ORDSPINNERIET

Bakom ordene

MINE KVENSKE RØTTER

En ytre reise i forfedrenes fotspor på Nordkalotten. En indre reise på jakt etter et nytt ståsted, en ny identitet.

—

mine kvenske retter

I 2018 oppdaget jeg helt tilfeldig at min slekt har sine røtter i Tornedalen, et grenseområde i de nordligste delene av Finland og Sverige, og også at jeg er kven. Opplevelsen var sterk. Et sjokk, en rystelse. Da nummenheten ga seg kom det første spørsmålet: Hvordan kan det være mulig at jeg har levd i nesten seksti år uten å vite dette?

Spørsmål trengte svar

Deretter rullet det på: Hva er en kven, egentlig? Hva er grunnen til at min slekt havnet ute på Arnøya, der jeg kommer fra? Hvilken vei dro de, hva var grunnen til at de dro, hvordan fikk de det i Norge? Jeg bygde opp et slektstre via nettprogrammet MyHerritage. Røttene strakk seg tilbake til 1400 tallet, en tid der skriftspråket var sjelden vare. Grunnen til at det var mulig å komme så langt var knyttet til posisjonen flere av mine forfedre hadde, de levde på toppen av hierarkiet i sin samtid. Jeg kunne grave meg langt inn i en myteomspunnet tid, og en besynderlig slektshistorie dukket opp.

Gjennom tretten generasjoner

Trangen til å se de stedene mine forfedre hadde levd og lære om min egen bakgrunn grodde raskt fram. Jeg valgte å følge en slektslinje som inneholdt alle ingrediensene jeg ville undersøke: Birkarler, tavastere og erämarkskultur. I august 2019 dro jeg tilbake. Aller først til Lumijoki på nordvestkysten av Finland, like sør for Oulo. Der snudde jeg og startet tråklingen gjennom tretten generasjoner fram mot vår tid.

Støtte

Prosjektet fikk i 2019 støtte av Kulturfonden för Finland och Norge til reisen i Tornedalen, noe jeg er både veldig stolt av og glad for. Det er motiverende at de fant mitt prosjekt verdig.

Oppslag i media

Foredrag

Halti Kventultursenter arrangerer årlig den kvenske kulturuka Paaskiviiku i Nord Troms. I juni 2021 ble jeg inviterert til å delta med foredraget «Ingen sa at jeg var kven – Arnøyværing på leit etter slektsrøtter i Tornedalen».

I januar 2022 skal jeg holde et foredrag i Horten: «Mine kvenske røtter – sjokket, tvilen og søken etter svar»

Jeg er ikke alene

Både før turen, underveis og etterpå har jeg brukt blogg, Instagram og Facebook. Jeg ønsker at alt jeg skriver skal kunne etterprøves hele veien, hele tiden. Dette har ført til mye mer enn jeg hadde sett for meg: En toveis-kontakt der mange har engasjert seg, bidratt med kunnskap, heiarop og tips. Noen har gitt uttrykk for at de kjenner seg igjen i min fortelling og føler at jeg snakker for dem. Det gir meg et dytt til å jobbe videre.

Fortellingen avsnitt for avsnitt

I del 1 – Oppvåkningen forteller jeg om oppdagelsen av min kvenske bakgrunn
I del 2 – Kvenske røtter finner jeg forklaringen på hvorfor jeg ikke visste noe om at jeg var kven
I del 3 – Å vandre er å forandre har tankene mine begynt å rette seg inn mot grunnene til at folk flytter på seg
I del 4 – En stemme til kvener og kvensk kultur har søket etter andre kvener startet, og ser at jeg faktisk kan bidra til å synliggjøre kvener
I del 5 – Kvenenes vugge følger jeg den første personen på min liste, Lauri. Sporene fører meg så langt bakover det lar seg gjøre i kvenenes og Finlands historie.
I del 6 – Rahtu og Hetta i Matarengi – fant jeg forbindelsen mellom Lauri i Lumijoki og Hettagården i Matarengi.
I del 7 – På reise i Lappland fulgte jeg Henrik Rahtu Hetta opp til hans fiske- og jaktområder i finsk Lappland.
I del 8 – Veien til den kvenske historien forteller jeg om hvordan jeg tenker når jeg velger bøker og andre kilder.

Bokprosjekt

I januar 2021 startet jeg på et bokmanus, et møysommelig og langsomt arbeid som gir meg mulighet til sette det jeg har lest og erfart i sammenheng. Noe eksakt mål for utgivelse har jeg ikke, men det første målet er å ha et råmanus ferdig vårvinteren 2022.

Litteraturliste

  • Birkarlssläkter i Övre Tornedalen, Erik Kuoksu (2008)
  • Birkarlar and Sámi – inter-cultural contacts beyond state control: reconsidering the standing of external tradesmen (birkarlar) in medieval Sámi societies, Ingela Bergman & Lars-Erik Edlund
  • Erik Wahlbergs slektforskningsmateriale
  • Finlands historia – linjer, strukturer och vändpunkter, Henrik Meiander, Universitetet i Helsinki, (2006)
  • Finlands historia – natur og kultur kap. 1-3, Kauko Pirinen (1973)
  • Finlands historia 1, Torsten Edgren og Lena Törnblom (1993)
  • Gårdsgärder och tegskifteåker – Resursutnyttjande och kulturellt inflytande i det gamla landskapet Västerbotten, Birgitta Roeck Hansen, Umeå universitet (2002)
  • Historisk atlas, Geoffrey Wawro m.fl. (2008)
  • Jordbruket i Tornedalen genom seklen, Ragnar Jirlow og Erik Wahlberg (1961)
  • Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i Norra Fennoskandien 500-1550 e. Kr – Slutrapport från ett forskningsprogram, Ingela Bergman (2018)
  • Margrethe – Nordens dronning, Ove Røsbak (2002)
  • Matarengi Posten Del 1 og 2, medlemsblad No. 1- 23 (2005-2019)
  • Sverige och Nordlanden – Förvaltning och nordlig expansion 1250-1550, Gunilla Tegengren, Gøteborg universitet (2015)
  • Sveriges historia från forntid till nutid, Peter Olaussen (2018)
  • Sveriges historie 1521-1909 -Stormaktsdrøm och småstatsrealiteter, Göran Behre, Lars-Olof Larsson og Eva Österberg
  • Sidenvägarna, Peter Frankopan (2017)
  • Tornedalens historia I, Pentti Koivunen, Jouko Vahtula, Kjell Lundholm og Matti Saarnisto, Tornedalskommunernas historiebokkommité (1991)
  • Tornedalica nr. 1 Birkarlar, Erik Wahlberg
  • Tornedalska familje- och släktnamn, Erik Wahlberg
  • Tredveårskrigen – En Europeisk katastrofe 1618-1648, Dick Harrison (2016)
  • 1617 – Övertorneå storsocken under en dramatisk tid, Sture Torrika (2018)

Annet

TIPS:

FILM: Det tause folkets stille død, film av Anstein Mikkelsen (2005)
VIDEO: Lönnroots: Kvääni/Kven (documentary)

Har du tips eller spørsmål?

Ta kontakt