ORDSPINNERIET

Bakom ordene

BLOGG

FRIHET TIL Å TENKE

av

Arne Johan Furuseth har med Tankeranglingfestivalen skapt en unik møteplass.

I løpet av fire dager i juli 2011 ble det avholdt en festival til ære for filosofen Arne Næss, den tredje i rekken. Rundt 60 deltakere møttes til samtaler og work-shops like ved Kjærrafossen i Lardal.  

De tilfeldige møtene er en viktig del av festivalen.

Deltakerne ble vinket velkommen av fargerike bånd høyt over grusveiene langs bredden av Numedalslågen. Mens noen hjemmevant fant igjen plassen fra i fjor, gikk andre forsiktig og nølende over nyslått gress. Det første som måtte på plass var teltet, for her skulle man kjenne naturen på kroppe og det var om å gjøre å få tak over hodet før de første regnbygene kom. Værmeldingen var ikke av de beste.

Inspirasjonskilde

Festivalgeneral og initiativtaker Arne Johan Furseth har brukt mye tid og ressurser på å få i stand denne festivalen. Noe av det han vil få til opplevde han på Burning Man Festival i Nevada, USA. Der skjer nesten alt etter initiativ fra festivaldeltakerne.

–          Men mens den kanskje er verdens største festival, er denne veldig liten, sier han.

Arne Johan har personlig glede av å se at andre synes det han legger opp til er spennende. Det hele startet med et møte mellom Arne Næss og Arne Johan Furseth for mange år siden. Arne Johan lot seg inspirere på flere måter. I tillegg til å være filosof med stor hjerte for naturen, var Arne Næss en leken mann. Dette kunne han kombinere ved å rangle i fjellene, Tinderangling kalte han det. I 2005 samlet noen seg til den første Tankeranglingen i Hemningberg i Finnmark.

Et menneske kan utrette mye

Senere har det blitt mange arrangementer med Arne Johan Furseth i spissen. Den første festivalen, Obamafestivalen var lagt til Bolærne. Tema var å tørre å tro at et menneske alene kan utgjøre en stor forskjell. Ved å sette i gang noe. En av de som lot seg friste til å delta var kunstneren Tina Tobiassen.

–          Det er jo akkurat det samme som jeg driver med, hadde hun tenkt.

Kunstneren Tina Tobiassen inviterte til male-workshop.

På Bolærne delte Tina rom med en som senere skulle bli hennes lærer i filosofi på Bakkenteigen, Gry Cecilie Lund. Samtalene med filosofen og deltakelse på male-work-shop inspirerte til videre deltakelse, og på bakgrunn av det ble Tina en del av teamet foran festivalen både i år og i fjor.

Rammene rundt årets festival var et innholdsrikt program, et samlende sirkustelt midt på festivalområdet og et åpent bygg der taket verner mot tunge regnbyger. Der kunne man møtes og spise. Lytte til foredrag og små konserter. Innenfor disse rammene sto den enkelte fritt til å delta eller trekke seg tilbake til teltet sitt. De nye som kom til festivalen ble tatt imot med åpne armer og åpent sinn, men de måtte finne ut av mye selv. Dette har likevel ikke vært i veien for opplevelsene. Tvert imot, mener Liz:

–          Jeg har så mye struktur i hverdagen ellers.

Deltakelse

Å være frivillig bak kjøkkendisken var perfekt for en som vil hilse på mange. Småpratene ble et godt utgangspunkt for å ta kontakt senere.

Nettopp samtalene mellom mennesker kjennetegner Tankeranglingfestivalen. De tilfeldige møtene og de planlagte som følge av oppsatte foredrag. Det at man er samlet på et sted over tid gjør mennesker trygge på hverandre og man blir friere i samtalene. Dette er en del av filosofien som ligger bak det Arne Johan Furseth vil få til.

–          Ekspedisjonstanken er veldig viktig, forteller han

På en ekspedisjon kommer folk veldig tett på hverandre. Forhold mellom mennesker endrer seg. De åpner seg mer opp og kommer under huden på hverandre. Forpliktelsen blir større og det skaper mulighet til samtaler av varig verdi.

