• Hopp til hovedinnhold
  • Skip to secondary navigation
  • Hopp til bunntekst

ORDSPINNERIET

Bakom ordene - ingenting er bare det du leser med det blotte øyet

  • HJEM
  • MINE KVENSKE RØTTER
    • IDENTITETSREISEN
    • SLIK FANT JEG RØTTENE
  • MED LITTERATUR SOM IDENTITETSBYGGER
    • STUDIESIRKEL – LITTERATUR SOM IDENTITETSBYGGER
  • BLOGG

Unni

Kokken som vet hvor kjelen skal stå

15. desember 2010 av Unni

Eva Aleksandersen, kokk og innkjøpsansvarlig på Sentalkjøkkenet i Horten kommune skal være på kurs i seks dager. Hun og hennes kollegaer har måttet knipe inn på mye for å få plass til dette på budsjettet.

Eva Aleksandersen er sendt på kurs på sentralkjøkkenet i Skedsmo kommune og har sett noe hun vil ta med seg hjem til Horten og foreslå som en forbedring i arbeidsrutinene. Hun er først og fremst kokk, men har flere roller og oppgaver med seg i ryggsekken og ryggmargen.

Detta startær vi me’ te’ manda’n!

Stemmen er fast, som for å overbevise seg selv om at hun har fått utdelt et trumfkort. Eva slipper ut luften hun har holdt inne, lar skuldrene skli et hakk ned og retter på brillene. I smårutete bukser og hvit jakke med blanke knapper som minner om øyne på en tøybamse er hun forskriftsmessig kledd. Den sorte kokkelua på toppen minner lite om den hvite med brem hun vanligvis bruker. Skoene er hennes egne

Drakampen er over

Horten kommune har for mange år siden vedtatt å få et nytt, moderne og hensiktsmessig sentralkjøkken som skal betjene fire sykehjem og en del hjemmeboende eldre. Det har opp gjennom årene vært adskillig politisk diskusjon om hvorvidt denne tjenesten skal utføres av hender lønnet over kommunebudsjettet eller ikke. Videre har beliggenhet vært tema. Denne drakampen er nå over, og ved årsskiftet kan Eva og hennes kollegaer flytte inn i flunka nye lokaler på Langrunn i Horten. Etter mange og lange overveielser har kommunen vedtatt å bygge kjøkkenet etter mal av Skedsmo kommune.

Som verneombud har Eva hatt et ord med i laget oppgjennom årene og har dermed bidratt til å få et moderne kjøkken. Dette vil både føre til at arbeidet blir utført med ennå sikrere matlevering og de tilpassede arbeidsstasjonene skal holde de ansatte friske og i jobb. Samtidig er samtalene i pausene preget av usikkerhet i forhold til alt det nye de ansatte skal kunne.

Som kokk er Eva ansvarlig for at rett middag kommer i rett mengde til rett person til rett tid. Som innkjøpsansvarlig har hun innblikk i økonomien og vet at lønnsbudsjettet skal strammes inn fra 5,9 til 5 ansatte.Det er kombinasjonen av mat og penger som har gitt Eva en lysende idé.

Den som har åpnet øynene til Eva er Jill Dina Hagesveen. Hun er kokk på Sentralkjøkkenet i Skedsmo og ansvarlig for å kurse sine gjester i bruken av vidundermaskinen som i sju år har vært hennes faste følgesvenn. Hun og hennes kollegaer ligger på topp når det gjelder godt arbeidsmiljø i kommunen.

Arbeidsplassen til Jill Dina har vært flittig besøkt av kollegaer fra andre kommuner, noe som både er stas og til tider krevende. I dag går ikke oppkoblingen av den 500 liter store kjelen helt som planlagt. Ved nærmere ettersyn lekker den i bunnen, og medfører ekstra arbeide som skyves til slutten av dagen.

Klar for kursing

Eva har ikke reist alene. Da hun gikk ut av huset hjemme i Horten klokka fem samme morgenen, var kokkekollega Sissel Akselsen rett rundt hjørnet. Planen var å ta ferga til Moss, og komme seg forbi Oslo før morgenrushet. Sissel er tillitsvalgt og har samtykket i valg av metoder og utstyr til det nye kjøkkenet. Hun er en av to som vil få hovedansvaret for oppkobling, bruk og vedlikehold av en lignende kjele når de nye lokalene på Langgrunn i Horten står ferdige ved årsskiftet.

