Tornedalen – en magnet for kvener

Beskrivelse

Historisk framstilling om utvandringen fra Tornedalen og Nord-Sverige til Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet. Boka belyser den historiske forbindelsen mellom områdene og gir bakgrunn for å forstå hvorfor Tornedalen også kan være et viktig sted for kvener i Norge som søker kunnskap om sine røtter.

Les mer

Finna: Bibliografisk registrering av selve boka
Umeå universitet, side 123: En omtale av boka, ikke originalteksten
Sveriges Radio – Släktband: Radioprogram om sult og uår og familier som måtte sende barna fra seg. Se også programmets omtale av Gryms bok.

Beskrivelse

Halvdokumentarisk bok om kvenenes innvandring og bosetting i Nord-Norge. Eriksen kombinerer historiske opplysninger med personhistorier, intervjuer, egne refleksjoner og skjønnlitterære fortellinger. I «Reisen til havet» følger vi den ti år gamle Brita, som representerer barnevandringen fra Tornedalen til Nord-Troms under nødsårene på 1860-tallet. Boka knytter slik den kvenske migrasjonshistorien til erfaringene til menneskene som forlot Tornedalen og slo seg ned i Nord-Norge.

Les mer

Kvensk institutt – Hans Kristian Eriksen: Presentasjon av forfatteren og boka.
Finnmark fylkesbibliotek – Kvenforfatteren Hans Kristian Eriksen: Utførlig omtale av bokas innhold og fortellingen om Brita, basert på Kaisa Maliniemis artikkel.
Norsk biografisk leksikon – Hans Kr. Eriksen: Biografisk informasjon om forfatterens arbeid med kvensk historie og folkeminner.

Beskrivelse

Romanserie i 40 deler med handling fra Nordkalotten. Fortellingen begynner i Tornedalen på slutten av 1700-tallet, der unge Raija på grunn av nød blir sendt med flyttsamer til Nord-Norge. Handlingen beveger seg videre til Troms, Finnmark og Arkhangelsk – og tilbake igjen, med folkeflytting, kulturmøter, arbeid, handel og kjærlighet som sentrale temaer. Inspirasjonen kom fra Bente Pedersens egen slektshistorie. Da hun oppdaget at fortellingene om barn som ble sendt fra Tornedalen også berørte hennes egen familie, begynte hun å undersøke historien nærmere. Dette ble utgangspunktet for romanserien.

Les mer

Finnmark fylkesbibliotek – Raija-serien: Presentasjon av romanserien, handlingen og nordkalottperspektivet.
Samisk bibliotektjeneste – Fremmed fugl: Omtale av første bok og nyutgivelsen fra 2023, med opplysninger om forfatterens egne refleksjoner.
Bente Pedersen om Raija – Serieromanbloggen: Intervju der Pedersen forteller om familiehistorien som inspirerte romanserien. Hun forteller også at enkelte lesere har reist i Raijas fotspor.

Beskrivelse

Roman av Markus Lantto, som har bakgrunn fra svensk Lappland og er bosatt i Trøndelag. I romanen møter vi en reisende Markus Lantto som etter farens død ser tilbake på forholdet mellom dem og farens siste levetid. Boka er skrevet på svensk og utgitt på nynorsk i Gunstein Bakkes oversettelse.

Les mer

Det Norske Samlaget – Sjå han sykle: Forlagets presentasjon av romanen, reisen og fortellerens minner om faren.
Ordspinneriet – Lovikkavanten og postbudet som frøs på hendene: Om Markus Lanttos familiebakgrunn og forbindelsen til Lovikka gjennom oldefaren Herman Eustachius Lantto.

Beskrivelse

Oppvekstroman fra Pajala i Tornedalen om Matti og Niila, som vokser opp i et flerspråklig grensesamfunn preget av læstadianisme, sterke familiebånd og møtet mellom tradisjon og modernitet. Med humor og alvor skildrer Niemi en tornedalsk virkelighet der språk, identitet og tilhørighet står sentralt. For kvenske lesere kan boka også gi gjenkjennelse i kultur, historie og erfaringer som går på tvers av riksgrensen.

