En flyktig dans
En ettermiddag for noen år siden lå jeg og døste i skyggen av et gammelt epletre. I akkurat riktig øyeblikk snudde jeg meg mot hostaplanten ved siden av meg, og fikk se silhuetten av to blomsterknopper i elegant dans.
En flyktig dans, en enkeltforestilling. Øyeblikket etter skyet det over. Vinden stilnet og det dansende paret var falt til ro.
Skru av tankestrømmen
Den gangen lå jeg der fordi jeg var ute av stand til å gjøre annet. I mange år hadde jeg vært på farta, ville ha med meg absolutt alt jeg fant interessant. Det ble mye, altfor mye.
I månedsvis betraktet jeg livet rundt meg, var ikke en del av det. Tanker og følelser hadde jeg mer enn nok av. En evig tankestrøm minnet meg stadig på alt jeg hadde tapt. Å finne ro og hvile ble dermed en vanskelig oppgave.
Løsningen var å stoppe tankene et øyeblikk av gangen. Det kunne være å flytte blikket mot et punkt å holde det der, en liten stund. Når tankene presset på, fant jeg et nytt punkt. De små pausene hjalp meg.
La sansene ta over
Idet jeg fikk med meg denne elegante danseoppvisningen tenkte jeg ikke, jeg så. Ble holdt på plass av sansene mine, alt annet var stille.
Jeg fant stadig flere av disse øyeblikkene, og sammen med andre øvelser ble jeg litt etter litt friskere. Så kom hverdagene tilbake, og jeg glemte stadig å la sansene ta over. Derfor har jeg dette bildet i nærheten. Som en påminner.
Fang øyeblikket, og lytt til det som foregår inne i deg selv. Det gjør deg roligere, mer tilfreds og mer kreativ. Det er godt for deg, og det gjør deg mer oppmerksom på de du har rundt deg.
Hei Unni 🙂 Så fint at du delte det en gang til……for jeg fikk ikke dette fine «dansende paret» med meg forrige gang 🙂 Nydelig var det….og et bilde man blir glad av å se på…tusen takk for deling! God klem
Hei Inger. Hyggelig at du setter pris på det og deler tanker her. Noen minner er så gode at de godt kan hentes fram flere ganger. Den gode følelsen kjennes på nytt og gir glede som varer en stund.