ORDSPINNERIET

Bakom ordene - ingenting er bare det du leser med det blotte øyet

MINE KVENSKE RØTTER

LESE

REISE

LÆRE

VÆRE

Prosjektet Mine kvenske røtter oppsto som en reaksjon da jeg brått og uventet oppdaget ar jeg var kven. Jeg leste, lærte, reiste og skrev. Resultatet er at jeg i dag står trygt i min identitet som kven og at jeg nå kan bidra til at andre får en lettere vei å gå.

IDENTITETSREISEN

REISE- OG SKRIVEPROSJEKT.

Oppdagelsen av at jeg var kven skapte et behov for å forstå. Samtidig som jeg gravde meg ned i litteratur begynte jeg å skrive. Først som en opprydding i egne tanker, etterhvert presentasjon av fakta. Jeg bygde også opp et slektstre som til slutt strakk seg bakover til 1400-tallet langs åtte greiner. Trangen til å se de stedene mine forfedre hadde levd var sterk. Til alt hell fikk jeg positivt svar på en søknad om midler fra Kulturfonden för Finland och Norge, og også sterk støtte fra NRK Kvääni fra de publiserte min aller første fortelling om min nye oppdagelse fram til jeg sto støtt i min identitet som kven.

Tilbake til Tornedalen

I august 2019 dro jeg tilbake. Med meg hadde jeg en liste over steder jeg ville besøke og navn på forfedre som inneholdt alle ingrediensene jeg ville undersøke: Birkarler, tavastere og erämarkskultur. Aller først til dro jeg til Lumijoki på nordvestkysten av Finland, like sør for Oulo. Der snudde jeg og startet tråklingen gjennom tretten generasjoner fram mot vår tid.

JEG ER IKKE ALENE

Det er på tide å dra. Foran ligger det ukjente. Heldigvis var det mange som fulgte med, kom med tips, og heiet via Facebook og Instagram.

Prosjektet ble bygget opp slik at andre kunne følge med på reisen i Tornedalen fra planlegging til den var over via Instagram og Facebook

Det førte til mye mer enn jeg hadde sett for meg: En toveis-kontakt der mange engasjerte seg bidro med kunnskap. Det var også fint å kjenne på støtten jeg fikk. De som fulgte med ble på sett og vis deltakere i min ytre og indre reise. Etter hvert ga flere har gitt uttrykk for at de kjenner seg igjen i min fortelling, og føler at jeg snakker for dem.

Les mer her

STØTTE

Prosjektet fikk i 2019 støtte av Kulturfonden för Finland och Norge til reisen i Tornedalen, noe jeg er både veldig stolt av og glad for. Det er motiverende at de fant mitt prosjekt verdig. Støtten fra NRK Kvääni har vært uvurderlig. De har fulgt meg gjennom hele prosessen. Senere viste også Ruijan Kaiku interesse for arbeidet mitt og bidratt til at jeg har nådd fram til andre kvener. Videre var oppmuntringen fra Halti kvenkultursenter om å holde foredrag i Nord Troms et skikkelig løft. Støtten fra enkeltpersoner er det som gjør at prosjektet nå går videre i en annen form.

STUDIESIRKEL

Litteratur har vært utrolig viktig i byggingen av min kvenske identitet. Faglitteratur og sakprosa har gitt kunnskap, romaner og dikt har vakt følelser. Gjennom egen blogg og sosiale medier har jeg kommet i kontakt med andre som er i samme situasjon som meg.

Erfaringen fra det viser at jeg klarer å engasjere og formidle. Nå ønsker jeg å bruke kompetansen jeg har bygget til å støtte andre i deres prosess, samtidig som jeg selv vil lære mye av dette.

Våren 2023 starter studiesirkelen Med litteratur som identitetsbygger opp.

I løpet av fire kvelder skal vi dykke inn i litteratur som gir kunnskap, gjenkjennelse og opplevelse av tilhørighet.

Studiesirkelen er ment å være et bidrag til den som vil være trygg sin kvenske identitet.

Det videre målet er å bygge opp dette som et nettilbud som gjør at jeg når fram til kvener over hele landet.

Det kan også være aktuelt å tilby et fysisk kurs i en komprimert utgave, for eksempel i løpet av en helg.

ANERKJENN DIN KVENSKE IDENTITET – STUDIESIRKEL

BOK

I januar 2021 startet jeg på et bokmanus, et møysommelig og langsomt arbeid som gir meg mulighet til sette det jeg har lest og erfart i sammenheng. Jeg skriver på mange måter fram det jeg savnet helt fra start: Sammenhengen mellom mellom dagens kvenske samfunn og den opprinnelige finsk ugriske kulturen, linjen fra de tidligste forfedrene til meg, og den tydelige historiske sammenhengen mellom Tornedalen og kysten av Nord Troms. Noe eksakt mål for utgivelse har jeg ikke, det tar den tiden det tar.

