Med utgangspunkt i Kathrine Nedrejords Flukta til Finnmark reflekteres det over hvordan slektshistorier kan gi innsikt i egen identitet, og i historien bak fornorskning og taushet.
Et blogginnlegg om dugnadsarbeidet bak antologien Kvenske stemmer, redaktørrollen, og hvordan kvensk litteratur bæres gjennom fellesskap og formidling.
Jeg vokste opp uten historiene om mine flerkulturelle oldemødre. Nå prøver jeg å finne arven de bar med seg – og å eie den som en del av min egen identitet.
Kvensk kulturhistorie har dype forbindelser til Finland. Her utforsker jeg sporene etter tavastere, finner og karelere og historien som binder dem sammen.
Kvensk litteratur er i vekst, og Kvenske stemmer er et sentralt bidrag i dette løftet. Antologien samler nitten ulike historier om kvensk identitet og erfaring. Her deler jeg mine tanker om prosjektet, lanseringen og hvorfor fellesskapet av kvenske stemmer er viktig for opplevelse av tilhørighet.
Ishavet, fugler i flukt og kvensk urkraft speiles i kobber når Kniven i ilden tar form og møter nasjonalscenen. Dette er en første opplevelse av et teaterprosjekt som både berører, forandrer – og gir Kvääniteatteri en ny plass i landet. Når sceneteppet faller Se for deg en vegg dekket av kobber, to svarte sidevegger og en flokk
Hva vil det egentlig si å skrive sant?
Etter en samtale med Ingeborg Arvola sitter jeg igjen med en tanke som ikke slipper:
Man kan skrive om nesten hva som helst, bare intensjonen er god, og man behandler folk med respekt.
Dette handler om å finne et språk for det som er sant – og om å tørre å bruke sitt eget liv som utgangspunkt.
Fornorskningen tok språket fra kvenene og etterlot en arv av skam.
Dette innlegget ser på hvordan politikken gjorde skam til en del av den kvenske identiteten – en arv som fortsatt preger familier i dag.