Det var fortsatt mørkt ute da Eva slo av tenningen på bilen etter et par timers kjøring. Fergeturen til Moss gikk greit, men hun var en stund i tvil om veivalget gjennom Oslo var det smarteste. E6 var på et tidspunkt full av biler, men køen løste seg opp etter kort tid. – Da veit vi hva som lønner seg. Vi kjører samma veien neste mandag også, sier hun. Begge kikker mot inngangsdøra. – Jeg trur dem begynner klokka halv åtte her. De går inn. Heisen tar dem med til underetasjen – og ja – de er for tidlig ute. En kaffeautomat blir redningen. De finner noen mynter fram. Eva tar kaffe. Sissel en kopp kakao. En halv time senere står de utenfor kjøkkendøra igjen og ringer på. Denne gangen går døra opp. –Er det dere som er fra Horten? Det er Jill Dina som åpner.

Eva og Sissel har vært her en gang før. De hilser på kjøkkensjefen, en assistent, en vikar, en lærling og en kontormedarbeider. I lånte fjær tripper begge etter Jill Dina inn på kjøkkenet. Der står den store kjelen som har vært samtaleemnet rundt pausebordet hjemme i ukevis. Eva blir stående og se. På veggen ved siden av er bryterpanelet med sine brytere, knapper og loggskive. På gulvet et stålbord på hjul. Bordplata er dekket av slanger, rør og koblinger.

Jill Dina tar tak i en halv meter lang skiftnøkkel med en kjeft som kan gape over en knyttet mannsneve. Den ukentlige oppkoblingen må gjøres først som sist.

Sissel følger etter henne og legger seg på kne under kjelen. – Litt av en jobb bare det? Eva lener seg mot rekkverket over dem. Brillene går av og på, men hun tar ikke øynene vekk fra den nedsenkede kjelen. Elleve år har hun og hennes kollegaer ventet på det kjøkkenet som snart står innflyttingsklart. – Jeg bruker rundt to timer om dagen til reingjøring. Fredag tar jeg hele greia fra hverandre, og kobler det sammen igjen på mandag morgen får hun vite.

Handlingsrom gir smarte løsninger

Hjemme i Horten sitter sjefen, driftsleder Tove Wrang og er spent på hvordan det går i Skedsmo. Vil de ha med seg noen gode tips hjem? Hvordan er det egentlig å jobbe slik de gjør der oppe? Vil de kunne bruke erfaringene slik hun håper?  Det er hun som har bedt om at hun selv og de tre medarbeiderne som går i fulle stillinger skal få lov å komme til Skedsmo på opplæring. Spenningen er knyttet til om de får det de forventer ut av investeringene.

Det koster å sende fire personer på kurs i til sammen seks dager hver. Likevel har hun tro på at dette er riktig i det lange løp.

Etter hennes mening er det viktig at den enkelte medarbeider gjør sine egne erfaringer slik at de vet hva slags endringer de har i vente. – Jeg synes ikke selv det er morsomt å få beskjed om at i morgen skal du gjøre ting annerledes. Denne ledelsesideologien er det full enighet om hele veien via enhetsleder til kommunalsjef og opp til rådmannen: Medarbeiderne må ha handlingsrom. Det er de som vet hvordan de smartest kan utføre sitt eget arbeide.

Eva er blant dem som har kjent på kroppen hva det vil si å jobbe. Hun har jobbet med kommunal matlaging i storskala i 23 år under ulike forhold, og utstyret hun er vant til å bruke kan ikke sammenliknes med det som brukes i Skedsmo. Hun har vært med på en sammenslåing fra flere kjøkken til et. De ansatte opplevde i lang tid uklare ledelsesforhold. Langvarig politisk tautrekking om hvorvidt matlagingen skulle konkurranseutsettes eller ikke har tatt på.

