Gjesteskribent Torild Almås har deltatt på nettkurset “Mot til å skrive” og forteller om hvordan hun ved å utfordre sin egen selvdisiplin våknet opp av en dvale. Nå kjenner hun nå en yr glede over å skrive.
Når jeg skriver synger det inne i meg
– av Torild Almås
Aller best har jeg det når jeg kan skrive uforstyrret, når ingen maser eller vil ha kontakt. Kjenne på gleden når ordene presser på og bare triller ned på “papiret” som tette haglebyger. Når fantasien “går amok” og ingenting annet enn historien jeg er inne i eksisterer og når jeg tilslutt fornøyd sitter og leser gjennom teksten jeg selv har laget. Da føler jeg meg lykkelig!
Som nå. Sola skinner inn i huset for første gang i år. Hører ungers glade hvin fra akebakken like ved. Det er en nydelig, snøfylt og klar vinterdag. Jeg sitter her foran Pc`n og kikker ut rett på solskiva. Solstrålene speiler seg i de blanke bordflatene i taket. Bærer bud om lysere og lettere tider. For hver dag som går må mørket gi mer og mer tapt. Snart er det lyst hele døgnet. Lyset trenger seg vei inn gjennom pupillene mine og påvirker også meg. Det sitrer i kropp og sjel.
Tilfredsstillende å ha gjennomført
Det synger inni meg. Forventning, glede og stolthet. Så deilig, så tilfredsstillende og så oppkvikkende å ha gjennomført skrivekurset jeg meldte meg på. Jeg overvant skepsisen og motforestillingene. Børstet vekk “gremlinen” som satt på skulderen min. Satte i gang.
Hva så videre? Har det skjedd noe med meg på denne reisen? Reisen gjennom oppgaver som skulle skrives. Spenningen foran hver respons. Gleden og stoltheten da jeg fikk respons på det JEG selv hadde produsert, selv om jeg jo vet at det ikke er stor litteratur. Det er små fortellinger og betraktninger som er skrevet under press. Ja, jeg innrømmer det. Jeg vet det. Jeg har brukt for liten tid på tekstene. Jeg tror jeg kan skrive bedre tekster. Faktisk er jeg helt sikker på at jeg kan klare det.
Økt selvtillit
Responsen jeg har fått har også gitt meg selvtillit. Selvtillit på at mine betraktninger og tanker om hvordan jeg kunne ha gjort teksten mer utfyllende og bedre, ofte samsvarer med responsen og tilbakemeldinger jeg har fått. Jeg har ikke brukt noen hjelpemidler, eller “lånt” tekster fra andre. Det jeg har formidlet er “suget” fra eget bryst og fra egne erfaringer.
Når jeg er ferdig med denne oppgaven har jeg bevist for meg selv. Jeg har mot til å skrive. Nå sitter jeg med en følelse av at nå kan jeg klare “alt”. Jeg er “uovervinnelig”. Har lyst til å rope det ut: Hører dere?? Jeg HAR mot til å skrive!!!
Skrevet av Torild Almås
