Nylig avsluttet jeg et spennende kapittel i livet og startet et nytt. I det har jeg satt av tid til å skrive på en måte jeg aldri har gjort før, og nå blir det bok. Laila Lanes er en av dem som får en viktig plass i boka.
ENDELIG TID TIL Å SKRIVE
For ganske nøyaktig en måned siden gikk jeg av som nestleder for Norske kveners forbund, og det åpnet seg plass for refleksjon. Å skrive er for meg den beste måten å gjøre det på, og det får jeg rikelig anledning til framover. Jeg har fått avtale med Ruijan Kaiku om å levere kommentarer cirka en gang i måneden. Den første er levert og i bakhodet bygger neste tema seg opp. Det som er framme i hodet hele tida, er at jeg har tid, lyst og energi til å jobbe med et bokmanus. Boka – en sakprosa – skal jeg gi ut på eget forlag. Den er knyttet til kurset Fra kaos til kvensk identitet. Min egen historie blir den røde tråden. Videre vil boka preges av intervjuer, fagstoff rundt det som kan betegnes som selvledelse, og det som i forleggerbransjen kalles sitatstoff. Jeg lærte begrepet nylig.
En sakprosatekst er en direkte ytring om virkeligheten, heter det i Store norske leksikon på nett. Sakprosa finnes i de fleste medier så som internett, bøker, TV, radio og aviser. Når man legger til bilder, skapes sammensatte sakprosatekster, også kalt multimodale sakprosatekster. Det du leser nå, er en slik tekst. Gjennom filosofen Immanuel Kant finner vi at begrepene mulighet, virkelighet og nødvendighet går inn under dette. Jeg drives av tanker som kretser nettopp rundt begrepene «nødvendig», «virkelighet» og «mulig». Flere av blogginnleggene mine tar utgangspunkt i dem, selv om de ikke står der svart på hvitt, ikke minst de som handler om selvledelse.
Mange av tekstene mine er bygget opp rundt etterprøvbart fagstoff, og jeg oppgir kilder. Refleksjonene mine rundt dette er ikke nødvendigvis etterprøvbare, men ut fra definisjonen på modal logikk (se nederst i teksten), kan man bidra til kunnskap ved bruk av ren fornuft eller tankekraft, uten at de støttes eller begrunnes i erfaring. Modal logikk har en historie som går tilbake til oltidsfilosofen Aristoteles. Bruker man hodet, kan man altså bidra til å spre kunnskap uten at det man skriver er etterprøvbart. Det er bra, men kan også være en felle. Vi kommer rett som det over artikler på nett som er bygd opp logisk, er reflekterende og bidrar til at folk tenker, men blir fakta brukt feil, kan leseren føres langt bort fra sitt utgangspunkt, sitt emne eller sin oppgave. Det er altså god grunn for å bruke hodet både når man skriver og når man leser.
NÅ BLIR DET BOK OM KVENSK IDENTITET
En av de som både inspirerer og har vært en viktig støtte for meg helt siden høsten 2018, er Laila Lanes. Hun understreket i et intervju jeg gjorde med henne i forbindelse med det første kurset jeg hadde om kvensk identitet, at hennes bok To prosent norsk er etterprøvbar. Hun har brukt utrolig mye tid på å hente fram kilder så vi alle kan sjekke at hun ikke farer med usannheter eller påstander det ikke finnes dekning for. Dette har hun lang erfaring på etter flere tiår som journalist i NRK. Samtidig vil enhver som leser boka skjønne at hun også reflekterer, bruker eget hode. I april i år møtte jeg henne i forbindelse med at hun var på Østlandet, og fikk gjort et nytt intervju. Hun blir en av personene som får en viktig plass i boka mi. Som så mange andre opplevde hun i voksen alder å bli klar over sin kvenske tilhørighet. Alt for mange. Det er nettopp det som er bakgrunnen for at jeg skriver om det jeg gjør.
Akkurat nå sitter jeg i skrivestua på hytta vår i Sverige, og tenker på Lailas historie. Hennes vei likner på min egen, men tar selvsagt også sine egne avstikkere. Mens jeg lytter til opptakene, transkriberer og finner riktig plass til det hun sier, blir jeg kjent med henne på en annen måte. Når hennes fortelling flettes inn i flere andre sin, tror jeg dette skal bli riktig så bra. I følge konsulenten jeg har vært i kontakt med på BoldBooks, har jeg kommet mye lengre i arbeidet enn jeg trodde. Hun mente også at jeg holdt på med et nyttig og viktig prosjekt, og når jeg har kommet et stykke på vei, skal vi sammen vurdere om det blir et samarbeid videre mellom oss.
Disposisjonen har endret seg mange ganger siden jeg startet å skrive like etter jul. Jeg har akkurat ryddet i den på nytt, og hvert øyeblikk skal jeg også sjekke det jeg har satt opp i den kronologiske tidslinjen. Deretter skal jeg plotte inn hjelperne i begge deler. Hjelperne er de som har bidratt til jeg nå står støtt i min kvenske identitet. Helt til å begynne med var det de som fulgte Facebooksiden og bloggen min som pushet meg fram. Jeg åpnet opp om min fortelling fordi jeg trengte det som i coaching kalles heia for å gjennomføre turen tilbake til Tornedalen. Det fikk jeg i langt større monn enn jeg turde å håpe på. Nå er det på nytt tid for å dele tanker og erfaringer, men også det jeg tror er nyttige tips. Et av temaene jeg vil skrive om er nettopp «heia». For den som står midt inne i en identitetsprosess erstøtte og oppmuntring viktig, og dette er sentralt både i boka som kommer og kursene jeg holder. Det er viktig for oss alle, egentlig, i stort og smått.
KILDER:
Gjerde, Susann: Coaching – Hva, hvorfor, hvordan (2009), Fagbokforlaget (Finnes også i nyere utgave)
LENKER:
- Sakprosa: Store norske leksikon
- Modalitet: Store norske leksikon
- A priori: Store norske leksikon
LES OGSÅ
TA KONTAKT