Tallene var tydelige, høyt sykefravær og interne målinger viste at det sto dårlig til med arbeidsmiljøet på Sentralkjøkkenet i Horten i 2006. Vendepunktet kom samtidig som endringer i kommuneledelsen fant sted. Den nyansatte kommunalsjefen Erling Eri innkalte til møte der målingene ble satt under lupen. – Vi ble hørt for første gang på veldig lenge, forteller Eva. Kjøkkenet fikk kjøpe inn det aller viktigste til den daglige driften, og to kjøkkensjefer ble til en. Resultatene var slående; et halvt år senere var sykefraværet falt kraftig.

Flyting ved årsskiftet

Nå står flyttingen for døren. Eva og kollegaene er spente på hvordan det blir, med nytt og ukjent utstyr og arbeidsmetoder. I det siste har det vært en del avisskrivereier om Sentralkjøkkenet. På den ene siden er det fint at naboer og bekjente skjønner hva det er de har holdt på med i år etter år. På den andre siden blir det økte fokuset med på å øke spenningen foran den forstående flyttingen. Ikke alle er enige i de store investeringene som er gjort, og gufset fra innsparingsspøkelset kan titt og ofte feie gjennom kjøkkenet og blande seg inn i lukten av kokte grønnsaker og salt kjøtt.

De håper på å få tatt julestria i kjente lokaler. Da vet de at de klarer brasene. Planleggingen er gjort slik at alle de fire som skal på kurs i Skedsmo skal være på plass igjen før ribba er i hus, klar til steking.

Ingen kan mer om storkjelen på Sentralkjøkkenet i Skedsmo enn Lill Dina Hagesveen.

-Splæsj. Klokka er litt over halv ni og Jill Dina har klippet hull i en ti-liters pose med melk som ligger på en rist over kjelen.Melken fosser ned idet hun med en hånd løfter opp posen i et hjørne. Kjøkkenet er bygget med tanke på at de som skal jobbe ikke skal overbelaste kroppen. Kokken og hennes medhjelpere har dermed få tunge løft i sitt daglige arbeid. Satsingen har gitt resultater og kjøkkenet kan skilte med rekordlavt korttids sykefravær. Det vil si at utgiftene til vikarer er svært lavt.

Ved siden av kjelen står et rullebord der to brett med egg, 7 kilo sukker, 3 kilo salt, appelsinsaft i flasker og 8 liter med flytende søtning av typen Natreen krangler om plassen. Lill Dina halvblander sukker og Natreen i grøten. Denne grøten skal serveres til alle på alle sykehjemmene i løpet av uka, både til de som har og de som ikke har diabetes. Alle får det samme.

Utfordringer i hverdagen

Dette vekker Evas interesse. Hjemme i Horten er det et helt årsverk knyttet til produksjon av sikker mat for eldre som har diabetes og andre spesielle behov. En nødvendig, men kostbar løsning. Møter de ikke motstand på sykehjemmene når de gjør det slik, lurer hun på. Men nei, dette har vært gjort i årevis i Skedsmo.

Eva har nå et godt tips å ta med hjem. Det de får til i Skedsmo så må det kunne gå an å gjøre i Horten også. – Vi ska’ jo ha mindre folk, sier Eva, men er i tvil om hvordan det vil bli tatt imot av de som jobber på sykehjemmene. – Vi har prøvd å få pleierane tel å skjønna dette, men det går jo ikke gjennom. I lange tider har det vært uenighet mellom kjøkkenet og de ansvarlige pleierne på sykehjemmene om hvordan de kan få til gode og effektive løsninger på dette området. Selv er Eva sikker på at dette er trygt: – Når de nettopp har spist middag blir det blanda i magen og da blir ikke sukkeret så raskt tatt opp, mener hun.

Ruururruu – det surrer og skurrer mens melk og semulemel blandes og kokes opp. Jill Dina lar kjelen jobbe en halv times tid på egen hånd, og tar med gjestene sine på en omvisning for å forberede de neste øktene. En halv time senere er de tilbake ved kjelen. En plastskje til hver. De nikker fornøyd til hverandre. Grøten er ferdig.

