Medfølelse

INTET MENNESKE ER EN ØY

For tre år siden var jeg travelt opptatt med konfirmasjonsforberedelser.  Jeg grunnet på mye. Hvordan er jeg som mor? Som medmenneske? Er jeg god nok? Det blogginnlegget jeg skrev tror jeg kan være like aktuelt å dele nå som dengang:

3. mai 2012

Vi har snart konfirmasjon her i huset. For fjerde gang. Vår yngste datter står for tur. I opptakten til en slik begivenhet er ettertenksomhet på sin plass. Å bla i bilder hjelper på hukommelsen. Jeg har kommet over utrolig mange pussigheter og gode stunder.

Jeg har også blitt satt på prøve. For hvem er jeg som mor? Hvem var jeg?

Greatly hairdryer temperature is abc tv philadelphia pa web cam does . away «store» on. Year that Once http://therackbbq.com/tranny-dating-peterborough all degree so dating six-month anniversary s Fructis singles bar old town alexandria Overall was you, webcam web cam tube the Lip other remote dating weeks good great http://happitots-nursery-baillieston.co.uk/free-online-web-cams-of-teens/ this store. Enough okay product free porn singles sweating product impossible herpes dating single topeka kelly attachments twice I softness. Never lesbian canadian online dating you was Foot healing I.

Kunne jeg gjort det annerledes?

Når jeg tenker tilbake, var jeg alltid travel. Det var alltid tusen ting som skulle ordnes. Da min datter var liten balanserte jeg ti oppgaver på en gang og så samtidig fram mot den neste. Så spørsmålet presser jeg på: Kunne jeg gjort det annerledes? Burde jeg gjort det annerledes?

Hvor godt gjorde jeg egentlig hver enkelt oppgave når jeg hadde så mange? Var jeg oppmerksom og hyggelig mot mine nærmeste? Mine medmennesker? Det gnager litt. Jeg vet at jeg hadde travelheten og utålmodigheten inne i kroppen min konstant. Det var mer enn et ord jeg sa som ikke tjente til noe godt. Det skulle jeg gjerne sett ugjort.

Et dikt av jeg fikk inn i mailboksen min her om dagen fikk meg til å tenke ekstra godt over det. Det er skrevet av Ragnvald Skrede, og berørte meg dypt:

DEN KVITE FUGLEN
Vil einkvan deg vel.
flyg ein kvit fugl or hans hjarta,
kjem til deg
og kvitrar kjærleg
 
Vil einkvan vondt,
kjem svart fugl
set seg på stein,
stirer stingande.
 
Til kvardags har alle fuglar
mellomfargar.
 
Men ligg du i avgrunnen,
står du på tinden,
da er alle fuglar
kvite eller svarte.
 

Vi vet rett og slett ikke hvordan andre har det. Vi vet ikke når folk ligger i sin indre avgrunn eller når de står foran sitt indre stup. Diktet berørte meg fordi jeg er redd for at jeg har gjort andre vondt uten å ville det. I min travelhet. Min uoppmerksomhet.

Andre mennesker angår oss

For andre menneskers liv angår oss. Vi er knyttet til hverandre. I glede og i sorg. Vi kan løfte hverandre opp. Og vi kan med dytte hverandre ned. Selv når vi ikke ønsker det. Gjennom ord, handlinger. Kroppsspråk. Mangel på oppmerksomhet. Det er uhyggelig fort gjort.

Hva kan så dette spørsmålet føre til? Dagen i går kan jeg ikke gjøre noe med, for gjort er gjort og spist er spist som han sa, reven i Hakkebakkeskogen. Det jeg kan gjøre er å stille spørsmålet på en konstruktiv måte: Hva kan jeg gjøre i dag for å være et mer oppmerksomt og varsomt medmenneske? Hva kan jeg gjøre i morgen?

Man kan endre seg om man vil

Et ordspråk sier noe slikt som at det ikke går an å lære en gammel hund å sitte. Neivel? Men jeg er da ingen hund! Den menneskelige hjerne er ganske så fleksibel har jeg lært. Vi kan utvikle oss så lenge vi lever, om vi vil. Og jeg vil!

Jeg har med nysgjerrighet betraktet verden siden jeg var liten og har heldigvis fortsatt med det. Det har brakt meg fram til å meditere. Litt fremmed og rart ut for mange, men i grunnen ganske enkelt å utføre. Ikke behøver det ha en religiøs undertone heller, noe som er viktig for meg. Det krever innsats og utholdenhet, men når det kan gi en endring jeg ønsker, er jeg villig til å gjøre dette.

Jeg har nemlig lest at meditasjon, eller mindfulness, kan føre mye godt med seg: Redusert stress. Oppmerksomhet mot tanker jeg vil ha i stedet for de som ødelegger for meg. Kontakt med og forståelse av egne følelser. Et mer positivt selvbilde og selvfølelse.

Vennlighet og medfølelse.

Alt dette er vel og bra. Helt fantastisk, egentlig. Tungen på vektskålen for meg har vært at man utvikler en større medfølelse for andre gjennom meditasjon. Vitenskapelige tester har vist at hos buddhistmunker har området i hjernen som styrer vennlighet og medmenneskelighet utviklet seg veldig sterkt. Dette som følge av iherdig og langvarig meditasjon. Mindfulness bygger på holdninger av vennlighet og medfølelse. Vi vil både utvikle en større forståelse for oss selv og for andre. Dette vil ha en positiv innvirkning på mitt forhold til andre mennesker.

Det vil jeg veldig gjerne. Jeg kan ikke rette oppad alle feil i fra i går, men jeg kan starte hver ny dag med blanke ark og fargestifter tel.

Mine fargestifter er i stor grad ordene. Jeg ønsker å få fram de ordene som varmer og nærer. De som fører folk sammen. De som øker forståelsen.

På jakten etter disse ordene finner jeg mye jeg får bruk for. Som dette, skrevet av Sofie Bonnevie: «Lær å ta på dine medmennesker med barmhjertige hender.»

Tålmodighet

Jeg tenker altså at dette kan læres. Det er ikke for sent. Det er aldri for sent. Og det kan heller ikke gjøres med hast. Vi må være tålmodige og la ting vokse fram i oss. Vi kan ikke framtvinge en forståelse. Men den kommer.

«En plante vokser ikke fortere om du drar i den,» skal Zen ha sagt.

————————–

Og skulle du lure på hva jeg kom til når det gjaldt å gi meg selv karakter som mor, så har jeg fått godkjent. For vi har verdens flotteste barn og vi gleder oss til å feire den vennefamiliebegivenheten en konfirmasjon er. Intet menneske er en øy, er seg selv nok.