• Skip to main content
  • Skip to secondary navigation
  • Skip to footer

ORDSPINNERIET

Bakom ordene

  • HJEM
  • PROSJEKTER
    • MINE KVENSKE RØTTER
    • FRIVILLIGDAGEN I HORTEN
    • UNNIBETHS URTER
  • BLOGG
    • Kvenske røtter
    • Kommentar
  • TA KONTAKT
    • TJENESTER
  • MINE KVENSKE RØTTER
    • PÅ REISEFOT I GRENSELAND
    • KVENENES VUGGE

PORTEN TIL KVENLAND

4. august 2019 av Unni

Porten til Kvenland star pa glett

Første gangen jeg leste om et mulig Kvenland tok jeg det ikke alvorlig, men det dukket opp så mange ganger og så mange steder at jeg ble nødt til å se nærmere på det. Funderingene jeg har gjort rundt dette så langt baserer seg i hovedsak på Tornedalens historia I, nettstedet finnpro2000 og Sveriges historia från forntid til nutid. Tornedalens historia I er skrevet av fire vitenskapsfolk med solid kunnskap om arkeologi, geografi, geologi og historie. Tre av dem kommer inn på kvenene som folk, og Kvenland som et geografisk område. Bak nettstedet finnpro2000 står en interesseforening, Finska Klubben i Umeå. Målet deres er, eller har vært, å kartlegge sverigefinnenes historie «i lys av nyeste forskning», og de henviser til historiske kilder. Siste oppdatering ble gjort i 2004. Sveriges historia från forntid til nutid av Peter Olausson gir et overblikk over landets historie gjennom tidene.

Om få dager reiser jeg mot Tornedalen for å lære mer. Porten til fortidslandet Kvenland står på gløtt.

Med språket som historisk kilde

Jouko Vahtola er historiker og professor emeritus i finsk og skandinavisk historie. Han har skrevet kapittelet Folkets mangfold i Tornedalens historia I, og mener at ordet kvenland først ble benyttet av nordmenn som kom over fjellene fra vest. Det ble brukt for å beskrive de slake elvedalene og Bottenvikens kystsletter, rike på eng- og myrmarker. Ut fra dette ser Vahtola det som naturlig at de kalte området Kvenland, og at folk som bodde der ble kalt kvener. Kvenland var først en betegnelse for å beskrive hvordan området så ut. Vel hjemme igjen brukte nordmennene ordet for å fortelle hva de har sett og hvor de hadde vært. Dermed hadde området fått et navn.

Folk som bodde der fra gammelt av hadde brukt et annet ord for å å beskrive landskap med låglent mark: Kaunuu. Havet utenfor ble kalt Kainuunmeri, og kystbeboerne var kainulaiset (de som bor i Kainuu).

Kvenland og kainuu betyr omtrent det samme, det vil si «låglent sumpmark der det vokser tynt gress», derfor har historikere undret seg over om ordene har en sammenheng. Dette har Vahtola undersøkt nærmere, og kom fram til at det lydmessig ikke kan stemme. Konklusjonen hans er at selvom begrepene betyr det samme, har de mest sannsynlige oppstått uavhengig av hverandre. I dag blir ordet Kvenland brukt som en oversettelse av Kainuu, og omvendt. Pentti Koivunen, lektor i arkeologi ved universitetet i Oulo, benevner kvenene som «forntidsstammen vid Bottenhavskusten» i kapittelet Ur finska Tornedalens forhistoria. Av det kan vi forstå at kvenene har bodd lenge i området.

Historien om Tornedalen sett fra flere land
Historier blir fortalt på mange vis, og et lands historie kan ses både innenfra og utenfra. For meg er det viktig å forstå kvenenes historie ut fra både et finsk, svensk og norsk perspektiv.