Varm grøt fosser ned i metallbøtta. Bøtte etter bøtte fylles under tappekranen, lempes opp og videre til benken der muggene står klare. Sissel øyner en mulighet til å ta i et tak. Hun tar en av muggene og heller grøt over i flate plastbegre.

Eva faller inn og de tre blir et team som får produksjonen i mål sammen.

Klokka er blitt ti. 80 liter semulegrøt er ferdig og kjørt ut til kjøling. Eva legger fra seg brillene på et rullebord ved døra. Hun tar et skritt til siden og hviler på den ene hofta. Smilet lurer seg fram i øyekroken.

 

Trykket i Vestfold Blad 15.12.10

Filed Under: Vi i Vestfold

FEM OM TANKERANGLINGFESTIVALEN 2010

15. juli 2010 av Unni

 

Styremedlem i Tankeranglingfestivalen og kunstner. Jobber nå mest med sang og smykker. Bosatt i Stokke.
Styremedlem i Tankeranglingfestivalen og kunstner. Jobber nå mest med sang og smykker. Bosatt i Stokke.

Elfi Sverdrup:

Jeg har ledet en stemme-work-shop selv og deltatt på andres. Det har vært fantastisk å være her. Dette er en unik festival som går på tvers av alle sjangere. Det er filosofi. Det er dansing. Det er en festival for alle kroppens språk.  Vi mennesker har behov for å leke mer. Her kan uventede ting skje. Slik det gjorde når Annika Rodell, Mia Gøran og jeg improviserte før professor Sissel Rognliens innlegg om genteknologi lørdag kveld. Dette var veldig inspirerende for meg.

 

Var med og startet Tankeranglingen i 2005. Har jobbet sammen med Arne Næss i mange år. Bosatt i Trondheim.

Geir Grønflaten: Dette er for meg en måte å møte menneske som deler tankene mine. En kjempefin avveksling på sommeren. Selv om jeg kunne ønske meg at vi konsentrerte oss mer er det kanskje er festivalens funksjon å gjøre oss nysgjerrige på flere temaer. Man kommer plutselig over et eller annet så får en lyst til å utvikle seg videre. Slik jeg har gjort etter at jeg deltok på en muntlig skrive work-shop med forfatteren Eddy Poppy. Nå har jeg fått lyst til å skrive mer selv også.

 

 

Kjerstin har deltatt på flere Tankeranglinger. Bosatt i Tromsø.

Kjerstin Haukland: Jeg får nye tanker som utvider mine indre rom. Det er så verdifullt for meg at jeg er nesten blitt avhengig. Det er så fantastisk.  Samhandlingene med andre. Som når jeg var med på Tina Tobiassen sin work-shop. Jeg har aldri før tenkt at maling kan ha noe med refleksjons evne og refleksjonsdybde å gjøre. Det å lære noe om det som skjer mellom oss mennesker når vi kan fordype oss i et tema. Det er jo veldig ofte filosofi og det er de beste stundene.

 

 

Deltok på festivalen for første gang i år. Kunst og uttrykksterapeut. Drifter virksomheten Kreativt Rom. Bosatt i Tønsberg.

Renate Gulbrandsen: Festivalen appellerer veldig. Det levende mennesket og hva Arne Næss står for. Festivalen setter i gang prosesser. Jeg har deltatt på noen work-shops som virkelig har tatt meg litt med.  Jeg har også hatt masse fine møter med andre mennesker. Fått inspirasjon og nytt nettverk som jeg kan bygge videre på til det jeg selv holder på med. Jeg er mest imponert av hvordan den frie rammen rundt dette her fører til at så mye blir skapt av seg selv.

 

 

 

 

Forfatter, komponist, musiker og sanger. Bosatt i Oslo
Forfatter, komponist, musiker og sanger. Bosatt i Oslo

Åsmund Gylder: Dette er et sted jeg vet jeg kan reise for å møte anerkjente filosofer som Hans Herlof Grelland. Samtidig er det en møteplass der mennesker får lov til å komme og inspirere hverandre.  Så er jeg nysgjerrig på å se om et sånt konsept kan fungere. Det rører ved meg at noen prøver på dette i et samfunn som det vi lever i. Tidsånden er veldig materialistisk og hastig. Dette er liksom det motsatte.

