Det er alltid noen som står bak
Antologien Kvenske stemmer – om gjenskaping av identitet som kom i november har fått oppmerksomhet i kvenske medier, og lå trolig under mange kvenske juletrær.
Boka er viktig av mange grunner. Den er et tilskudd til et stadig voksende kvensk bibliotek, og den løfter fram mange enkeltfortellinger, som til sammen gir et godt innblikk i kvensk samtid. Bidragsyterne har forskjellig utgangspunkt, og de uttrykker seg på ulik måte. Det gjør at mange kan finne noe å kjenne seg igjen i.
Samtidig gir prosjektet et tydelig bilde av at gjenskaping av kvensk kultur og identitet i stor grad foregår på dugnad. Derfor er det viktig å løfte fram dem som gjør ting mulig for andre. I dette tilfellet er det redaktørene.
Redaktørarbeidet har vært avgjørende for at boka i det hele tatt ble realisert. De har tatt initiativ, stått for planlegging og administrasjon, skaffet penger, holdt fast i prosjektets retning over tid og fått det i mål.
De har båret prosjektet fram fra idé til ferdig bok. Det betyr tid brukt uten honorar, ansvar som ikke kan delegeres bort, og et langvarig engasjement for å få helheten til å holde.
Bred kompetanse og høy troverdighet
Tre redaktører har båret prosjektet fram fra idé til ferdig bok.
Laila Lanes er forfatter og journalist og har lang erfaring med formidling av både kvensk samfunnsliv og historie. I sitt virke har hun god oversikt over hva som rører seg i kvenske miljøer, og har trolig bidratt sterkt til at prosjektet fikk med så mange ulike stemmer.
Hans Petter Saxi er professor emeritus i statsvitenskap. Med ham i redaksjonen har prosjektet fått faglig tyngde. Han har blant annet forsket på kvenenes vei fra marginalisering til synlighet i offentligheten.
Trygg Jarkola har vært lærer og har lang erfaring som kulturformidler. Han har en tydelig forankring i kvensk kultur og er en viktig bærer av det kvenske språket. Tildelingen av Vadsø kommunes kulturpris viser bredden og varigheten i hans innsats for historie og kultur.
Engasjement og utholdenhet
Selv om bokprosjektet er avsluttet, må boka promoteres for å nå fram til publikum. Også her står redaktørene fram som pådrivere for å få til arrangementer, foredrag og samtaler.
Som en av bidrasyterne ser jeg dette tydelig, fordi jeg har hatt mulighet til å følge med på prosessen som har vart en god stund.
Jeg var så heldig å kunne være til stede i Tromsø under lanseringen og skal også delta i et arrangement på Litteraturhuset i Oslo i slutten av måneden. Flere arrangementer vil forhåpentligvis komme, både i Nord-, Sør-, Vest- og Midt-Norge.
Ruija forlag har vært en nødvendig struktur og praktisk ramme for prosjektet. Også her er dugnadstanken tydelig. Slik bæres kvensk kulturliv videre gjennom at noen tar ansvar, også når det ikke synes.
