ORDSPINNERIET

Anerkjenn din kvenske identitet

Selvledelse

KOM I MÅL GJEMMOM DRØMMEN

av

Store drømmer gjør noe med oss. De vekker oss til live og skaper håp. Inne i kjernen av dem finner vi sannheten om oss selv. Det er gjennom å drømme vi får kraft og retning.

Drømmene våre er koplet opp mot våre verdier, til det som virkelig betyr noe for oss. Å være oppmerksom på oss selv, våre tanker og følelser leder oss mot det vi vil ha og vil være. Hverdagene kan være så krevende at vi ikke tar hensyn til dette. Våre innerste ønsker vaskes vekk av daglige gjøremål.

En øvelse i å slippe fram drømmen

Det er mange måter å hente fram drømmene. Det tar nødvendigvis ikke så mye tid, men  de kan ikke presses fram. De må komme litt av seg selv. En liten øvelse du kan gjøre er å sette deg litt godt til rette og tenke på en gang du følte deg på topp. Skriv ned noen stikkord om hvor du var, hva du følte, hvem som var der og hva som gjorde opplevelsen så god. Dette vil i neste omgang vekke positive følelser som gjør det lettere å kjenne etter hva du inderlig ønsker.

Hva hindrer deg?

Det neste du kan gjøre er å skrive ned hva som kan hindre deg i å nå drømmen. Da skjer det noe. Hindringene blir konkrete, og du finner ut hva som skal til for at drømmen skal gå i oppfyllelse. Dermed kan du begynne å peke ut en retning.

Sett deg mål

En drøm er ikke det samme som et mål. Et mål kan du nå. Drømmen ligger bortenfor dette og gir deg krefter til alltid å ville lenger. Lenger bort, lengre inn eller å få mer av det som allerede er bra. Samtidig er det ikke nok å bare drømme. Skal du oppnå noe, må du være målbevisst. Noen av drømmene kan gjøres om til mål du kan jobbe mot allerede fra i dag. Andre kan ligge i dvale. Når du først har sluppet noen av drømmene fri, vil andre piple fram når tiden er inne

Lykke til videre på vei mot dine drømmer. Det er de som gir deg kraft til å gå forbi den tilstanden der du later som om du er ditt sanne jeg.

Mer om drøm

OM LIVET VAR EN ELV

av

Vårt komplekse samfunn krever at vi er i stand til å lede oss selv gjennom hverdagen, slik vi også må om vi satt i en smal og flatbunnet elvebåt. Da måtte vi 

  • Ta føringen
  • Orientere oss
  • Padle i riktig retning

Det må vi gjøre i eget liv også. Å være god på selvledelse gir en bedre hverdag. Uansett om vi er bedriftseiere, arbeidstakere, foreldre, naboer eller gjester. Ofte skifter vi mellom disse rollene.  Ledelsesferdigher er ikke medfødt. Vi lærer ved prøving og feiling, og vi lærer i samhandling med andre. Det vi får til på et livsområde kan vi ta med til det neste.

For å padle i riktig retning må vi vite hvor vi skal. ”Elven” kan vi tenke ”renner mot havet”. Ja, den gjør det, men i en riktig stor elv, slik livet er, kan vi fra tid til annen oppleve at vi blir ført ut et sideleie som har utløp et annet sted enn vi ønsker å dra. Da må vi snu. Det kan også være at vi blir liggende i ei bakevje, der vannet tilsynelatende kun går i ring. Et eller annet sted finner vannet veien videre.  Det er altså en løsning. I begge disse tilfeller må vi:

  • Holde motet oppe
  • Være utholdende

Noen ganger hender det at vi trenger hjelp til å komme videre. Du må padle selv, men det kan være lurt å lytte til erfarne padlere. Elvefolk. De som kjenner terrenget du har havnet i og som kan gi råd. Det finnes andre situasjoner du kan trenge hjelp. For eksempel til å bære båten forbi foss og stryk. Å vite når man trenger andres råd og hjelp er altså en viktig egenskap for en elvepadler. Vi er nemlig aldri helt alene i livets elv. Mesteparten av tiden er vi sammen med andre. De fleste skifter turkamerater i løpet av livet, men vi må til enhver tid samhandle med noen. Da må vi kommunisere. Vi må bli enige om