Les også Frihet til å tenke

 

Filed Under: Vi i Vestfold Tagged With: følelser, livsglede

FRIHET TIL Å TENKE

15. juli 2010 av Unni

Arne Johan Furuseth har med Tankeranglingfestivalen skapt en unik møteplass.

I løpet av fire dager i juli 2011 ble det avholdt en festival til ære for filosofen Arne Næss, den tredje i rekken. Rundt 60 deltakere møttes til samtaler og work-shops like ved Kjærrafossen i Lardal.  

De tilfeldige møtene er en viktig del av festivalen.

Deltakerne ble vinket velkommen av fargerike bånd høyt over grusveiene langs bredden av Numedalslågen. Mens noen hjemmevant fant igjen plassen fra i fjor, gikk andre forsiktig og nølende over nyslått gress. Det første som måtte på plass var teltet, for her skulle man kjenne naturen på kroppe og det var om å gjøre å få tak over hodet før de første regnbygene kom. Værmeldingen var ikke av de beste.

Inspirasjonskilde

Festivalgeneral og initiativtaker Arne Johan Furseth har brukt mye tid og ressurser på å få i stand denne festivalen. Noe av det han vil få til opplevde han på Burning Man Festival i Nevada, USA. Der skjer nesten alt etter initiativ fra festivaldeltakerne.

–          Men mens den kanskje er verdens største festival, er denne veldig liten, sier han.

Arne Johan har personlig glede av å se at andre synes det han legger opp til er spennende. Det hele startet med et møte mellom Arne Næss og Arne Johan Furseth for mange år siden. Arne Johan lot seg inspirere på flere måter. I tillegg til å være filosof med stor hjerte for naturen, var Arne Næss en leken mann. Dette kunne han kombinere ved å rangle i fjellene, Tinderangling kalte han det. I 2005 samlet noen seg til den første Tankeranglingen i Hemningberg i Finnmark.

Et menneske kan utrette mye

Senere har det blitt mange arrangementer med Arne Johan Furseth i spissen. Den første festivalen, Obamafestivalen var lagt til Bolærne. Tema var å tørre å tro at et menneske alene kan utgjøre en stor forskjell. Ved å sette i gang noe. En av de som lot seg friste til å delta var kunstneren Tina Tobiassen.

–          Det er jo akkurat det samme som jeg driver med, hadde hun tenkt.

Kunstneren Tina Tobiassen inviterte til male-workshop.

På Bolærne delte Tina rom med en som senere skulle bli hennes lærer i filosofi på Bakkenteigen, Gry Cecilie Lund. Samtalene med filosofen og deltakelse på male-work-shop inspirerte til videre deltakelse, og på bakgrunn av det ble Tina en del av teamet foran festivalen både i år og i fjor.

Rammene rundt årets festival var et innholdsrikt program, et samlende sirkustelt midt på festivalområdet og et åpent bygg der taket verner mot tunge regnbyger. Der kunne man møtes og spise. Lytte til foredrag og små konserter. Innenfor disse rammene sto den enkelte fritt til å delta eller trekke seg tilbake til teltet sitt. De nye som kom til festivalen ble tatt imot med åpne armer og åpent sinn, men de måtte finne ut av mye selv. Dette har likevel ikke vært i veien for opplevelsene. Tvert imot, mener Liz:

–          Jeg har så mye struktur i hverdagen ellers.

Deltakelse

Å være frivillig bak kjøkkendisken var perfekt for en som vil hilse på mange. Småpratene ble et godt utgangspunkt for å ta kontakt senere.

Nettopp samtalene mellom mennesker kjennetegner Tankeranglingfestivalen. De tilfeldige møtene og de planlagte som følge av oppsatte foredrag. Det at man er samlet på et sted over tid gjør mennesker trygge på hverandre og man blir friere i samtalene. Dette er en del av filosofien som ligger bak det Arne Johan Furseth vil få til.

–          Ekspedisjonstanken er veldig viktig, forteller han

På en ekspedisjon kommer folk veldig tett på hverandre. Forhold mellom mennesker endrer seg. De åpner seg mer opp og kommer under huden på hverandre. Forpliktelsen blir større og det skaper mulighet til samtaler av varig verdi.