Vikingene forteller

I kapittelet Ur Svenska Tornedalens historia skriver Kjell Lundholm at det var et Kvenland allerede i vikingtiden. Nøyaktig hvor yttergrensene gikk vet man ikke, men alt peker mot at det hadde en langstrakt utbredelse både på øst- og vestsiden av Bottenviken, og videre nordover på begge sider av Tornedalen. Ottars beretning, nedtegnet på 900- eller 1000-tallet i gammelengelske manuskripter, er i følge Lundholm det tidligste historiske tegn på at Kvenland eksisterte. Ottar fra Hålogaland levde på 800-tallet, om lag på samme tid som Harald Hårfagre ble konge over større deler av Norge. Han var en nordnorsk småkonge, og gjorde lange handels- og oppdagelsesreiser. En av dem gikk sørover langs norskekysten, over til Danmark og videre til datidens Wessex der han møtte britenes konge. Alfred den store ville høre mest mulig om landet sjøfareren kom fra. Norðmanna land er langt og smalt, fikk han vite. Nord for nordmennene var det bare ødeland der «finnene (samene) stykkemellom holder til, jager om vinteren og fisker i sjøen om sommeren». Langs den sørlige delen av landet, på den andre siden av fjellet, var Sweoland, landet til svearne. Nord for svearne og sør for ødelandet var Cwenaland.

Sagaen om livet til den islandske skalden Egil Skallagrimsson blir også brukt som indikasjon på at kvener fantes «bortenfor fjellene». Egil Skallagrimsson levde på 900 tallet. Han ble født på Island, men kom som ung til Norge. Da var det Harald Hårfagres sønn, Eirik Blodøks, som var konge. I Egils saga, en av de mest betydningsfulle islandske ættesager, blir sysselmannen Torolv Kvellulfsson omtalt. På en ekspedisjon over Kjølen traff han kvener. Egils saga er nedskrevet i siste del av 1100-tallet, muligens av Snorre Sturlasson.

Kvenene er altså anerkjent som en fortidsstamme i Tornedalsområdet, og i vikingtid ble området de bodde i oppfattet som Kvenland. Det lå øst for Norge, sør for Finnmarken og nord for Svealand, men finnes det noe i historien som kan gi en klarere beskrivelse av hvor yttergrensene var?

Kvenlands yttergrenser

Kart over Skandinavia middelalder
Kjølen har fra langt tilbake vært benevnelsen på fjellene mellom Sverige og Norge. Dette kartet må være en beskrivelse av Skandinavia senere enn begynnelsen av 1300-tallet. Da ble Vardøhus festing ble bygget, på Håkon V Magnussons befaling, for å markere suvereniteten til Danmark-Norges nordområder. Området mellom Sweden og Finnmarc er på den tiden et stridsområder mellom Sverige og Novgorod.
Carta Marina Västerbotten
Carta Marina som er publisert i 1539 er det første kartet som gir et noenlunde riktig bilde av Norden. Utsnittet viser beliggenheten til Bygda i Bothnia Occidentalis (Västerbotten), muligens det nordligste sognet for inndrivelse av kirkeskatt på 1300-tallet

Man torde i varje fall kunne uppskatta att Kvänland sträckt sig längst söderut till i höjd med Umeälven på Bottenvikens västra sida och till Sydösterbotten på dess östra sida (Jouko Vahtola)

I kapittelet Förutsettingar för fast bebyggelse gir Kjell Lundholm en antydning om hvor langt sør Kvenland strakk seg. Kildematerialet han bruker er kirkens nedtegnelser i forbindelse med inndriving av penger for å kunne drive korstog. I 1314 « … redovisas Umeå och Bygdeå som nordligaste sockner där åtminstone för Umeås del fanns et gott ekonomisk underlag eftersom det området kom på femte plats bland de ångermanländska socknerna». Det kan bety at kongen og kirken i hvert fall fram til da ikke hadde gjort krav på områdene nord for Umeå (som ligger på høyde med Steinkjær i Trøndelag).

På den tiden var det forøvrig uro i Sverige. Landet trues fra øst av Novgorods tropper, innad sloss tre brødre om retten til tronen. Bak dem sto ulike grupper av landets stormenn. Den svenske kirken var ikke fornøyd med privilegiene de hadde, hvert område hadde sine egne lover så en reisende måtte passe godt på for ikke å tråkke feil og landet var tidvis i skyld til hanseatene.

