Gambia

Å være på reise er som å være i et mellomrom. Mellom det en drar fra, og det en kommer til. Hva venter på meg når jeg går ut av flyet?

Jeg er spent. Det er nesten ikke til å fatte at jeg sitter på flyet på vei til Gambia. Jeg som ikke liker varmen, og som trives å være sammen med folk, men bare i svært begrenset omfang. Kraften som fikk meg avgårde var større enn lysten til å krype inn i en krok.

NORAFRIENDS NURSERY SCHOOL

I 2015 ble meg i en humanitær organisasjon, NorAfriends, som har som overordnet mål å bidra til utvikling og rettferdighet i verden. Det konkrete prosjektet ligger i Gambia, i en liten landsby med rundt 2000 innbyggere. Der ligger en skole NorAfriends har bygget opp. De 125 barna som går på skole akkurat nå er mellom fire og seks år gamle.

Vi lønner en prosjektleder, tre lærere, en assistent og en vaktmester. Barna får et måltid mat i uka på skolen. De trenger mer, men det er det vi klarer å få til. Vi er et styre på åtte frivillige som drifter skolen. Pengene kommer fra sponsorer og givere, og nå er vi på vei for å følge opp prosjektet. Jeg drar for første gang. Solveig Bøen har vært med styret for NorAfriends fra starten i 2010, og har vært i Gambia flere ganger.

Minst en gang i året prøver vi å sende en delegasjon nedover for å følge opp prosjektet, og nå har jeg endelig bestemt meg for å dra.

Så langt hadde alt gått bra. Flyturen var behagelig. Vi hadde det hyggelig, god plass og fikk god service. Allerede her fant vi en tone som skulle vare gjennom hele oppholdet. De to ungdommene småpratet. Det samme gjorde Solveig og jeg, men det var god plass for stillhet. Jeg begynte å slappe av og kjente litt mer på hvordan jeg hadde det. Å være på reise er som å være i et mellomrom. Mellom det en drar fra, og det en kommer til. Hva venter på meg når jeg går ut av flyet?

Tross sin unge alder har Otilia Abeba Brænnstrøm (15) snart vært engasjert i Norafriends’ skole- og helseprosjekt i Gambia i fem år.

Norafriends er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber for å fremme utvikling gjennom å bygge og drive en skole i landsbyen Dasilami i Gambia. Norafriends er en frittstående og upolitisk organisasjon. Formålet er å bidra til utvikling, likeverd, gjensidig respekt, forståelse og vennskap mellom mennesker i Norge og Afrika. Organisasjonen drives av frivillige som bruker mye tid på å samle inn penger til prosjektet, og utgiftene holdes til et minimum.

«Det var faktisk jeg og Kristiane som gikk dør til dør og sang og samlet inn de første pengene til Norafriends» forteller Otilia. Kristiane Lindvig går nå på Sande videregående skole, mens hun selv går på ungdomsskole i Holmestrand. Hun var bare 10-11 år gammel da interessen for prosjektet startet. «Jeg var med da vi åpnet den første skolen og det er fantastisk å se hvor mye vi har fått til på så kort tid». Hun har vært i Gambia flere ganger, siste gang i februar. Bildene er tatt av barn som leker på en «tjukkas», sendt fra Holmestrand i fjor høst.

«Nå som jeg blir eldre interesserer jeg mer og vil gjøre mer. Det gjør jeg fordi jeg har sett hvor mye det vi gjør faktisk hjelper. Vi har over 100 barn på skolen nå og alle disse kan gå på skole videre på grunn av arbeidet vi gjør. Alle disse får en utdanning, både jenter og gutter. Det er det som interesserer meg. Jeg vil være med å gjøre en forskjell.»

At hennes innsats betyr noe er det ingen tvil om. I tillegg til at barna nå får en mulighet til å få utdannelse har også prosjektet bidratt til økt matproduksjon, skolen lønner nå tre lærere, to assistenter og en vaktmestere. En traktor som ble sendt til Gambia gjør det lettere å produsere mat og brukes også til utleie. Ansu Fofana, Norafriends’ kontaktperson i Dasilami forteller også om økt verdighet og aktelse i regionen rundt dem.

Følg oss på Facebook.

—

Although Otilia Abeba Brænnstrøm from Holmestrand i Norway is young of age, she has bee working voluntary making life better for children in Gambia since 2011. She and her friend Kristiane Lindvig started collecting money by knocking on their neighbors doors. Partly because of them 111 children now  can go to school in the little village Dasilami on the nothern bank of the Gambia River.

Ansu Fofana tells us this: «Today the Norafriends are paying the monthly salaries of five regular staff at the school and as well remunerating the services of two cooks. The support really means a lot for the children and the name of Dasilami as a community». Otilia has already done a lot, but will do even more in the future. «I think it is important that children get education, and the results i Dasislmi is motivating to me. The older I get, the more I want to do to make a difference».