Tina Tobiassen bruker ikke begrepet ekspedisjon, men synes det at man setter av tid til å være sammen med andre er viktig. Hennes bilder handler mye om kommunikasjon og dialog. På Tinas work-shop ble deltakerne delt opp i grupper. De fikk utdelt pensler, vann og et stort, felles lerret. Oppgaven var å samarbeide om å lage et bilde. Gjerne samtale. Bli enig. Men også tørre å male over det andre hadde laget.

–          Det handler om å tørre å tro at du er verdifull.

Møtet med filosofen

Tina brukte mye av sin tid på andre, men er også opptatt av egen vekst. Denne festivalen var en god anledning til undring og påfyll. Det hun satte aller mest pris på var foredraget til filosofen Hans Herlof Grelland. Foredraget forgikk i det såkalte Stolpehuset. De som satt nærmest filosofen lyttet oppmerksomt og deltok i blant med spørsmål og kommentarer. De som var lengst unna måtte bare konstantere at de tynne markisene ikke dempet så mye av Lågens brumming.

Filosofen Hans Herlof Grelland trollbandt med sitt fordrag om Søren Kirkegaard.

De måtte spisse ørene for å få med seg det som blir sagt og ba av og til om at noe blir gjentatt. Over de tenkende hodene flagret en enslig svale fram og tilbake, som et apropos til Grellands henvisninger til Kirkegaards bok ”Liljen på marken og fuglen på himmelen”. Foredraget ga tilhørerne noen smakebiter av Kirkegaards tenkning, der å våge å være seg selv var sentralt. Å være til stede i eget liv.

Tina er opptatt av dette. Ved å være til stede i sitt eget liv kan man også være til stede for andre.

–          Se bussjåføren og den gamle dama du møter inn i øynene så de skjønner at de er sett.

Hvis man gjør det og samtidig sender med et lite smil kan man smitte andre med gode tanker og handlinger. På den måten kan de ta med seg dette til sine nærmeste og andre de møter. For Tina er dette nettopp kjernen i Tankeranglingfestivalen. Å se og å bli sett.

Drivkraft

Arne Johan Furseth, fotograf, journalist og general for Tankeranglingfestivalen.

Arne Johan Furseth har en drivkraft i det å få til noe. Å skape noe ut av det han selv tror på. Sette ting i bevegelse. Samhandle.Men han vet også at for at denne festivalen skal vokse seg stor og bli bærekraftig, må han både være utholdende og tålmodig. Han er en travel mann både før, under og etter festivalen, men bedyrer at han også får tid til å bli kjent med folk.

Han har mange grunner til å fortsette, men må vurdere det økonomiske aspektet selv om han ikke har profitt høyt oppe når han blir spurt om hva som er viktig for ham. Som Arne Næss er han opptatt av å skape møteplasser i en tid og i et samfunn der det blir færre og færre av dem. Han ønsker å skape en arena for meningsfulle samtaler, der mennesker møtes for å tenke høyt sammen. Tenke fritt.

–          Jeg vil at folk skal reise herfra med en følelse av at livet er verdifullt.

Les hva Elfi, Geir, Kjerstin, Renate og Geir mener om festivalen.
Tankeranglingfestivalen på Facebook: http://www.facebook.com/tankerangling
 

Filed Under: Vi i Vestfold Tagged With: følelser, glede, livsglede

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 25
  • Gå til side 26
  • Gå til side 27
  • Gå til side 28
  • Go to Next Page »

Footer

Siste blogginnlegg

  • KJØKKENKUNST ER IKKE EN NYMOTENS GREIE
  • POSTBUDET OG LOVIKKAVANTEN
  • KVENSK FOLKEFORTELLING OG EUROPAS KULTURHISTORIE
  • JEG VIL HEDRE MIN OLDEMOR
  • VEIEN TIL KVENENES HISTORIE GÅR GJENNOM LITTERATUREN
  • BIRKARLHANDEL BASERT PÅ TILLIT
  • SKRIVER FRAM MIN KVENSKE ARV
  • ENDELIG TØVÆR FOR KVENENE
  • FRA UVITENDE TIL KVENFORKJEMPER
  • BROEN OVER