Les mer

Norstedts – Populärmusik från Vittula: Forlagets presentasjon av romanen, handlingen og oppvekstmiljøet i Pajala i Tornedalen. 
Finsk.no – Mikael Niemi: Intervju med Niemi om Populærmusikk fra Vittula, Tornedalen, språk, kultur og identitet. 
Ruijan Kaiku – Mikael Niemis bok blir forestilling: Omtale av Niemis forfatterskap der Populærmusikk fra Vittula trekkes fram som gjennombruddsromanen. 

Beskrivelse

Etnografisk skildring av kvensk liv i Nord-Norge, basert på Samuli og Jenny Paulaharjus reiser og innsamling av fortellinger på 1920-tallet. Boka beskriver mennesker og familier som hadde kommet til Nord-Norge fra blant annet Tornedalen, og skildrer både vandringsveier og livet i de kvenske bosettingene ved Ishavet. Flere steder i Tornedalen og områdene omkring, blant annet Kukkola, Pello, Pajala og Muonio, knyttes til menneskene Paulaharju møtte eller fortellingene han samlet. Boka dokumenterer dermed forbindelsen mellom Tornedalen og kvenske samfunn i Nord-Norge og gir innblikk i hvordan mennesker med røtter i området etablerte nye liv ved Ishavet.

Les mer

Ruijan Kaiku – Bokomtale: Kvenene – et folk ved Ishavet: Omtale av den norske utgaven og bokas innhold.
Ruijan Kaiku – Fire stammers møte i Paulaharju-boka: Om oversettelsen og arbeidet med den norske utgaven.
Varanger museum – Kvenene – et folk ved Ishavet: Presentasjon av boka og Paulaharjus innsamlingsarbeid.
Allvit – Kvenene – et folk ved Ishavet: Bibliografiske opplysninger om den norske utgaven.

Beskrivelse

Sakprosabok om kvensk historie, etnisitet, identitet og fornorskningens konsekvenser. Utgangspunktet er Laila Lanes’ egen familiehistorie og flere års slektsforskning, der hun oppdaget en kvensk bakgrunn hun tidligere visste lite om, med mange aner i Tornedalen. Området har fått et eget kapittel i boka. Slektsforskningen ble inngangen til et bredere arbeid med kvenenes historie i Norge og Skandinavia, og med hvordan kvensk språk, kultur og historie ble usynliggjort gjennom fornorskningen. Lanes undersøker også den kvenske historien i Furuflaten og rundt Lyngenfjorden og vever den sammen med sin egen historie og refleksjoner om identitet og tilhørighet..

Les mer

Ruijan Kaiku – Lanes: Dette er boken jeg selv skulle ønske at jeg hadde: Intervju der Lanes forteller om slektsforskningen, forbindelsen til Tornedalen og arbeidet med boka.
ARK – To prosent norsk: Bokpresentasjon med informasjon om innholdet, familiehistorien og bokas behandling av kvensk historie og fornorskning.
Litteraturhuset i Trondheim – Laila Lanes: To prosent norsk: Presentasjon av boka med vekt på kvensk identitet, slektsforskning og fortielsen av kvensk historie.
Ordspinneriet – Laila Lanes jakter på sannheten om kvener: Blogginnlegg om Lanes’ arbeid med kvensk historie og identitet og bakgrunnen for To prosent norsk.

Beskrivelse

Kvenskspråklig roman om slekt, utvandring og bosetting på 1700- og 1800-tallet. Den unge Johannes vandrer fra nedre Tornedalen til Nord-Norge på jakt etter bedre livsvilkår og slår seg ned ved Porsangerfjorden. Gjennom fortellingen om Johannes skildrer romanen den historiske migrasjonen fra Tornedalen og etableringen av kvenske samfunn i Nord-Norge. Boka ble utgitt etter forfatterens død.

