Skam som arv – den kvenske identiteten
Fornorskningen tok språket fra kvenene og etterlot en arv av skam.
Dette innlegget ser på hvordan politikken gjorde skam til en del av den kvenske identiteten – en arv som fortsatt preger familier i dag.
Fornorskningen tok språket fra kvenene og etterlot en arv av skam.
Dette innlegget ser på hvordan politikken gjorde skam til en del av den kvenske identiteten – en arv som fortsatt preger familier i dag.
Et ord kan snu livet på hodet. For Hannah Johansson var det tornedaling. For meg var det kven. To ulike liv, to ulike innganger – men samme kjerne: oppdagelsen av en identitet man ikke visste man bar på.
– Det er vel grunn til å gratulere deg med dagen? spurte en tidligere kollega meg om i dag. Og ja, det er det. Samefolkets dag kan være en god anledning til å slippe til mine sjøsamiske formødre og forfedre. La dem gro ved siden av mine kvenske, slik det engang var. Det samiske er
Et bortgjemt skattedokument viser at kvener bodde i Skjervøy allerede i 1522 – den eldste kilden vi kjenner til om kvensk bosetting i Norge. Fem hundre år senere sørget en dugnadsgjeng for at denne hendelsen ble markert og husket for framtiden.