Facebook

Facebook Pagelike Widget

INSTAGRAM

kvenskeroetter

takk til lyset himmelen over vannet skogen og fjel takk til lyset
himmelen over
vannet
skogen
og fjellet som holder alt på plass
*
#takknemlighet
#lillastugan
#sverige
#nature
Jo visst finnes kvensk litteratur og kvenske forfa Jo visst finnes kvensk litteratur og kvenske forfattere. Og om kvener og vår historie
***
#kvensklitteratur
#flerkulturell
#kvensk
#idenitet
På farta mot nord igjen med lesestoff om sør *** På farta mot nord igjen
med lesestoff om sør
***
#torpflyplass
#tromssa
#kierua
#kvääni
#reisekven
#motnord
Det begynner å ligne en vott. *** #lovikkavantar Det begynner å ligne en vott.
*** 
#lovikkavantar
#votter
#käsityö
#håndarbeid
#kvensk
#kvääni
KLARA ❤️ Ønsker @kvaaniteatteri masse lykke t KLARA ❤️
Ønsker @kvaaniteatteri masse lykke til med premieren og alle de andre forestillingene utover høsten. 

Fullt hus i Oslo så jeg. Hurra! ... men da er det jo ikke plass til meg ... før neste gang :-)

#detsupersynligefolket 
#baresidet
#jegerkven
#mieolenkvääni
Mye av det beste er i nord, blant annet min unge k Mye av det beste er i nord, blant annet min unge kvendatter @kvenungdommen #kven #kvensk #tromssa
Så var man på reise i nord igjen #reisekven #kve Så var man på reise i nord igjen #reisekven #kven #kvensk #motnord
Mammas gave - en lyseblå matte og kunnskap om hvo Mammas gave - en lyseblå matte og kunnskap om hvordan ta vare på den

#kulturskatt
#kvinnekultur
#mor
#mamma
#matte
#mattefiller
I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Førs I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Første gang feiret i 1909. Året etter ble en internasjonal kvinnedag vedtatt. I 1977 ble den gjort til en FN-dag. Kvinner over hele verden står overfor utfordringer. I dag er dagen for å tenke på andre. 
---
#hyväävaimoittenpäivää
#gratulerermedkvinnedagen
#vaimoittenpäivää
#kvinnedagen
#vaimovoima
#kvinnestyrke
#solidaritet 
#solidarity
#vaimo 
#kvääni 
#kvääni
#kven
Som barn formes vi av de aller nærmeste. Far og m Som barn formes vi av de aller nærmeste. Far og mor, søster og bror. Gradvis åpner verden seg. Slektninger kommer inn i rommet. Tanter, onkler, fettere og kusiner. Sambygdinger. Naboer. På skolen og gjennom bøker slipper nye bilder inn. Andre tanker tar plass. Etter som man gror til utvides forståelsen av verden, men det man lærte aller først er grunnmuren, det man bygger livet sitt på. Det er slik man forstår hvem man er. Men hva når det du har lært viser seg å være løgn?
--- Les mer på ordspinneriet.no---
#ordspinneriet 
#minekvenskeroetter 
#kvener
#kvensk 
#mytologi
#kalevala
Ønsker alle følgere et riktig godt nytt år! Hyv Ønsker alle følgere et riktig godt nytt år! Hyvvää uutta vuotta!