FOREDRAG

Juni 2021: “Ingen sa at jeg var kven – Arnøyværing på leit etter slektsrøtter i Skjervøy, Lyngen, Storfjord og Kvænangen – arrangert av Halti kvenkultursenter

Mai 2022: “Mine kvenske røtter – sjokket, tvilen og søken etter svar” – i Horten, arrangert av Norske kvener Ytre Oslofjord

Desember 2022: “Vår felles historie” – i Kiruna, arrangert av Svenska Tornedalingars Riksförbund-Tornionlaaksolaiset

OPPSLAG I MEDIA

LITTERATURLISTE

  • Birkarlssläkter i Övre Tornedalen, Erik Kuoksu (2008)
  • Birkarlar and Sámi – inter-cultural contacts beyond state control: reconsidering the standing of external tradesmen (birkarlar) in medieval Sámi societies, Ingela Bergman & Lars-Erik Edlund (2016)
  • Da staten kom til Nord-Troms – Økonomisk modernisering i fire Nord-Tromskommunar 1945 – 1970, Ketil Zachariassen (1998)
  • De rettferdiges strid, Nelljet Zorgdrager, 1997
  • Erik Wahlbergs slektforskningsmateriale
  • Finlands historia – linjer, strukturer och vändpunkter, Henrik Meiander, Universitetet i Helsinki, (2006)
  • Finlands historia – natur og kultur kap. 1-3, Kauko Pirinen (1973)
  • Finlands historia 1, Torsten Edgren og Lena Törnblom (1993)
  • Flukta til Finnmark 1800-tallet, Kathrine Nedrejord (2021)
  • Gårdsgärder och tegskifteåker – Resursutnyttjande och kulturellt inflytande i det gamla landskapet Västerbotten, Birgitta Roeck Hansen, Umeå universitet (2002)
  • Historisk atlas, Geoffrey Wawro m.fl. (2008)
  • Hulkoffgården och Nivagården i Korpikylä, Per-Olof Snell
  • Jordbruket i Tornedalen genom seklen, Ragnar Jirlow og Erik Wahlberg (1961)
  • Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i Norra Fennoskandien 500-1550 e. Kr – Slutrapport från ett forskningsprogram, Ingela Bergman (2018)
  • Kvener, skogfinner, tornedalinger, karelere, vepsene og ingermanlandsfinner – Jo visst finnes vi! Bente Imerslund (2021)
  • Margrethe – Nordens dronning, Ove Røsbak (2002)
  • Matarengi Posten Del 1 og 2, medlemsblad No. 1- 23 (2005-2019)
  • Sidenvägarna – En ny värdshistoria, Peter frankoman (2015)
  • Sepp – en biografi om Leonhard Seppala, Nina Kristin Nilsen
  • Svenskehandelen som tok slutt, Torbjørn Kalberg (2017)
  • Sverige och Nordlanden – Förvaltning och nordlig expansion 1250-1550, Gunilla Tegengren, Gøteborg universitet (2015)
  • Sveriges historia från forntid till nutid, Peter Olaussen (2018)
  • Sveriges historie 1521-1909 -Stormaktsdrøm och småstatsrealiteter, Göran Behre, Lars-Olof Larsson og Eva Österberg
  • Sidenvägarna, Peter Frankopan (2017)
  • To kommuner – to typer minoritetspolitikk, Kaisa Johanna Maliniemi (2010)
  • To prosent norsk, Laila Lanes (2022)
  • Tornedalens historia I, Pentti Koivunen, Jouko Vahtula, Kjell Lundholm og Matti Saarnisto, Tornedalskommunernas historiebokkommité (1991)
  • Tornedalica nr. 1 Birkarlar, Erik Wahlberg
  • Tornedalska familje- och släktnamn, Erik Wahlberg
  • Tredveårskrigen – En Europeisk katastrofe 1618-1648, Dick Harrison (2016)
  • 1617 – Övertorneå storsocken under en dramatisk tid, Sture Torrika (2018)

Artikler

  • De nordligste finner, Teemu Ryymin – **)
  • Finlands forhistorie, Store norske leksikon
  • Flere kvener rundt Lyngenfjorden enn vi har trodd , Laila Lanes *)
  • Hvem er kvenene , Einar Niemi **)
  • Litt før den etniske renessansen – feltarbeid blant kvener på slutten av 1960-tallet, Anna-Ritta Lindgren ***)
  • Som perler i et kjende, Eira Söderholm **)
  • Språkskifte og identitet blant kvener og Canada-finner **), Pia Lane**)
  • Våre kvenske røtter, Marie Konstanse Skogstad *)

Forskningsrapporter

  • Beskrivelse til kvartærgeologiske kart over Midt-Norden, NGU Rapport 2007.024

*) Årbok for Nord Troms 2022
**) Tidsskriftet Ottar nr 1/2008
***)Tidsskriftet Ottar nr5/2014

ANNET

  • Store norske leksikon
  • Wikipedia
  • Forskningsrådet
  • Forskning.no

TIPS:

FILM: Det tause folkets stille død, film av Anstein Mikkelsen
VIDEO: Lönnroots: Kvääni/Kven (documentary)

OM UNNI ELISABETH