Tina Tobiassen bruker ikke begrepet ekspedisjon, men synes det at man setter av tid til å være sammen med andre er viktig. Hennes bilder handler mye om kommunikasjon og dialog. På Tinas work-shop ble deltakerne delt opp i grupper. De fikk utdelt pensler, vann og et stort, felles lerret. Oppgaven var å samarbeide om å lage et bilde. Gjerne samtale. Bli enig. Men også tørre å male over det andre hadde laget.

–          Det handler om å tørre å tro at du er verdifull.

Møtet med filosofen

Tina brukte mye av sin tid på andre, men er også opptatt av egen vekst. Denne festivalen var en god anledning til undring og påfyll. Det hun satte aller mest pris på var foredraget til filosofen Hans Herlof Grelland. Foredraget forgikk i det såkalte Stolpehuset. De som satt nærmest filosofen lyttet oppmerksomt og deltok i blant med spørsmål og kommentarer. De som var lengst unna måtte bare konstantere at de tynne markisene ikke dempet så mye av Lågens brumming.

Filosofen Hans Herlof Grelland trollbandt med sitt fordrag om Søren Kirkegaard.

De måtte spisse ørene for å få med seg det som blir sagt og ba av og til om at noe blir gjentatt. Over de tenkende hodene flagret en enslig svale fram og tilbake, som et apropos til Grellands henvisninger til Kirkegaards bok ”Liljen på marken og fuglen på himmelen”. Foredraget ga tilhørerne noen smakebiter av Kirkegaards tenkning, der å våge å være seg selv var sentralt. Å være til stede i eget liv.

Tina er opptatt av dette. Ved å være til stede i sitt eget liv kan man også være til stede for andre.

–          Se bussjåføren og den gamle dama du møter inn i øynene så de skjønner at de er sett.

Hvis man gjør det og samtidig sender med et lite smil kan man smitte andre med gode tanker og handlinger. På den måten kan de ta med seg dette til sine nærmeste og andre de møter. For Tina er dette nettopp kjernen i Tankeranglingfestivalen. Å se og å bli sett.

Drivkraft

Arne Johan Furseth, fotograf, journalist og general for Tankeranglingfestivalen.

Arne Johan Furseth har en drivkraft i det å få til noe. Å skape noe ut av det han selv tror på. Sette ting i bevegelse. Samhandle.Men han vet også at for at denne festivalen skal vokse seg stor og bli bærekraftig, må han både være utholdende og tålmodig. Han er en travel mann både før, under og etter festivalen, men bedyrer at han også får tid til å bli kjent med folk.

Han har mange grunner til å fortsette, men må vurdere det økonomiske aspektet selv om han ikke har profitt høyt oppe når han blir spurt om hva som er viktig for ham. Som Arne Næss er han opptatt av å skape møteplasser i en tid og i et samfunn der det blir færre og færre av dem. Han ønsker å skape en arena for meningsfulle samtaler, der mennesker møtes for å tenke høyt sammen. Tenke fritt.

–          Jeg vil at folk skal reise herfra med en følelse av at livet er verdifullt.

Les hva Elfi, Geir, Kjerstin, Renate og Geir mener om festivalen.
Tankeranglingfestivalen på Facebook: http://www.facebook.com/tankerangling
 

ARBEIDSINNVANDRINGENS HUMANITÆRE UTFORDRINGER

av

Kronikk av Unni Eriksen, Rådgiver Vestfold Røde Kors.

EUs utvidelse mot øst og Norges behov for arbeidskraft har ført til et stort antall arbeidsinnvandrere. 90 700 utlendinger er i følge Utlendingsdirektoratet innvilget arbeidstillatelse pr. 1. mai i år. To tredjedeler er fra de nye EU-medlemslandene og polakker er klart i flertall, men vi vil oppleve en økning fra land som Litauen, Bulgaria og Romania i tiden som kommer.

EUs utvidelse mot øst og Norges behov for arbeidskraft har ført til et stort antall arbeidsinnvandrere. 90 700 utlendinger er i følge Utlendingsdirektoratet innvilget arbeidstillatelse pr. 1. mai i år. To tredjedeler er fra de nye EU-medlemslandene og polakker er klart i flertall, men vi vil oppleve en økning fra land som Litauen, Bulgaria og Romania i tiden som kommer.

