telefonen, alternativt iPad eller PC. Sterke følelser var satt i sving, og det gjaldt om å få utløp for frustrasjoner. Superlativene haglet på sosiale medier: Skavlan hadde opptrått aggressivt, uprofft, arrogant, usaklig, nedlatende og respektløst. Kroppsspråk og mimikk avslørte en nedlatende holdning som var ubehagelig å se på. Åkesson var på vei tilbake til jobben etter å ha vært utbrent, og burde behandles med større forsiktighet. Det hele tangerte til et maktovergrep, trakkasering, mobbing og opplevdes som et kryssforhør. Den framtredende Frp politikeren Christian Tybring Gjedde initierte en anti-Skavlan gruppe og langt over 3000 har klaget programmet inn til Kringkastingsrådet. Nå har Kringkastingsrådet behandlet klagestrømmen. Før jeg kommer tilbake til hva rådet falt ned på, vil jeg spole litt tilbake.
Tirsdag 31. mars, fire dager etter programmet ble sendt, kjøpte jeg Göteborgs-Posten i mangel på norske aviser. I den kunne jeg lese en analyse skrevat av journalist Arne Larsson. Han påpekte at folk flest i Sverige omtrent ikke lenger reagerer på skandalesaker som angår partiet SD og spør: Hvor mange slike skandaler trengs før man ser på dette som partikultur og ikke enkeltsaker? Ingen kan lukke øynene for er de massive oppslagene Larsson baserte kommentaren sin på. Dagen før smalt nemlig Expressen til. De hadde gått grundig til verks. En rekke SD tillitsvalgte kunne knyttes til uttalelser som er menneskefientlige, rasistiske, nedlatende og absolutt ikke i tråd med det bildet Jimmie Åkeson prøver å tegne for oss.
Avgått
I løpet av den siste uken har stadig flere domsmenn med tillitsverv i SD “Avgått” etter avsløring av netthat. En av dem er Christoffer Dulny (bildet overfor er hentet fra expressen.se). Han har blant annet hevdet at det ligger i genene til arabiske menn å voldta. Dette har han senere blitt tvunget til å beklage, men det holdt ikke. Fra Åkeson startet opprenskningen i partiet i 2012 og fram til Expressens avsløringer, har så mange som 60 av SD’s medlemmer blitt ekskludert. Nå renner ennå flere ut. Partilederen forklarer og forklarer, men klarer ikke å vri seg unna. Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er, heter det. Det er forsket på det meste, og om du tar gjennomsnittet av dem du omgås jevnt, finner du deg selv. Åkesson kan snakke så mye han vil, men han blir ikke troverdig.
“Vi må sparke ut fremmedfientligheten”
Tomas Mattson – sjefredaktør i Expressen.
Skavlan gjorde jobben sin, men hadde sine feilskjær underveis. Jeg synes også at researchen på forhånd kunne vært bedre. Det er nok å ta av fra den senere tid, både når det gjelder den generelle partikulturen og partilederens egne uttalelser. Og unnlatelser. Blant annet har han knyttet begrepet “leiesoldat” til fotballspilleren Zlatan Ibrahimovic, og ville i 2012 ikke svare på om han anså folkehelten som svensk. I 2010 holdt han sommertale der han sa: “Jag vill påstå att det borde vara ganska uppenbart för alla som inte medvetet väljer att blunda för att kulturskillnader och kanske då mer specifikt den hemska kvinnosyn som finns inom vissa kulturer i Afrika och Mellanöstern. Det är någonting som är nödvändigt att erkänna och studera om vi ska förstå och i slutändan stoppa den nya våldtäktsvågen.”
Skavlan versus Åkesson
Hva sier forresten svenskene om Skavlan versus Åkeson? 900 personer av 9,8 millioner sendte klage til NRKs søsterkanal SVT like etter programmet som ble sett av 2,2 millioner svensker. De er altså irriterte, men ikke like opprørte som nordmenn? Kan det være fordi de kjenner partilederen og politikken han fronter bedre enn oss? Det tror jeg de gjør. Han leder et parti som har sine røtter fra den rasistiske organisasjonen Bevara Sverige Svensk.
De møttes på en arena begge behersker. Jimmie Åkeson er ikke et vergeløst lam, og han er valgt som leder blant annet på grunn av hans evne til å håndtere media. Mattias Karlsson, ideolog, pressesjef og politisk sekretær i partiet, har sagt følgende: “Vi ville ha en person som var över 40, socialt kompetent, som kunde hantera media och som inte bekräftade bilden av ett skinnskalleparti. Dessutom skulle vi vilja ha någon typ av kändisfaktor som gick att lita på.” For å bli den frontfiguren han er i dag, har Jimmie Åkesson gjennomgått en forvandling fra han var partilederkandidat i 2005. I dag er han nærmest synonymt med partiet og ansiktet hans er kjørt fram som deres varemerke. Det er ikke tilfeldig.
“Ingen politiker, psyk eller friskbør forvente seg koseprat i beste sendetid!”Jeanette Flack Johansen
Åkesson ble kort tid etter valget i 2014 sykemeldt på ubestemt tid. Riktignok understreket han at det politiske kjøret hadde vært tøft, men la også noe av skylda på mediene, de samme mediene som har båret ham fram til den oppslutningen han og partiet har i dag. Å la ham slippe til på et av Nordens mest sette programmer var et vågestykke. De har en helt ekstrem teft for hva som lønner seg å bruke mediene til.
Så da tenker jeg: Hva i all verden var det folk hisset seg sånn opp for? Jeg sier med leder i Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen: Det vi så var god bruk av ytringsfriheten og god journalistikk. Hvis man har et problem med dette, har man et problem med demokratiet. Det ville være skandaløst om Skavlan opptrådte som mikrofonstativ for en person som leder et slikt parti. Dagens Næringsliv gikk så langt etter valget sist høst at de lagde en liste over partier som har sett seg tjent med å bruke ordet demokrati i navnet. Navnet skjemmer ingen, men noen skjemmer navnet, tenker jeg etter å ha gått gjennom den listen. Dagbladets Marie Simonsen tror ikke Åkesson på egenhånd har planlagt sin “återvendelse” til politikken. Det tror ikke jeg heller.
Tilbake til Kringkastingsrådet. 10 av 14 medlemmer vil ikke kritisere Skavlan. I en kommentar etter avgjørelsen tok Torstein Hvattum med Åkesons opplevelse av debatten: “Intervjuet ikke skilte seg nevneverdig fra andre intervjuer han hadde gitt. Han følte seg bra.” Skavlan skal ha for at han gjorde vågestykket. Spørsmålet er ikke om han var for tøff mot Åkesson. Spørsmålet er om han var tøff nok. Etter min mening har han ikke avkledt Åkeson, men avslørt en manglende forståelse av situasjonen i broderlandet.
