Å oppdage sin kvenske tilhørighet et stykke ut i livet utløser sterke følelser. Når det første sjokket har lagt seg, åpnes det opp for suget etter å være det man er født til. Samtidig oppleves akkurat det som uoppnåelig. Med litt støtte kan veien bli lettere å gå.
Denne frustrasjonen har jeg kjent på selv, og den er utgangspunktet for prosjektet Med litteratur som identitetsbygger. Målet med kurset er at deltakerne skal oppleve økt trygghet og tilhørighet til den kvenske folkegruppen. Oppgaven jeg tar på meg er å bidra til at andre får en noe enklere vei å gå enn jeg selv hadde.
Mine kvenske røtter startet som et prosjekt i 2019 for at jeg skulle finne min plass i det kvenske. Det pågår fortsatt, men i en noe annen form. Jeg står nå støtt i min kvenske identitet. I løpet av årene som har gått, er det mange som har tatt kontakt og fortalt om sin egen usikkerhet. Ideen til Med litteratur som idententitetssbygger har grodd sakte fram på bakgrunn av det. Hadde jeg selv hatt mulighet var det nettopp et slik kurs jeg hadde meldt meg på.
Da boka To prosent norsk av Laila Lanes kom ut før jul, bekreftet hun det jeg hadde erfart. Selv om det stadig blir mer litteratur om og av kvener, er det fortsatt mangel på relevant og lett tilgjengelig kunnskapslitteratur. Hennes bok er et viktig bidrag til å endre på dette, men det er langt fram før alle kvener kan slå rett opp i bøker som enkelt kan gi en grunnleggende innsikt. For det er til litteraturen mange av oss går. Vi mangler håndfaste tegn på vår tilhørighet, men gjennom det skrevne ord kan vi innhente kunnskap, og gjennom å møtes kan man lære mye om seg selv.
Et samfunnsnyttig prosjekt
Før jeg gikk i gang med å bygge opp kurset testet jeg det ut på en venninne. Hun tinget umiddelbart plass på vårens kurs. Dette kunne hun absolutt ha bruk for.
For å løfte blikket tok jeg kontakt med Vadsø bibliotek som har viktig kompetanse om det kvenske. Svaret var oppløftende: “Prosjektet ditt ser veldig spennende ut og litteraturformidling ligger jo bibliotekets hjerte nært. Litteratur om kvener og av kvener øker i omfang, og å finne sin kvenske identitet blir mer og mer viktig for mange”. De så på prosjektet som samfunnsnyttig, og også viktig for de som vil lære mer om det kvenske og finne sin kvenske identitet.
Kainuun Institutti-Kvensk institutt som nasjonalt senter for kvensk språk og kultur ville gi prosjektet moralsk støtte. Nordnorsk forfatterlag med sine mange kvenske medlemmer stiller seg også bak.
Alt dette var utrolig motiverende, og nå er et prøveprosjekt i gang. Med litteratur som identitetsbygger prøves ut på Østlandet, men tanken er å utvikle et nettkurs som kan nå fram til alle. Kainuun Institutti-Kvensk institutt har uttrykt ønske om å få til et seminar basert på dette i nord til høsten. Det ser jeg fram til.
Vil prosjektet få offentlig støtte?
Mine kvenske røtter fikk i 2019 økonomisk støtte fra Kulturfonden for Finland och Norge, men falt utenfor når det gjaldt støtteordninger for kvenske prosjekter. Jeg fikk moralsk støtte fra NRK Kvääni, noe som ga en ekstra motivasjon. Senere viste Ruijan Kaiku interesse, og Halti kvenkultursenter inviterte i 2021 til å holde foredrag i forbindelse med Paaskiviikko. Det har vært gøy å jobbe med dette, men for å kunne utvikle Med litteratur som identitetsbygger er økonomisk støtte avgjørende.
Ved årsskiftet ble kontrollen over midler som skal fordeles til kvenske kulturprosjekter fra Troms og Finnmark fylkeskommune flyttet til Kulturdirektoratet. Begrunnelsen var at man nå ser en framvekst av kvenske aktiviteter over hele landet, og i dette ligger det et håp. Det er bare å krysse fingrene. Dommen faller i løpet av våren.