Finnpro2000 har brukt fredstraktaten fra 1323 mellom Sverige og Novgorod (i dag en del av Russland) som historisk kilde for å beskrive Kvenlands beliggenhet. Traktaten ble nedtegnet på flere språk. Den latinske versjonen drar grenselinjen «in Helsingh haff», den russike «ottole Kajano more» og den svenske «nor i haffuit» (tolket som Ishavet). I dag er historikere enige om at de to første er originale. Russerne gjorde opp gjennom tidene flere forsøk på å få kontroll over områdene de anså som sine, og sendte ekspedisjoner til «Kajany», til Kvenland. Dette omfattet «ti floders område» fra Kalix elv i Norrbotten (Sverige) til Pyhäjoki i Østerbotten (Finland).

Kjell Lundholm beskrev Bygdeå sogn som en mulig nordre grense for svenskekongens og kirkens armer tidlig på 1300 tallet, men dette er endring. Svensker emigrerer nordover, noe den lokale befolkning skal få merke oppover i historien. I 1324 utsteder kong Magnus «Privlegiebrevet». Kysten og elvedaler rundt Bottenviken koloniseres og de slake dalene i Kvenland blir gradvis forsvensket.

Porten til Kvenland står på gløtt

Bjuroklubben - grensemerke ved noteborgsfreden
Landemerket Bjuröklubben ligger drøye fem mil sør for Skjellefteå, og blir mitt første viktige stoppested på turen. Den ble av russerne sett på som grensemerke i fredstraktaten i Nøteborg 1323.

Syv mil nord for Bygdeå ligger Bjuröklubben. På motsatt side av Bottenviken ligger Hanhikivi. Begge er godt synlig fra havet, og ble av russerne sett som offisielle grensemerker når fredstraktaten ble underskrevet i 1323. Disse to landemerkene, den ene i Sverige og den andre i Finland, blir for meg en symbolsk inngangsport til det som en gang var Kvenland, og samtidig en geografisk avgrensing på hvor jeg skal starte fortellingen om mine kvenske røtter. 

Det blir en lang og innholdsrik reise, og jeg skal være på farta i tre uker. Første dagen (10. august) blir en ren transportetappe på rundt 70 mil. På dag nummer to jeg besøker jeg Bjuröklubben før jeg kjører videre til Skjellefteå, også det bare et nattestopp. Derfra drar jeg til Oulo hvor det virkelige eventyret begynner. Da skal jeg begynne å nøste i slektslinjene fra 1500 tallet, i første omgang fram til 1800 tallet.

Bli gjerne med meg på reisen til mine kvenske røtter. Jeg skal dele opplevelser underveis her på bloggen, på Facebook og på Instagram. Håpet mitt er at folk vil kommentere og spørre, dele kunnskaper og veldig gjerne rette meg der jeg har tatt feil.

Mer om prosjektet finner du her


Takk til Norsk Finsk Forening som hjalp meg med å finne nettstedet finnpro2000 og andre kilder som ser historien fra et finsk perspektiv.

Filed Under: Kvenske røtter Tagged With: I grenseland

Reader Interactions

Comments

  1. Ulla says

    5. august 2019 at 09:02

    Flott. Gleder meg til resten…

    • Unni says

      5. august 2019 at 12:19

      Så hyggelig å høre, Ulla. Håper det vil svare til forventningene

Footer

Siste blogginnlegg

  • Jeg fant gårdene Rahtula og Hetta i Øvertorneå
  • KVENENES VUGGE
  • PÅ REISEFOT I GRENSELAND
  • PORTEN TIL KVENLAND
  • EN STEMME TIL KVENER OG KVENSK KULTUR
  • Å VANDRE ER Å FORANDRE
  • KVENUTSTILLING PÅ BIBLIOTEKET
  • KVEN PÅ RADIO

