Med utgangspunkt i Kathrine Nedrejords Flukta til Finnmark reflekteres det over hvordan slektshistorier kan gi innsikt i egen identitet, og i historien bak fornorskning og taushet.
Et blogginnlegg om dugnadsarbeidet bak antologien Kvenske stemmer, redaktørrollen, og hvordan kvensk litteratur bæres gjennom fellesskap og formidling.
Kvensk litteratur er i vekst, og Kvenske stemmer er et sentralt bidrag i dette løftet. Antologien samler nitten ulike historier om kvensk identitet og erfaring. Her deler jeg mine tanker om prosjektet, lanseringen og hvorfor fellesskapet av kvenske stemmer er viktig for opplevelse av tilhørighet.
Ishavet, fugler i flukt og kvensk urkraft speiles i kobber når Kniven i ilden tar form og møter nasjonalscenen. Dette er en første opplevelse av et teaterprosjekt som både berører, forandrer – og gir Kvääniteatteri en ny plass i landet. Når sceneteppet faller Se for deg en vegg dekket av kobber, to svarte sidevegger og en flokk
![![Bok med kjetting og lås – symbol på skjult historie]](https://ordspinneriet.no/wp-content/uploads/2025/09/iStock-956118468-1024x683.jpg)
Filmen «Det tause folkets stille død» av Anstein Mikkelsen ble en viktig brikke i min søken etter tilhørighet til andre kvener. Filmen traff meg også fordi den satte ord på spørsmålet om hvem jeg egentlig er.
Laila Lanes avdekker kvensk historie i To prosent norsk – en bok som gir ny innsikt i kvensk identitet og synliggjør kvenenes plass i Norge.