
Å lete etter sin tapte kvenske identitet kan by på helt uventede oppturer. Skjervøy, min hjemkommune i Nord-Troms, har hatt et kvensk navn helt siden 1500-tallet. Det er ingen tvil om at jeg vokste opp i et kvensk miljø, selv om det ikke var synlig.
Kvenske ord og navn
Det er Mikko K. Heikkilä, språkhistoriker og studieprogramleder ved UiT Norges arktiske universitet, som skrev om dette i gårsdagens Ruijan Kaiku. Han poengterer at fortellingen er vitenskapelig og har brukt det han kaller ti beviskraftige kvenske ord og navn for å vise det kvenske språkets utvikling og lange reise.
Blant de ti ordene er Kierua, Hämä, Ruija og kvääni.
Kierua
Heikkilä forteller at min hjemkommune Skjervøy har et eldgammelt kvensk navn: Kierua. Navnet er dokumentert helt tilbake til 1500-tallet. Når vi i tillegg har skattedokumentet som viser at en kven – Nils Kven – betalte skatt i Skjervøy i 1522, vil jeg si at den kvenske historien er godt dokumentert i området jeg vokste opp. For få år siden var dette en godt skjult hemmelighet. Nå er det flere og flere som anerkjenner sin kvenske bakgrunn på de ytterste øyer i Nord-Troms.
Aartnansaari
Ikke langt fra Kierua ligger Aartnansaari – Arnøya. Der vokste jeg opp. Den skriver ikke Heikkilä noe om, men i Kvensk stedsnavndatabase fant jeg navnet og også opphavet til det: Aartnansaari er sammensatt av det samiske navnet Árdni, som jeg ikke vet betydningen av, og det kvenske ordet saari, som på norsk betyr øy.
Ruija
Artikkelen brakte fram enda en historie som knyttet meg sterkere til det kvenske. Heikkilä skrev: «Ruija, opprinnelig Rutja(nmaa), «Nordlysland», med betydningen Nord-Norge. Navnet er først belagt senest år 1563. I betydningen hele Norge er navnet belagt siden tidlig 1820-tallet. Navneformen Ruija er en vestlig innovasjon».
Helt siden jeg første gang hørte om Ruija, har jeg hatt en liten tvil nederst i magen. Kommer jeg egentlig fra Ruija, eller er det bare finnmarkinger som hører hjemme der? Jeg aner ikke hvorfor denne tanken ikke slapp taket før nå.
Men navnet Ruija, Nordlyslandet, ble brukt om hele Nord-Norge før, og hele Norge nå. Selv her på Østlandet er jeg i Ruija.
Hämä
Min kvenske historie har røtter som strekker seg til hjertet av det gamle Finland (Suomi). I et område i Sørvest-Finland som blir kalt Tavastland (Hämä), bodde tavasterne (hämälaiset). Noen av dem dro nordover for evigheter siden og slo seg ned i Tornedalen (Tornionlaakso). Der satte de sitt preg på både landskap og språk.
Heikkilä fester flere kvenske ord og navn til Hämä.
Huru
Blant slektsnavnene som har sine røtter i Hämä, er Huru(la). I Ruija er det mange som forbinder dette navnet med stedet Karunki på østsiden av Tornionväylä (Torneelv). Derfra dro min tippoldefar Johan Persson Huru i 1834 sammen med sin kone Brita Caisa Koski og deres to barn til Kvænangen (Naavuono). Et av barna var min oldemor Lisa Johansdotter Huru. På sine eldre dager bodde hun i hjembygda mi. Oldemor måtte gi fra seg det gamle slektsnavnet, men jeg tok det tilbake i 2022.
Det går en linje fra Hämä til Aartnansaari, og videre til der jeg bor nå. Og navnet Huru sprer seg videre i slekten.
Mie olen kvääni
Fortellingen om kvenske ord og navn har gitt min egen historie ny vekt. Ingen kan noensinne ta fra meg min kvenske historie.
Slektsnavnet Huru har sitt opphav i Hämä.
Min oldemor ble født ved bredden av Tornionväylä.
Ruija er hele Nord-Norge.
Kierua er kjent minst siden 1500-tallet.
Aartnansaari er mitt barndoms rike.
Mie olen kvääni. Jeg er kven.
Kilder
Kvensk stedsnavndatabase
Kvensk-norsk-kvensk ordbok
Mikko K. Heikkilä: Bursdagsgave fra Mikko, Ruijan Kaiku (06.10.26)
Henrik Meinander: Finlands historia – linjer och strukturer (2007)
Jouko Vahtola: Folkens mångfald, i Tornedalens historia I (1991)
… og Solaug Bessesens slektsforskningsarbeid.