I en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) kommer det fram at polakkene trives på arbeidsplassen og føler at de blir godt ivaretatt. 90 prosent svarer at arbeidsgiver behandler dem likt som deres norske kolleger. Svært få svarer at de opplever dårlige arbeidsforhold eller grov utnytting i arbeidslivet. Og de fleste er kommet for å bli: Tross usikre forutsetninger svarer hele syv av ti at de helt sikkert eller trolig kommer til å bo i Norge om fem år. Seks av ti som fortsatt har familie i hjemlandet, ønsker å søke om at familien skal komme til Norge.

Norges Røde Kors gjennomfører i år et undersøkelsesprosjekt for å kartlegge arbeidsinnvandringens humanitære utfordringer. I Horten er polakker valgt ut som målgruppe.  Mange av artiklene i ”Gjengangeren” i året som har gått har beskrevet dårlig sikrede byggeplasser og uverdige bo-forhold. Det er også en del av bildet, men tallene fra IMDI viser at de fleste polakker i Norge trives og har det godt.

Over 60 prosent i undersøkelsen mente at familielivet har blitt positivt påvirket av at de flyttet til Norge. Særlig gjelder dette de som bor i Norge sammen med ektefellen. De fleste arbeidsinnvandrere fra de nye EU landene har opplevd møtet med Norge som en positiv overraskelse og har opplevd det som nokså uproblematisk å tilpasse seg «den norske kulturen». Mange polske foreldre som i utgangspunktet var betenkt på å få med seg barn i skolepliktig alder til Norge har erfaringer viser seg å være positive.  Deres hovedinntrykk var at barna etter kort tid tilpasser seg den norske skolen og får norske venner.

Men hvorfor er det da så viktig for Røde Kors å kartlegge forholdene for nettopp denne målgruppen? Når de fleste har det så godt?

Fordi IMDI har tro på at Norges største humanitære organisasjon kan bidra til inkludering av arbeids- og familieinnvandrere i det norske arbeids- og samfunnsliv, gjennom deltakelse og tilhørighet i lokalsamfunnet man bor og arbeider i. IMDI har lagt økonomisk til rette for at denne undersøkelsen kan gjøres fire ulike steder samtidig: Oslo, Trondheim, Ski og Horten. De samlede erfaringene vil bidra til en bred kartlegging, men også til konkrete tiltak.

Røde kors jobber for inkludering av alle samfunnsgrupper og har også i Horten et sterkt fokus på minoritetsbefolkningen.

Vi tror at vi kan bidra overfor arbeidsinnvandrere med vårt nettverksskapende arbeid, vår kompetanse på inkluderingsarbeid og med våre mange frivillige som stiller opp på fritiden sin slik vi har lang erfaring med overfor andre innvandrergrupper. Hortens befolkning har i flere år vist et stort engasjement som flyktningeguider og leksehjelpere. Dette er viktige tiltak som i tillegg til å bidra til nettverkskaping og sosial utjevning også har vist seg å være svært nyttig for de som daglig strever få lære seg innholdet i det norske språket og den norske væremåten. Også de internasjonale kafe-og dansekveldene er viktige arenaer når det gjelder inkludering og nettverksbygging.

Røde Kors ønsker å invitere polakker, baltere og andre arbeidsinnvandrere inn som frivillige. De kan få  tilbud om kursing og fellesskap, på samme måte som vi tilrettelegger for andre med innvandrerbakgrunn. Det er også et mål å bidra til generell forståelse av samfunnet vårt, og til at innvandrere finner veien inn i andre organisasjoner enn vår egen. Vi har i samarbeid med Horten Voksenopplæring gjort positive erfaringer med et organisasjonskurs for innvandrere, som et første steg på veien til å forstå den norske folkesjela.

Vil vi videre bidra til å kartlegge ”baksiden” av det bildet vi tegnet innledningsvis. For det er klart at de som kommer møter utallige utfordringer. Det kan være knyttet til norsk forståelse, kunnskap om rettigheter, men det er også slik at selv polakker, som kulturelt og geografisk er våre naboer opplever vanskeligheter med å bli inn i ”tatt varmen”.

Om lag en femtedel har opplevd å bli diskriminert i Norge på en eller flere ulike arenaer. Over 40 prosent av de intervjuede føler seg mistenkeliggjort som følge av kriminalitet begått av personer fra andre land i Europa.