Les mer

Ruijan Kaiku – Iđut klar med «Johannes»: Artikkel om utgivelsen, handlingen og forfatterens betydning for kvensk litteratur.
Finnmark fylkesbibliotek – Johannes: Bokpresentasjon med en nærmere beskrivelse av Johannes’ vandring fra Tornedalen og etableringen ved Porsangerfjorden.
Ruijan Kaiku – Romanen om «de tidligere årene» gitt ut: Bakgrunn om Nilsen-Børsskogs forfatterskap og hans pionerarbeid for kvenskspråklig litteratur.

Beskrivelse

Dokumentarroman basert på historien om Ragnhild Nilsens egen tippoldemor, Brita Salomonsdatter. I 1866 forlater den 18 år gamle Brita Kukkola i Tornedalen på grunn av uår og nød. Hun vandrer til Alta og reiser videre til Målsnes, der hun etablerer seg og stifter familie. Gjennom sang og fortellinger fra hjemstedet formidler hun kunnskap om sine kvenske slektninger til barna. Forfatterne har undersøkt Britas liv ved hjelp av familiehistorier, kirkebøker og andre historiske dokumenter. Boka viser både hvordan minner om Tornedalen ble videreført til neste generasjon, og hvordan etterkommere i vår tid søker kunnskap om sin slekt og historie.

Les mer

Ruijan Kaiku – Brita bruker sang og fortellinger hjemmefra: Intervju med forfatterne om slektsforskningen, familiehistorien og arbeidet med dokumentarromanen.
Ruija forlag – Fra Tornedalen til Havlandet: Forlagets presentasjon av boka, Britas vandring og livet hennes i Norge.
Finnmark fylkesbibliotek – Fra Tornedalen til Havlandet: Bibliografiske opplysninger og presentasjon av romanen.
Tromsø bibliotek – Foredrag: Fra Tornedalen til Havlandet: Presentasjon av forfatternes foredrag om boka.

Beskrivelse

Antologi med 22 artikler der 19 forfattere forteller om sin vei til kvensk identitet. Bidragene viser ulike innganger til å utforske og forstå kvensk tilhørighet – gjennom blant annet historie, språk, kultur, samfunnsliv, slekt og familiehistorie. Flere av tekstene har forbindelser til Tornedalen, enten gjennom historisk kunnskap, migrasjon eller egen bakgrunn. Antologien viser dermed hvordan Tornedalen kan være både historisk opphav og en kilde til kunnskap og forståelse av kvensk historie og identitet.

Les mer

Ruija forlag – Kvenske stemmer: Forlagets presentasjon av antologien og forfatterne.
Finnmark fylkesbibliotek – Nye kvenske bøker 2026: Presentasjon av antologiens innhold og temaer.
Ordspinneriet – Litteratur som løfter fram kvensk identitet og stolthet: Omtale av antologien og lanseringen i Tromsø.

Beskrivelse

Barnebok basert på en virkelig historie om to foreldreløse barn som under hungersnøden på 1830-tallet blir sendt med reindriftssamer fra Tornedalen til Sør-Troms. Barnas reise knytter Tornedalen direkte til den kvenske migrasjonshistorien i Nord-Norge. Fortellingen følger dem inn i et nytt samfunn og språk og berører spørsmål om fornorskning, identitet og tilhørighet. Boka gir dermed et barneperspektiv på en historie om nød, flytting og kvensk tilstedeværelse på tvers av dagens landegrenser.

Les mer

Finnmark fylkesbibliotek – Reisen til havlandet: Bokpresentasjon som beskriver den historiske bakgrunnen, handlingen og forfatterens tanker om fornorskning og identitet.
Ruijan Kaiku – Med barnebøker i lasten: Unni Hurus kommentar om tre kvenske barnebøker. Hun framhever vandringshistorien, kartet over Tornedalen og bokas verdi som kunnskapsformidling.