  • Felles mål
  • Veivalg
  • Tempo
  • Mat og hvile

Om du er alene eller sammen med andre, er du ansvarlig for din egen båt. Du må ha med deg tilstrekkelig, men ikke for mye. Har du for lite med, kan det hende at du slipper opp for mat eller at du ikke har med tørt skift når du kantrer. For det må du regne med at du gjør. Har du med deg for mye blir båten vanskelig å manøvrere. Vrient kan det også bli å finne det du leter etter akkurat når du trenger det. Dermed må du av og til i land for å skaffe forsynger, innhente kompetanse om veien videre og for å hvile. Det nytter nemlig ikke å bare stå på. Uten mat og drikke, duger helten ikke og uten tilstrekkelig hvile, vil du snart fortvile. Altfor mange beskriver sitt dagligliv som krevende. For mye stress. Det er faktisk slik at 70% av konsultasjonene hos fastlegen omhandler stressrelaterte plager.

Å lede seg selv gjennom hverdagen og et langt liv fordrer at du tar gode valg for deg selv og for andre. Da gjelder det å holde hodet klart. Hvordan? Ved å tømme det fra tid til annen. Det gjør man best ved å ikke gjøre noe. Livet er ikke alltid en kamp. Er du oppmerksom og tilstede vil du også legge merke til når elva flyter stille. I den retningen du vil. Da er det bare å flyte med strømmen.

Nyt turen. Du tar den bare en gang.

Som du roper i skogen får du svar

av

Se sammenhenger

Her om dagen leste jeg om en sørafrikansk advokat. Hun bisto sine klienter med vanlige juridiske spørsmål. Så klart. Det er det advokater gjør. Det er det hun i tillegg gjorde som er interessant: Hun hjalp også de samme klientene til å se større sammenhenger. Hvorfor problemet hadde oppstått. Hva de kunne lære av det. Hvordan de kunne unngå å gå i samme fella på nytt. Dette funket, skal vi tro forfatteren av boka Amor Fati, som jeg var så heldig å få tak i nylig.

Helhetlig tenkning og praksis

Dette har jeg sansen for. Helhetlig tenkning OG praksis. Jeg kan rett og slett ikke fatte at vi lever slik vi gjør. Hvordan vi lar den ene sjansen etter den andre til å gjøre ting bedre bare fare fordi ansvaret for det neste trinnet i en prosess ligger et annet sted. Hos en annen. Person eller instans.

Alt henger sammen med alt og vi mennesker er en del av dette.

Det du sier og det du er

Kommunikasjon er så stort og så vanskelig, sier vi til hverandre. Både ja og nei. Det er i grunnen noen enkle prinsipper som gjelder. Det er det hun har forstått, advokaten i Sør Afrika. Det er det Kristin Flood ble fasinert av og formidlet videre. Det handler om å se, akseptere og erkjenne sammenhenger. Det viktigste vi kan gjøre for å kommunisere godt med andre er å se, akseptere og anerkjenne oss selv. Vi må også se, akseptere og anerkjenne at det vi utstråler, formidler, tenker og mener påvirker det vi sier. Det vi er kommuniserer vi til andre.

Vil du ha en konstruktiv samtale med noen, må du selv ta ansvar for din del av den. Du må vite hva som er dine tanker, hva dine tanker fører til og hvordan det påvirker samtalen. Når du forstår det, kan du unngå å gå i de verste “fellene”. Og når du går i fella må du tilgi deg selv for at du gjorde det, og prøve på nytt. Det siste er uhyggelig viktig. Du må tillate deg selv å prøve og feile.

En liten øvelse:

Ta deg et par små minutter nå. Pust godt inn. Slipp ut. Prøv ut disse spørsmålene på deg selv:

Vil du at folk skal smile til deg? Hva er den sikreste måten å få til det på?

Vil du at folk skal være romslige? Hva må du gjøre da?

Vil du at folk skal ha tillit til det du sier og det du gjør?

Alle tre spørsmålene har en kjerne: Du må starte med deg selv. Du må smile til deg selv. I den forstand at du må anerkjenne deg selv, så kommer smilet av seg selv når du møter andre.

Slik er det med respekt.

Slik er det med tillit.

——————————————-

Den viktigste skogen du skal rope inn i for å finne svar gror inne i deg selv. Når du har funnet de svarene du trenger, kan du bruke dem i dine samtaler, din kommunikasjon med andre.