ORDSPINNERIET

Bakom ordene

MINE KVENSKE RØTTER

Jeg er kven, men hva betyr det egentlig? Og hva er kvensk kultur?

mine kvenske retter

Jeg oppdaget at jeg var kven ved en ren tilfeldighet. Opplevelsen inspirerte til prosjektet «Mine kvenske røtter» – en reisefortelling om framveksten av den kvenske kulturen på Nordkalotten sett gjennom mine øyne. Samtidig er jeg på en indre reise i mine forfedres fotspor for å finne min nye identitet. Prosjektet er også et bidrag til gjenreisning av kvensk kultur. Fortellingen min starter sør i Finland i 1490.

Kvenkulturens framvekst

I 2019 dro jeg dro jeg på eventyrlige reise i de nordligste områdene i Finland og Sverige. Jeg hadde jeg et ønske om å se de stedene mine forfedre hadde levd og lære om min egen bakgrunn. Ved å knytte enkeltpersoner fra min egen slekt opp mot den tiden de levde i, håpet jeg å få en forståelse av hvordan den kvenske kulturen har vokst fram, og senere nesten dødd.

Gjennom tretten generasjoner

Via slektsforskerprogrammet MyHerritage bygde jeg opp et slektstre. Ut fra det har jeg har jeg fulgt en gren så langt bakover det lar seg gjøre. Den tok meg gjennom tretten generasjoner og endte på et lite sted som heter Lumijoki i Finland. Der snudde jeg og startet tråklingen gjennom generasjonene fram mot vår tid.

Folk vil være med på reisen

Både før turen, underveis og etterpå har jeg brukt både blogg, Instagram og Facebook. Jeg prøver å formidle det jeg har sett, opplevd og erfart. På den måten har jeg kommet i kontakt med folk som hjelper og støtter, og også kan korrigere om jeg tar feil.

Bokprosjekt

I januar i år tok jeg motet til meg og startet på et bokmanus. Med å «ta motet til meg» mener jeg at det å skrive en hel bok er et møysommelig og langsomt arbeid. Det er også skummelt. Samtidig er det morsomt, inspirerende og gir meg en mulighet til å lage en sammenheng mellom alle de tingene jeg har lest, sett og erfart. Noe eksakt mål for utgivelse har jeg ikke, men målet er å ha manuset ferdig i januar 2022. Dette store arbeidet gjør at det blir lengre mellom blogginnleggene, men det skjer litt på de sosiale mediene fra tid til annen.

Foredragsturné

I juni i år skal jeg til Nord Troms i forbindelse med den kvenske kulturuka Paaskiviiku med foredraget «Ingen sa at jeg var kven – Arnøyværing på leit etter slektsrøtter i Tornedalen». Det er Halti Kventultursenter som har invitert meg.

Fortellingen avsnitt for avsnitt

I del 1 – Oppvåkningen forteller jeg om oppdagelsen av min kvenske bakgrunn
I del 2 – Kvenske røtter finner jeg forklaringen på hvorfor jeg ikke visste noe om at jeg var kven
I del 3 – Å vandre er å forandre har tankene mine begynt å rette seg inn mot grunnene til at folk flytter på seg
I del 4 – En stemme til kvener og kvensk kultur har søket etter andre kvener startet, og ser at jeg faktisk kan bidra til å synliggjøre kvener
I del 5 – Kvenenes vugge følger jeg den første personen på min liste, Lauri. Sporene fører meg så langt bakover det lar seg gjøre i kvenenes og Finlands historie.
I del 6 – Rahtu og Hetta i Matarengi – fant jeg forbindelsen mellom Lauri i Lumijoki og Hettagården i Matarengi.
I del 7 – På reise i Lappland fulgte jeg Henrik Rahtu Hetta opp til hans fiske- og jaktområder i finsk Lappland.
I del 8 – Veien til den kvenske historien forteller jeg om hvordan jeg tenker når jeg velger bøker og andre kilder.

Støtte

Prosjektet fikk i 2019 støtte av Kulturfonden för Finland och Norge til reisen i Tornedalen, noe jeg er både veldig stolt av og glad for. Det er motiverende at de fant mitt prosjekt verdig.

Følg meg

Mine kvenske røtter er et langsomt prosjekt. Når jeg har nye avsnitt klare eller opplever noe annet interessant legger jeg det ut på Facebook og Instagram

Oppslag i media

Litteraturliste

  • Birkarlssläkter i Övre Tornedalen, Erik Kuoksu (2008)
  • Birkarlar and Sámi – inter-cultural contacts beyond state control: reconsidering the standing of external tradesmen (birkarlar) in medieval Sámi societies, Ingela Bergman & Lars-Erik Edlund
  • Erik Wahlbergs slektforskningsmateriale
  • Finlands historia – linjer, strukturer och vändpunkter, Henrik Meiander, Universitetet i Helsinki, (2006)
  • Finlands historia – natur og kultur kap. 1-3, Kauko Pirinen (1973)
  • Finlands historia 1, Torsten Edgren og Lena Törnblom (1993)
  • Gårdsgärder och tegskifteåker – Resursutnyttjande och kulturellt inflytande i det gamla landskapet Västerbotten, Birgitta Roeck Hansen, Umeå universitet (2002)
  • Historisk atlas, Geoffrey Wawro m.fl. (2008)
  • Jordbruket i Tornedalen genom seklen, Ragnar Jirlow og Erik Wahlberg (1961)
  • Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i Norra Fennoskandien 500-1550 e. Kr – Slutrapport från ett forskningsprogram, Ingela Bergman (2018)
  • Margrethe – Nordens dronning, Ove Røsbak (2002)
  • Matarengi Posten Del 1 og 2, medlemsblad No. 1- 23 (2005-2019)
  • Sverige och Nordlanden – Förvaltning och nordlig expansion 1250-1550, Gunilla Tegengren, Gøteborg universitet (2015)
  • Sveriges historia från forntid till nutid, Peter Olaussen (2018)
  • Sveriges historie 1521-1909 -Stormaktsdrøm och småstatsrealiteter, Göran Behre, Lars-Olof Larsson og Eva Österberg
  • Sidenvägarna, Peter Frankopan (2017)
  • Tornedalens historia I, Pentti Koivunen, Jouko Vahtula, Kjell Lundholm og Matti Saarnisto, Tornedalskommunernas historiebokkommité (1991)
  • Tornedalica nr. 1 Birkarlar, Erik Wahlberg
  • Tornedalska familje- och släktnamn, Erik Wahlberg
  • Tredveårskrigen – En Europeisk katastrofe 1618-1648, Dick Harrison (2016)
  • 1617 – Övertorneå storsocken under en dramatisk tid, Sture Torrika (2018)

Annet

  • Store norske leksikon
  • Wikipedia
  • Forskningsrådet

TIPS:

FILM: Det tause folkets stille død, film av Anstein Mikkelsen (2005
VIDEO: Lönnroots: Kvääni/Kven (documentary)

Har du tips eller spørsmål?

Ta kontakt