I 1998 gikk Europarådet sammen om å anerkjenne kvenene som nasjonal minoritet. Siden har nesten ingen hørt om dem. Et flagg betyr mye som symbol for å samle et folk. Derfor bør alle kommunene i Norge flagge for sine kvenske innbyggere på Kvenfolkets dag 16. mars.
Kvenene er en nasjonal minoritet med historisk bakgrunn i finskspråklige samfunn i Norge, Sverige og Finland, og var et av de opprinnelige folkeslagene på Nordkalotten. Kvenene har hatt sitt tradisjonelle kjerneområde i Nord- Troms og Finnmark, men moderne tiders mobilitet har ført til at de i dag bor over hele landet. Antallet kvener ukjent, men et forsiktig anslag tyder på at det er mer enn 50 000.
Kvenene har i århundrer vært utsatt for statens assimilasjonspolitikk. Som er del av nasjonsbyggingen på 1800 tallet skrudde det seg hardere til, og satte staten i gang en urokkelig fornorsking av kvenene. Ved siden av at rase var en av drivkreftene, ble det utviklet en idé om at kvenene var en fare for rikets sikkerhet. Som andre grensefolk ble de mistenkt for å tjene fremmede makter. Mest tydelig kom dette til uttrykk da den kalde krigen var over. Flere tusen mennesker, den yngste bare tretten år, hadde vært under overvåking i Norge.
Århundrelang undertrykking har resultert i at kvenene er fratatt språk, identitet, tilhørighet, kulturelle uttrykk og kultur- minner. I tillegg har dette ført til betent naboskap og mistro. Den brutale fornorskingspolitikken har ført kvenene fra hverandre, språket er i ferd med å dø ut. Ved siden av dette ble nesten all materiell kulturarv tilintetgjort under andre verdenskrig.
Anerkjennelsen av kvener som nasjonal minoritet kom i 1998. Dette som et resultat av at Europarådet ønsker å beskytte utsatte folkegrupper i flere nasjonalstater.
De som i sin tid førte an i kampen for anerkjennelse er i ferd med å bli borte, men i dag er det en ny optimisme blant kvener. Kvenungdom tar i bruk nye uttrykk for å bevisstgjøre samfunnet rundt seg, og barn i barnehagen får lære ord og fraser. Den nye oppvåkningen fører til at stadig flere står fram og viser sin kvenske tilhørighet. Noen av dem har kjent til sin historiske arv fra fødsel, men det er stadig nye som i godt voksen alder oppdager dette, og blir sjokkert over å ha blitt fratatt sin kvenske identitet.
Det bor kvener i de fleste kommuner, i det stille. Nå håper de at politikerne ser dem, går foran og bidrar til at majoritetsbefolkningen der de bor blir bevisst på at de finnes. Flaggloven åpner for at hver enkelt kommune i landet kan vedta offentlig flagging på Kvenfolkets dag.
Å flagge er et enkelt, men sterkt symbol. Den nye tids politikere har mulighet i å rette opp i historien – der kvenene bor.
