Lykkehjulet

TILHØRIGHET TIL JOBB OG OPPLEVELSE AV LYKKE

Vi vil alle tilhøre et fellesskap, kjenne at vi tilhører en gruppe

Abraham Maslow

I et omskiftelig arbeidsliv er det stadig noen som er engstelige for å miste jobben. Arbeid sikrer vår private økonomi, men med så gode velferdsordningene som vi har er det strengt tatt ikke nødvendig å jobbe. Så hva er det da vi er så redde for?

Å leve på trygd og andre offentlige ytelser er ikke en luksustilværelse, men vi sulter ikke, har tak over hodet og rett til helsehjelp. Vi blir tatt hånd om på alle sett og vis. Hva er det med jobben som gjør at vi er så redd for å miste den? Hva er det som gjør at tapet er så stort når man faller ut av arbeidslivet? I en undersøkelse gjort for Helsedirektoratet svarer så mange som 96 % av de spurte at å ha et arbeid å gå til er viktig for deres psykiske helse.

Dette stemmer overens med det Gretchen Rubin hevder i boka «Lykkeprosjektet» som kom ut på norsk i 2011. «Jobben tar så mye av tiden at den er viktig for vår opplevelse av lykke» hevder hun. Som i undersøkelsen for Helsedirektoratet trekker hun fram at jobben representerer en viktig arena for å bygge selvfølelse og å oppleve sosialt samvær. Vi trenger et felleskap som innbyr til vekst, og å ha noen rundt oss som legger merke til det vi gjør og setter pris på det.

Abraham Maslows behovspyramide
Abraham Maslows behovspyramide

Alle trenger mat, vann og husly. Det er vi sikret i Norge. Videre har vi behov for trygghet, økonomisk og på andre måter. Det får vi også gjennom de velferdsordningene vi har. Når disse behovene er dekket, er sosial tilhørighet det neste vi ønsker. Ikke like livsnødvendig som mat og beskyttelse, men viktigere enn å få ros og anerkjennelse.

Si meg hvem du omgås og jeg skal si deg hvem du er

Noe av identiteten vår er knyttet til hvem vi er uansett hvem vi er sammen med. Det handler for eksempel om kjønn, holdninger, verdier, kunnskap, tanker, følelser og adferd. En annen del av vår identitet er at vi også er noen i forhold til omgivelsene, for eksempel kollegaer. Hvilken rolle har vi, hvilket yrke er vi i, hvilken felles forståelse har vi utviklet. En felles forståelse av «de andre» og opplevelse av hvordan andre ser på oss.

Jo sterkere tilhørighet vi har til jobben, jo reddere er vi for å miste den. Hvordan kan man så håndtere en situasjon der nedbemanning truer? Hvordan kan man bygge seg opp etter å ha falt ut av arbeidslivet? Lett er det ikke, men jeg tror at en bevisstgjøring rundt disse mekanismene er en start. Man må lete inne i seg selv for å finne de grunnleggende verdiene man har uansett hvor man er, og lete etter andre arenaer man kan få dekt sine ønsker og behov.

Så kan man satse på at ting ordner seg til slutt og tenke at det kommer noe godt ut av det meste. Kanskje det å være nødt til å finne et nytt ståsted fører noe godt med seg? I boka til Gretchen Rubin fant jeg noe som kan tyde på at dette er riktig: «Vi ønsker å kontrollere livet vårt, men det overraskende og ukjente er viktige kilder til lykke».

——————

Innlegget er skrevet i forbindelse med Lykkehulet, en gruppeprosess som startet i januar og skal vare ut desember. Tema for april er «Tilhørighet».

Tidligere innlegg skrevet om tilhørighet til arbeidsliv og tapsopplevelse finner du her.