Som journalist jobber Laila Lanes daglig for å formidle sannheten. Det bærer hennes nyeste bok To prosent norsk preg av. Den er blitt boka alle som vil vite mer om sin kvenske bakgrunn kan ha nytte av.
Behov for å løfte fram det kvenske
Like før jul i 2022 satt jeg med To prosent norsk av forfatteren og journalisten Laila Lanes preg av. Boka hennes gjør det enklere å forstå den kvenske historien, uten at det går på bekostning av sannheten. Kvener over hele landet trykket den til sitt bryst, og Laila har siden det turnert land og strand rundt for å prate om boka. Folk har strømmet til. Interessen bekrefter behovet for kunnskapslitteratur om kvener. Boka bidrar til at Fen enkelte kven forstå mer om seg selv, og den fyller at av mange tomrom om kvenene i Norge.
Den boka skulle jeg gjerne hatt da jeg oppdaget at jeg var kven i 2018.
Det hadde gjort alt så mye lettere. Laila er fra Furuflaten i Lyngen, ikke så fryktelig langt fra der jeg har vokst opp. Jeg blar i boka og finner mitt eget landskap. Kjenner meg igjen. Den kvenske kulturhistorien hun skriver om er også min. Det er slik man tenker når man famler etter holdepunkter på leit etter kvensk tilhørighet. Man trenger å forstå, og man trenger noen og noe å identifisere seg med. Det var ikke bare meg som hadde ventet spent. Boka ble tatt imot med åpne armer i de kvenske miljøene.
Laila Lanes er journalist, og det bærer boka preg av. Gjennom sin lange karriere som journalist er hun godt trent på å skille sant fra usant, og å skrive på en måte slik at folk forstår. I forordet skriver hun at boka er kommet til etter mange år med slektsforskning, lesing av bokverk om blant annet Nordkalottens historie, flere besøk over grensen i Tornedalen i Nord-Sverige og Nord-Finland. Hun har også reist mye rundt i Troms og Finnmark. I tillegg har hun hatt mange samtaler med slekt og venner. “Slik har jeg fått ny kunnskap om vår egen historie, min slekts bakgrunn og historien om “det tause folket”, kvenene”.
Fortellingen starter med et barndomsminne som vekkes til live mens hun hører på et opptak på YouTube fra kvenfestivalen Paaskivikko i Nord Troms fra 2020. Det snakkes om en gammel regle. Ordene er fremmede og blir sagt med en bestemt rytme. Isike, disike, dougan, lougan… Laila lytter. Langsomt går det opp for henne at hun hadde hørt regla før. Hun og venninnene brukte den for å elle om hvem som skulle stå når de lekte gjemsel. Det fremmede språket var kvensk. Hun hadde kunnet en kvensk regle. Laila hadde vokst opp om norsk, og forsto i tenårene at det var samisk hennes mormor og andre eldre i bygda snakket seg i mellom. Det kvenske hadde ingen snakket om. Regla satte i gang en prosess som ikke kunne stoppes.
Til å begynne med var de få som lyttet eller ville snakke om det. Denne erfaringen er typisk for kyststrøkene i Nord-Troms. For mange ligger det langt inne å erkjenne sin flerkulturelle bakgrunn, enten det er snakk om kvensk eller samisk. Motstanden mot åpenhet ble en drivkraft. “Jeg måtte få fram i lyset at det finnes så mye kvensk historie rundt Lyngenfjorden og min egen hjembygd. At det ikke ble snakket om rett etter krigen, var en ting, men at det fortsatt i dag ikke snakkes om ga ingen mening”.
To prosent norsk er en sakprosa. Det vil si at den bygger på faktiske forhold. Den er ikke oppdiktet, slik en roman er. Bakerst i boka finner man en lang liste over kilder, så hvem som helst kan sjekke om Laila har belegg for det hun skriver. Samtidig får man mange god tips på litteratur man selv kan ha nytte av.
Anerkjenn din kvenske identitet
Første kurskveld er 7. mars og tema er kunnskap. Kursdeltakerne er oppfordret til å lese boka til Laila på forhånd, og kan bare glede seg til å høre intervjuet med henne.
