Rundt år 1000 fantes tre hovedgrupper i områdene som i dag er Finland: finner, tavastere og karelere. Kvensk historie har forbindelser til alle tre.
Om å finne den kvenske historien
Da jeg begynte å lete etter mine egne kvenske røtter, skjønte jeg etter hvert at historien bak dem strakte seg lenger og dypere enn jeg hadde tenkt på.
Den første tiden leste jeg mye i Tornedalens historia 1, rett og slett fordi det var den eneste boka jeg hadde for hånden. Det var i den jeg begynte å ane sammenhengene mellom mine forfedre i Tornedalen og Finland.
Først og fremst var det kapitlene skrevet av den finske historieprofessoren Jouko Vahtola som satte meg på tanken. De fylte mange hull, men åpnet også for at jeg ville ha kunnskap om mer. Så kom jeg over Henrik Meinanders Finlands historia – linjer, strukturer, vändpunkter. Den var heldigvis også skrevet på svensk.
Meinanders bok ga meg et bredere blikk på de lange linjene i Finlands historie, særlig perioden hvor de tidligste finske stammegruppene levde og beveget seg gjennom landskapet. Dette er en av innsiktene jeg tar med meg: Det gamle Finland besto av gjennomgående forbindelseslinjer – politiske, økonomiske og kulturelle – som også danner bakgrunn for den kvenske historien.
Det er viktig for kvener å forstå sin egen kulturhistorie.
Boka til Meinander er fra 2006. Jouko Vahtolas forskning, og artiklene i Tornedalens historia 2 som bygger på den, er enda eldre. Siden jeg ikke leser finsk, har jeg begrenset tilgang til både Meinanders og Vahtolas videre forskning.
Å skrive om historisk materiale er risikosport, fordi det alltid kan være forskning som slår annen forskning i hjel – enten den er ny eller gammel.
En annen ting er at selv forskere gjør sine utvalg, slik Meinander minner oss om i forordet. Enhver historiker siler, velger, tolker – og skaper dermed en ny versjon av historien. Det samme gjelder oss som leser. Det vi tar inn, former det vi tror vi vet.
Men det er viktig å grave i historien likevel. Hvordan skal jeg og andre kvener kunne forstå hvis vi ikke prøver?
Tre folk som formet historien i Finland
Det var den eldre historien jeg lurte på da jeg begynte å lese boka. Vahtola hadde skrevet en del om tavasterne (hämäläiset), og at de hadde påvirket mye av kulturen i Tornedalen. Han skrev også om finnene (suomalaiset) og karelerne (karjalaiset).
Samtidig trakk han fram at disse tre gruppene hadde ulik kulturhistorie. Dette fant jeg igjen i Finlands historia – linjer, strukturer, vändpunkter. Meinander skrev at tavasterne og finnene etablerte seg først, og at karelerne kom til litt senere. Rundt år 1000 representerte alle tre hovedgruppene som levde i områdene som i dag er Finland.
De levde ikke isolert, men i et landskap preget av kontinuerlig påvirkning fra både øst og vest. Handel, ferdsel og kulturkontakt bandt dem sammen.
Ifølge Vahtola viser arkeologiske og historiske spor at mennesker begynte å slå seg ned i Tornedalen fra sør og øst i denne perioden.
Tavasterne – vannveier, handel og tidlige kulturmøter
Tavasterne var et innlandsfolk med velutviklet jakt- og fiskevirksomhet, svedjebruk og husdyrhold. De holdt til i områdene rundt Kumoelven (Kokemäenjoki), et av de viktigste vannsystemene i Finland. Elven bandt sammen innsjøer, økonomier og folk – og åpnet for ferdsel både vestover mot Bottenhavet og østover mot Ladogasjøen og Finskebukta.
Kumoelven ble en livsnerve for transport, bosetting, handel og kulturkontakt fra yngre jernalder og gjennom hele middelalderen.
Dette samsvarer også med de mønstrene Meinander beskriver: Folk reiste, handlet, samarbeidet og påvirket hverandre. Pelsverk og fisk ble fraktet ned elven og byttet mot salt, metallvarer og tekstiler.
Forskning, blant annet hos Vahtola, tyder på at tavastiske tradisjoner og kulturformer kom tidlig til Tornedalen – i hvert fall fra 1000–1100-tallet.
Finner – den sørvestlige stammen og kontakten med Sverige
I sørvest, i området som kalles Egentliga Finland, levde finnene. Naturforholdene her var mildere, jordbruket var tidlig utviklet, og kontakten med Mellom-Sverige var tett allerede i vikingtiden.
Dette landskapet av kulturmøter – østlige og vestlige – preget utviklingen av språklige og kulturelle uttrykk i området og la grunnlag for historiske prosesser som senere skulle få betydning for kvenske slekter.
Karelere – folkene mellom øst og vest
Meinander beskriver hvordan tavasternes ekspansjon østover mot innsjøområdene nær Karelen og Ladogasjøen fikk stor betydning. Fra slutten av 700-tallet slo svedjebrukere fra sørvestlige Finland seg ned i nye områder. Etter hvert kom slaviske grupper nordover, særlig knyttet til handels- og maktsenteret Novgorod.
Dette samsvarer med det historikeren Jouko Vahtola beskriver i Tornedalens historia 2: Kulturmøtene mellom disse gruppene bidro til utviklingen av den karelske kulturen rundt år 1000.
Karelerne levde ved innsjøsystemene rundt Ladoga og Onega, og hadde gjennom århundrer kontakt med både finske stammer i vest og slaviske grupper i øst. Dette gjorde dem til et folk som sto midt i møtet mellom østlige og vestlige tradisjoner.
Kvensk perspektiv – hva betyr disse kulturmøtene for våre røtter?
Alle disse gruppene, har hatt innvirkning på kulturutviklingen i Tornedalen, og dermed på den kvenske kulturen i Norge.
Kvensk kultur er ikke et avgrenset fenomen, men et resultat av århundrer med bevegelse, kontakt, påvirkning og tilpasning. Det gjør kulturarven vår rik og kompleks — og det gir oss et større rom å forstå oss selv i.
Dette er en del av den kvenske historien, og det gir retning framover.
Kilder:
- Meinander, Henrik: Finlands historia – linjer, strukturer, vändpunkter (Natur & Kultur, 2006).
- Vahtola, Jouko: artikler i Tornedalens historia 1 (Tornedalica, 1991).
- Sekundærlitteratur innen finsk og nordfinsk etnografi, arkeologi og kulturhistorie.
Dette innlegget er merket med stikkordet kilder og litteratur, der jeg etter hvert vil dele mer om bøkene som har vært viktige i arbeidet mitt med prosjektene Kvenske røtter og Kvensk identitet.
Ta gjerne også en kikk på siden der jeg har samlet kildematerialet jeg har brukt under arbeidet her.