Ni av ti polakker mener det er viktig å få norske venner. Likevel opplever mange at det er vanskelig å komme i kontakt med nordmenn på fritiden. Manglende norskkunnskaper og manglende informasjon om fritidsaktiviteter i nærmiljøet pekes på som viktige årsaker av en stor del av deltakerne i fokusgruppesamtalene.

Erfaringene knyttet til helsespørsmål fra innvandrergrupper som har kommet som arbeidskraft til landet tidligere verdt å tenke over: Mange arbeidsinnvandrere fra 70-tallet har stort sett en betydelig kortere arbeidskarriere enn nordmenn og lever etter fylte 50 år av uføretrygd eller andre former for offentlig ytelse. Det er sikkert flere grunner til dette men vi ønsker å fokusere på helse- eller hvordan kan ulikhet i helse bidra til at mange er ut av arbeidslivet i sin beste alder. Tilsvarende erfaringer er gjort i andre europeiske land. Vi kan spørre oss om langtidsvirkningene av lange arbeidsdager, trangboddhet og isolasjon fra familien er samfunnsutfordringer, eller om dette er opp til den enkelte selv å ta ansvar for.

Røde Kors har tatt initiativ til et åpent møte på Kulturhuset 37 der dette blir hovedtema, og inviterer til bredt samarbeid og deltakelse. Som leser av denne artikkelen har du allerede vist interesse for tema, og er nå invitert til å delta på møtet og også til videre innsats for å et åpent og inkluderende lokalsamfunn.

Horten 26.08.08 – Unni Eriksen, Rådgiver, Vestfold Røde Kors

MODIGE FLYKTNINGER FEIRET AV MANGE

av

Rundt 400 mennesker valgte å feire FNs Flyktningdag sammen i vakre omgivelser ved Kulturhuset på Nøtterøy. Årets tema var: Det kreves mot for å bli en flyktning. Det kreves mot for ikke å gi opp.

Røde Kors hadde sammen med kommunen et variert og spennende program, som holdt publikum i aktivitet i rundt tre timer.

Før konserten startet ble publikum invitert på kurdisk dans.
Før konserten startet ble publikum invitert på kurdisk dans.

Fra en ute-scene kunne man oppleve musikk og dans fra mange verdenshjørner. Inne i kommunens Internasjonale møteplass ”Huset” var det utstillinger, i teltene foran kulturhuset var det smaksprøver av mat fra forskjellige land.

Maten ble servert av flyktninger som selv hadde laget den. Inne i kulturhuset var det trommekurs for barn, og før scene showet satte i gang ble man invitert med på kurdisk dans og negledans fra Thailand.

Generalsekretær JonasGahr Støre fokuserte i sin appell på tall rundt situasjonen for verdens flyktninger. Mens Norge har redusert inntak av flyktninger er det flere mennesker enn noen sinne som har vært tvunget til å forlate hjem og familie.
Generalsekretær Jonas Gahr Støre.

Med rundt 30 frivillige som representerte Hjelpekorps, Besøkstjeneste, Barnehjelp, Røde Kors Ungdom og Flyktningeguiden fikk Røde Kors vist seg fram på en god måte.

Frivillige fra Nøtterøy, Tønsberg, Tjøme, Larvik og Sandefjord bidro til gjennomføringen av arrangementet. Nysgjerrige kunne klatre inn i Hjelpekorpsenes biler og båt, de kunne få en rask innføring i førstehjelp. Besøkstjenesten og barnehjelpen sto for kaffekok og vaffelsteking, og Røde Kors Ungdom bidro til rigging og rydding.

Også kommunen hadde dratt inn frivillige krefter til rigging av scene, tilbereding og servering av mat og opprydding i etterkant. Ordfører på Nøtterøy, Bjørn Kåre Sevik (FrP) takket Robbie Grangård for lang og god innsats for flyktningene i kommunen. Han benyttet også anledningen til å oppfordre til innsats for Røde Kors, og lovet å bidra til 7 nye Flyktningeguider, en for hvert politiske parti i kommunen.

Til stede var også generalsekretær Jonas Gahr Støre. Han fokuserte i sin appell på tall rundt situasjonen for verdens flyktninger. Mens Norge har redusert inntak av flyktninger er det flere mennesker enn noen sinne som har vært tvunget til å forlate hjem og familie.

Tekst og foto: Unni Eriksen

Flere bilder her.