Lykkehjulet

VÅR I HAGEN

En fuktig og kald vår har ikke innbydd til å ligge på kne ute i hagen, men de siste dagene har sola varmet såpass at jeg satte meg i solveggen en stund i går. Varmen og lyden av fuglene vekte noe i meg og jeg tuslet en runde i slippersene som alltid ligger på verandaen, mest i bruk når avisa skal hentes om morgenen.

Hagen bærer preg av manglende tiltakslyst, men først og fremst er det alt som spirer og gror jeg ser. Overalt! Det mest iøynefallende er selvsagt krokusen. I bedet ved veien står den tett i tett og en enslig stakkar har funnet rotfeste midt på en mosegrodd plen. Russeblåstjerner har spredt seg ennå lenger enn i fjor. Fra en seng av vintergrønne blader tittet en gravmyrt opp mot meg. Solbærknopper, fulle av strykende vitaminer. De pleier jeg jo å ha i urtete på denne tiden av året…

Kjærlighetsurten

Urtene da, hvordan sto det til med dem? Visst blir det liv i hagen i år også! Ikke minst har løpstikken tenkt å ta seg til rette slik den pleier. I løpet av kort tid vil den kneise to meter over bakken. Det heter seg at om man har en løpstikke i hagen vil kjærligheten aldri dø. Jeg vet ikke om det er sant, men man trenger jo ikke se bort ifra at den standhaftige kjempen ved nordvestre hushjørne har hatt sitt ord med i laget her hos oss. At mange har trodd på det opp gjennom tidene er i hvert fall sant. På engelsk heter planten lovage (fra love-ache), på tysk liebstöckel. I tidligere Tsjekkoslovakia hadde unge jenter en pose med løpestikke rundt halsen når de skulle på date og å ta et varmt bad med løpstikke i vannet skulle visstnok gjøre susen.

Løpstikke skal ha en rekke gode egenskaper jeg ennå har til gode å undersøke nærmere, men jeg biter meg merke i at den både har vært brukt i hårskyllevann, som au de cologne, for å rense porer i huden og at den sies å ha virkestoffer mot psoriasis. At den blant annet  inneholder «butylftalider, pinen, fellandren, terpinen, karavalkrol og terpineol» sier meg ingenting, men når dette «oversettes med» at den har virkestoffer som gjør den antiseptisk, bidrar til å fjerne avfallsstoffer, er appetittvekkende og styrkende på så mange vis gir meg veldig lyst til å bruke mer av den.

Nam, nam

LøpstikkeDet er nå likevel i mat jeg setter mest pris på den. Slik den står nå, struttende og frisk, setter den en deilig smak på salaten og ikke minst gir den et flott tilskudd av C-vitamin. Du kan bruke den finstrimlet til stekt fisk og kylling, gjerne i hulrom. Den setter god smak på stuinger, mos og eggerøre. Stilkene kan dampes, røttene stekes og frøene kan brukes i kjeks og brød. Selv har jeg brukt den mest i suppe og saus. Men pass på, smaken er sterk så du trenger ikke mye. På ettersommeren skal jeg prøve å huske tipset jeg fant om å koke kaft, en utmerktet måte å utnytte både smak, næring og ta vare på ressursene. Det første jeg skal gjøre er å bruke potetrestene i kjøleskapet på en ny og spennende måte. Oppskriften jeg fant er til fire personer og det er bare å skjære i biter, hakke i vei og blande sammen:

  • 750 g poteter
  • 40 g sylteagurk
  • 1 stilk løpstikke
  • 1,5 dl yoghurt naturell
  • 1 dl lettrømme
  • 3 ss majones
  • 1/2 ts salt
  • 1/4 ts sukker
  • 2 ts sitronsaft

Har du ikke løpstikke? Spør en velvillig nabo om en rot eller en kvast. Bor du i nærheten? Bare stikk innom. Her blir det nok å ta av.