#kven
# kvensk
#hyvääuutavuotta 
#2022 
#godtnyttår
Allerede samme kveld som jeg fikk vite at jeg var Allerede samme kveld som jeg fikk vite at jeg var kven støtte jeg på uttrykket "birkarl" for første gang. Fortellingene om deres grusomheter overfor samene i middelalderen har kastet skygge over en viktig og interessant del av historien. I 2016 stakk et forskningsteam hull på myten. Fakta viser det motsatte. Birkarlene nøt stor grad av tillit, var ombudsmenn og et nødvendig mellomledd i en lukrativ handel alle involverte tjente på. Fram til kongemakten knuste et system som hadde fungert godt i flere hundre år. 
---
#minekvenskerøtter #kvenskerøtter #kven #kvensk #kvääni #nordkalotten #gränslandet #tornedalen #birkarl #birkarlarna #myteknusing
#slektsforskning
Man kan skrive hva man vil. Jeg skriver fram forne Man kan skrive hva man vil. Jeg skriver fram fornemmelser. Tilhørigheten, fortiden og framtiden. Kvenen i meg. 
---
#minekvenskeroetter 
#kvenskerøtter
#kven
#kvensk
#kvääni
#aartnasaari
#arnøya
#skjervøy
#kieran
#nordtroms
#nordkalotten
#tornedalen
#grenselandet
#gränslandet
#ordspinneriet
#torneälv
#torniojoki
#tornionväylä
#skriving
#selvledelse
#minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #nordtroms #nordkalotten #tornedalen #grenselandet #gränslandet #ordspinneriet #torneälv #slektsforskning #birkarl #erämaa
Fra forberedelse til fest. I går var Einar Niemi Fra forberedelse til fest. I går var Einar Niemi i Horten for å holde foredrag for tilreisende og lokale, kvener og ikke-kvener. Det var ikke gitt hvordan alt skulle gå for bare noen dager siden. Min tilstand har vandret slik: usikker-spent-nervøs-spent-stressa-klar-grepet-tilfreds. Vi fikk en sterkt engasjert foredragsholder, intenst lyttende publikum og massevis av ny kunnskap. Så da var det verdt å stå der fredag kveld med kabelen i hånden å tenke 'hva nå'? Og hvem er så 'vi'? Jo, det er den nye gjengen kvener som skal jobbe sammen for kvenenes sak i Ytre Oslofjord. Vi klarer brasene sammen
#niemi
#foredrag
#kvener
Høst og strikketid. Jeg blir visst litt i overkan Høst og strikketid. Jeg blir visst litt i overkant inspirerert, men heldigvis har jeg mange døtre. Så er det jo artig å kunne matcher øvrig antrekk. Hm.. Da har jeg bomma litt... Ok. Får lage et par til 😄😄😄 Forresten: Takk til @kvenungdommen som satte meg i gang
***
#votter
#kvenvotter
#kväänivantthuut
#kvenkultur
#håndverkskven
#kvenkjærring 
#minekvenskeroetter
#kvenskerøtter
#kven
#kvensk
#kvääni
#aartnasaari
#arnøya
#horten
Disse skarvene har fast tilholdssted i hagen min. Disse skarvene har fast tilholdssted i hagen min. Mon tro om de, som jeg, gjerne skulle vært på Arnøya/Aartnasaari i Skjervøy kommune som nettopp har skarv i kommunevåpenet
***
 #skarv #motnord #aartnasaari #arnøya #skjervøy #kieran #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #nordtroms #nordkalotten #nordnorge #horten
... og så var man en del av det store kvenfelless ... og så var man en del av det store kvenfellesskapet. Lørdag ble Norske Kvener Ytre Oslofjord stiftet, og jeg får lov til å være leder for et knakande flott styre. Er stolt, glad og klar for en ny epoke som kven #norskekvenersforbund #ytreoslofjord #lokalforening #kven #kvensk #kvääni #kvenflagget
Har en stille stund mens mannen løper. Hva hadde Har en stille stund mens mannen løper. Hva hadde vel hverdagen vært uten pauser og livet vært uten farger?
#oslomaraton #colours #oslo #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #writing
Kombinasjonen 'Mine kvenske røtter' og oppstart a Kombinasjonen 'Mine kvenske røtter' og oppstart av kvenforening går så langt hånd i hånd. Etter en god skriveøkt der jeg 'reiste' fra Joukseingi til Korpikylä på 1500 tallet i morges, er jeg nå ute på vegne av Norske Kvener Ytre Oslofjord. Møte 1 gikk over all forventning. Nå er jeg klar for det neste 😊
#minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni
Load More Follow on Instagram
Copyright © 2023 · Ordspinneriet · Unni Elisabeth Eriksen · Skrivekurs - Kom i gang · Få mot til å skrive