Som journalist jobber Laila Lanes daglig for å formidle sannheten. Det bærer hennes nyeste bok To prosent norsk preg av. Den er blitt boka alle som vil vite mer om sin kvenske bakgrunn kan ha nytte av.
Boka alle kvener burde ønske seg
Laila Lanes sin bok To prosent norsk kom ut like før jul i 2022. Den ble mottatt med åpne armer i de kvenske miljøene. Vi som sent i livet oppdaget at vi er kvener trykker den til vårt bryst. De som alltid har visst om sitt kvenske opphav kjenner på en stothet over at noen bringer deres levende kulturhistorie fram i lyset. Laila er stadig på farten for å holde foredrag om boka.
Tirsdag 7. mars møtes seks kvinner hjemme hos meg. Da starter studiesirkelen Anerkjenn din kvenske identitet opp. Målet med den er at kursdeltakerne gjennom fire kvelder, fordelt over tre måneder, skal finne større trygghet i sin kvenske tilhørighet. I den forbindelse har jeg gjort et intervju med Laila. Hennes bok er naturlig å dykke inn i første kurskveld der Kunnskap er tema. Vi skal få høre om hennes personlige jakt på kvenske røtter og tilhørighet, men ikke minst er hennes evne til å skille sant fra usant i viktig. Hun har kloke tips om det.
Trygg i egen identitet
Jeg møtte Lalia første gang i september 2019. Hun var på en slektsforsker-reise sammen med andre kvener. En hel busslast med folk fra Troms og Finnmark på jakt etter sine kvenske røtter i Tornedalen. Jeg kom andre veien, alene i min lille Polo. Fortsatt i forvirring om hva det vil si at jeg er kvensk og hva den kvenske kulturen egentlig består av.
Det var en skrivekonkurranse i NRK Kvääni som førte oss sammen. Dette skjedde i september 2018. Da satt jeg daglig og skrev ned tanker og følelser rundt oppdagelsen av kvensk tilhørighet. Å skrive er min måte å rydde opp i tilværelsen, få system i alle inntrykk og lappe sammen en logikk. Tilfeldigvis utlyste NRK Kvääni en skrivekonkurranse på den tiden. Den hev jeg meg på med bankende hjerte, og bottla en helt ny og sår oppdagelse. En skummel handling, men presset innenfra var sterkt. Det måtte bære eller briste.
Fortellingen min traff en nerve hos de som vurderte den, min eksistensielle opplevelse hadde en verdi. Publiseringen av “Hvorfor reiste Elisabeth” var avgjørende for opprettelsen av skrive- og reiseprosjektet Mine kvenske røtter. Den åpenlyse interessen og nysgjerrigheten jeg møtte i Laila har vært motiverende. I dag vet jeg at det har betydd mye for mange at jeg valgte å føre min indre kamp i offentligheten
Den viktigste ballasten jeg hadde med meg da jeg startet opp prosjektet var min kompetanse innen endringsledelse og coaching. Når jeg tvilte gikk jeg tilbake til det jeg hadde lært om indre prosesser. “Husk hva som får deg videre” sa jeg stadig til meg selv. “Husk at andres reaksjon er en del av endringsprosessen. Dette må du tåle”. Denne kunnskapen vil jeg bringe videre til andre som står i de samme dilemmaene jeg gjorde.
Under samme fjell
Jeg var femtini år da jeg oppdaget min kvenske bakgrunn, Laila var rundt femti. Vi er begge født og oppvokst i Nord Troms. Hun i Lyngenfjorden, jeg i havgapet rett nord for Lyngsalpene. Hun og jeg har den samme kunnskapstørsten, og vi har begge brukt flere år på å sette oss inn i den kvenske historien. Som Laila strevde jeg med å finne fram til en kjerne av sannhet om kvensk historie, kultur og samfunnsliv.
Laila har en lang og betydningsfull karriere som journalist. Min er langt mer beskjeden, men den startet tidlig. Den første artikkelen min ble publisert på nynorsk i en bitte liten bygdeavis i Bø i Telemark på slutten av åttitallet. Siden det har jeg opp gjennom livet hatt engasjement i ulike redaksjoner. Journalistiske prinsipper gjelder for det som publiseres på denne nettsiden.
En annen ting vi har felles er den merkelige følelsen av å være hjemme i Tornedalen, en følelse vi deler med mange andre kvener. Da jeg intervjuet Laila strevde hun med å sette ord på hva dette går ut på. Hun så for seg fjellene i Nord Troms. Hvordan kan den slake Tornedalen bringe fram så sterke følelser av tilhørighet?
To prosent norsk
Laila har laget utallige reportasjer om andre kvener. I boka To prosent norsk tar hun utgangspunkt i sin egen. Hun er født og oppvokst i Furuflaten i Lyngen som på kvensk heter Vuosvankka. En bygd der mange, inklusive Laila, var godt kjent med den samiske historien under oppveksten. Den kvenske snakket ingen om. I intervjuet er Laila klar på at usynliggjøringen av kvener har gjort et sterkt inntrykk:
– Det at det kvenske var så usynlig ble en sterk drivkraft. Jeg måtte få fram i lyset at det finnes så mye kvensk historie rundt Lyngenfjorden og min egen hjembygd. At det ikke ble snakket om rett etter krigen, var en ting, men at det fortsatt i dag ikke snakkes om ga ingen mening.
Dette og mere til får deltakerne høre da vi møtes førstkommende tirsdag. Det blir utrolig spennende. Jeg gleder meg.