Facebook

Facebook Pagelike Widget

instagram

kvenskeroetter

Instagram post 2181251285800882488_12670592068 I blogginnlegget "Kvenenes vugge" skriver jeg om hvordan jeg gjennom å følge en slektsgren fant kobling til Finland så langt tilbake i tid det lar seg gjøre. Les mer på www.ordspinneriet.no #minekvenskeroetter #ordspinneriet #kven #kainulainen #finland #tavastere #satakunta #lumijoki #österbotten #rahtu #rahtula #kumo #kokemäki #kumoälv #kokemäenjoki #kvenenesvugge #kvensk #kvääni
Instagram post 2180664828367370560_12670592068 Les blogginnlegget Kvenenes vugge " på www.ordspinneriet.no #ordspinneriet #kven #kainulainen #kvensk #kvääni #finland #lumijoki #tavastland #rahtu #rahtula #kumo #kokemäki #kumoälv #kokemäenjoki #satakunta #kvenenesvugge
Instagram post 2120637079842604676_12670592068 Takk for i kveld, sa sola, på min nest siste dag. Nå har jeg også tatt kvelden. Alt har en ende
Instagram post 2120299378744325814_12670592068 Soloppgang over Torneelv. Takk for denne gang til alle jeg har møtt. På återseeande #takknemlig ##tornedalen #torneälv #tornionjoki #tornionväylä #grenselandet #gränslandet #nordkalotten #minekvenskeroetter #ordspinneriet #kven #kveeni #kainulainen #lantalainen
Instagram post 2119763305177919151_12670592068 Del 1 ble ferdig i går, nå står nr. 2 for tur. Fortellingen om mine kvenske røtter har begynt...
--- #minekvenskeroetter #ordspinneriet #blogg #artikkel #birkarler #rahtu #hetta #lumijoki #matarengi #tornedalen #grenselandet #gränslandet #nordkalotten #torneälv #torniojoki #tornionväylä #kven #kveeni #kainulainen #lantalainen
Instagram post 2118944426771970517_12670592068 This is where my mind can rest and my writing starts #pello #finland #tornioväylä #tornionjoki #torneälv #tornedalen #minekvenskeroetter #kven #kveeni #kainulainen
Instagram post 2118191187504083603_12670592068 I forfedrenes jakt- og fiskeområder, så kalte "äromarker" #minekvenskeroetter #enontekiö #rahtu #hetta #birkarler #kven #kveeni #kainulainen #lappland #nordkalotten #finland #ruija #roots #ancestors
Instagram post 2117706309662446025_12670592068 Ved Ounasjärvi, finske Lappland #ounasjärvi #lappland #minekvenskerøtter #rahtu #hetta #kvenskerøtter #kven #kvensk #kveeni #kainulainen #grenselandet #gränslandet #nordkalotten
Instagram post 2116909074502852356_12670592068 ... og til slutt: Camping i Leppäjärvi. Litt nord for de områdene min forfar Henrik veidet på 1500 tallet. I morgen blir det ekskursjon ved Ounasjärvi #minekvenskerøtter #birkarler #äromarker #lappland #enontekiö
Instagram post 2116631398819002216_12670592068 Reinfann ved bredden av Torneelven i Pajala
*** #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kveeni #kainulainen #pajala #tornedalen #torneälv #tornionjoki #tornionväylä #grenselandet #gränslandet #nordkalotten #ordspinneriet
Instagram post 2116150771921353669_12670592068 Hadde en veldig hyggelig og interessant prat med Regina Veräjä på Sveriges Radio Meänraatio nettopp. Opptak i dag, sending på mandag *** #minekvenskeroetter #meänraatio #pajala #tornedalen #grenselandet #gränslandet #ordspinneriet #kven #kveeni #kainulainen
Instagram post 2115875544108792397_12670592068 Fiskeredskaper som ble brukt tidligere i Tornedalsområdet. Jeg husker pappa sine. Steinene med hull, borka garn... Men hva var det den nålen kalt igjen? #museum #tornedalen #minner #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kveeni #kainulainen #norrbotten #nordkalotten #sverige #norge #finland #grenselandet #gränslandet #tornionväylä #tornionjoki
Last opp mer Følg meg på Instagram
Copyright © 2019 · Ordspinneriet · Unni Elisabeth Eriksen · Skrivekurs - Kom i gang · Få mot til å skrive