ORDSPINNERIET

Bakom ordene

MINE KVENSKE RØTTER

mine kvenske retter

Jeg oppdaget at jeg var kven ved en ren tilfeldighet. Opplevelsen inspirerte til prosjektet «Mine kvenske røtter» der hensikten er å forstå kvenenes skjebne gjennom min egen slektshistorie. Ved å knytte enkeltpersoner fra min egen slekt opp mot den tiden de levde i, håper jeg å få en forståelse av hvordan den kvenske kulturen har vokst fram, og senere nesten dødd.

Gjennom tretten generasjoner

Via slektsforskerprogrammet MyHerritage har jeg bygget opp et slektstre. Ut fra det har jeg har jeg fulgt en gren så langt bakover det lot seg gjøre. Den tok meg gjennom tretten generasjoner og endte i Finland i 1490. I august 2019 foretok jeg en tre ukers reise i Tornedalstraktene i grenseområdet mellom Finland og Sverige, der jeg oppsøkte steder som er knyttet til slekta.

Historisk materiale, men ingen historiker

I bloggen prøver å binde sammen det jeg opplevde med historisk materiale, men jeg er ingen historiker. Derfor håper jeg at lesere som finner feil og mangler tar kontakt så jeg kan få rettet opp. Det er også viktig å understreke at jeg hele tiden må avgrense artiklene, så det er godt mulig at jeg ikke har med ting andre synes er viktig. Det er ikke noe tidsperspektiv på når de enkelte artiklene blir publisert, men målet er å ha skrevet meg fram til 1830 innen utgangen av mai 2020.

Fortellingen avsnitt for avsnitt

I del 1 – På reisefot i grenseland – forteller jeg om min oppvåkning som kven.

I del 2 – Kvenenes vugge – følger jeg den første personen på min liste, Lauri. Sporene fører meg så langt bakover det lar seg gjøre i kvenenes og Finlands historie.

I del 3 – Rahtu og Hetta i Matarengi – fant jeg forbindelsen mellom Lauri i Lumijoki og Hettagården i Matarengi.

I del 4 skal jeg prøve å sammenfatte det jeg har funnet ut så langt om Henrik. Han var birkarl og bonde, med fiskerettigheter i Ounasjärvi som ligger helt i nord, ved grensen til Norge.

Oppslag i media

Støtte

Prosjektet har fått støtte av Kulturfonden för Finland och Norge, noe jeg er både veldig stolt av og glad for. Det er motiverende at de har funnet mitt prosjekt verdig en slik støtte.

Fra Tornedalen til Nord Troms

Neste år håper jeg å kunne foreta en liknende reise. Da skal jeg følge mine tippoldeforeldres fotspor fra Karungi i Tornedalen, til Lauksletta på Arnøya i Nord Troms. Deres reise ble skjebnesvanger.

Litteraturliste

  • Birkarlssläkter i Övre Tornedalen, Erik Kuoksu (2008)
  • Birkarlar and Sámi – inter-cultural contacts beyond state control: reconsidering the standing of external tradesmen (birkarlar) in medieval Sámi societies, Ingela Bergman & Lars-Erik Edlund
  • Erik Wahlbergs slektforskningsmateriale
  • Finlands historia – linjer, strukturer och vändpunkter, Henrik Meiander, Universitetet i Helsinki, (2006)
  • Finlands historia – natur og kultur kap. 1-3, Kauko Pirinen (1973)
  • Finlands historia 1, Torsten Edgren og Lena Törnblom (1993)
  • Gårdsgärder och tegskifteåker – Resursutnyttjande och kulturellt inflytande i det gamla landskapet Västerbotten, Birgitta Roeck Hansen, Umeå universitet (2002)
  • Jordbruket i Tornedalen genom seklen, Ragnar Jirlow og Erik Wahlberg
  • Sverige och Nordlanden – Förvaltning och nordlig expansion 1250-1550, Gunilla Tegengren, Gøteborg universitet (2015)
  • Sveriges historia från forntid till nutid, Peter Olaussen (2018)
  • Sveriges historie 1521-1909 -Stormaktsdrøm och småstatsrealiteter, Göran Behre, Lars-Olof Larsson og Eva Österberg
  • Sidenvägarna, Peter Frankopan (2017)
  • Tornedalens historia I, Pentti Koivunen, Jouko Vahtula, Kjell Lundholm og Matti Saarnisto, Tornedalskommunernas historiebokkommité (1991)
  • Tornedalica nr. 1 Birkarlar, Erik Wahlberg
  • Tornedalska familje- och släktnamn, Erik Wahlberg
  • 1617 – Övertorneå storsocken under en dramatisk tid, Sture Torrika (2018)

Annet

  • Store norske leksikon
  • Wikipedia

Har du tips eller spørsmål?

Ta kontakt