https://www.facebook.com/facebook

ORDSPINNERIET

Anerkjenn din kvenske identitet

LES INNLEGG OM SELVLEDELSE

STILLER DU FOR HØYE KRAV TIL DEG SELV?

av

Stiller du høye krav til deg selv og har vanskelig for å si nei? Ta tak i det før du brenner deg ut. Drøm om det du aller helst vil gjøre, og ta valg som fører deg i retning av den.

Er du oppdratt til å ikke kaste bort tid, men få ting unna? Synes du at det er vanskelig å si nei fordi du føler et stort ansvar for dem du har rundt deg? Er du opptatt av hvordan andre reagerer på det du gjør? Dersom du samtidig stiller høye krav til deg selv, er det på tide å dagdrømme før du brenner deg ut.

For å finne fram til drømmen er det lurt å tenke på en gang du følte at du hadde det bra. Hva som helst. Hva følte du? Hvor var du? Var det noen der som gjorde opplevelsen så god. Slipp fram den virkelig store drømmen.

Det som vil skje uten at du tenker på det, er at hjernen din vil jobbe videre på egen hånd. Du vil trekkes mot det som er bra for deg. Når du senere støter på ting som kjennes feil ut, kan du tenke litt over hva du egentlig vil. Det er ikke sikkert du kan gjøre noe med det med en gang, men da er du i hvert fall klar over hvilken retning det bærer.

Står du overfor et vanskelig valg er det drømmen du skal holde foran deg. Den vil peke ut den retningen du bør gå.

Litteraturtips

Sva Marga – følg din egen vei av Arne Næss
Amor Fati av Kirstin Flood,
Coaching – hva, hvorfor, hvordan av Susan Gjerde,
Organisasjoner som begeistrer – Appreiciative Inquery – Bjørn Hauger, Thomas Gjedde Højland og Henrik Kongsbak
Positivt lederskap – Jakten på de positive kreftene – av Jon-Arild Johannessen og Bjørn Olsen

Les også

DU MÅ TRO AT DU KAN LYKKES

DU MÅ TRO AT DU KAN LYKKES

av

Mange har fulgt den kvenske reisen min, men det var en kraftanstrengelse året før som la grunnlaget for den. En kjøretur Norge på langs sommeren 2018 flyttet grenser som hadde sperret meg inne i ni år. 

Foto: iStock/AttilaBarsan

Sommeren for seks år siden kjørte jeg fra Horten i Vestfold til Lauksletta på Arnøy. Motivasjonen var klar og sterk. Det sulteforede hjertet mitt lengtet hjem. 

Etter å ha planlagt og spart og fikset og ordnet et år, var jeg endelig klar for å dra på langtur. For mange er dette ingen bragd, for meg førte det til en livsendring. Beslutningen om å dra og det at jeg kom i mål, åpnet flere dører for meg enn jeg kunne drømt om. 

Ingenting å tape

Jeg hadde vært preget av sykdom i ni år da jeg satte meg bak rattet, usikker på om jeg kom til å nå fram. I bakhodet duvet en tanke om at turen kunne ende raskt. Sammen med den bodde en svimmelhet som hadde satt seg fast. 

Det var absolutt ingenting å tape. Nederlagene hadde hopet seg opp helt siden fotfestet i arbeids- og sosialt liv glapp. Et til spilte ingen rolle. Det er alltid bedre å prøve, enn å gå ut fra at man ikke får ting til. 

Anspent, spent og stolt satte jeg meg inn bak rattet. Den overskyggende utfordringen var at jeg aldri har kjørt distansen alene. 

Å forsere det krevende trafikkbildet på Østlandet visste jeg kom til å bli slitsomt. Derfor hadde jeg lagt opp til å krongle meg gjennom indre veier. Når en så kommer ut på E6 er det strak vei. 

Jeg klarte det!

Jeg kjørte inn og ut av fylker, la bak meg landskap og møtte nye. Hvert sted jeg stoppet var en opplevelse, og Nordland var et eventyr. Til slutt nådde jeg kysten av Nord-Troms. Jeg hadde klart det.

Seieren i seg selv ga et kick, men det aller viktigste er at jeg ble så frisk det er mulig for meg å bli. Svimmelheten som tåkela livet mitt er totalt borte. Om det er takket være seieren, turen i seg selv eller oppholdet i stillhet på Arnøya vet jeg ikke. Kanskje kombinasjonen av alt.

Drømmen om å komme hjem hadde vært en avgjørende drivkraft, men det var planleggingen som gjorde at jeg lyktes. Det handler om å komme i gang, sette mål, kartlegge utfordringer og legge dem bak seg en etter en.

Nettopp dette tok jeg i bruk da jeg reiste til Tornedalen året etter, og det bruker jeg også når jeg jobber med mine nåværende prosjekter.

ALLE KAN BLI TRYGGE I SIN KVENSKE IDENTITET

av

En som nylig har oppdaget sine kvenske røtter må på mange måter pusle sammen livet sitt på nytt For mange er dette krevende, ja til og med skummelt. Det trenger det ikke å være. Her kommer noen tips som kan gjøre det lettere.

Hendene til en håndverker som kutter små glassbiter med verktøy for å lage mosaikk

Finn din egen vei

Det er stadig flere som oppdager sin kvenske bakgrunn. Har man ingen å snakke med om dette, blir mange litt usikre. Man surfer rundt på nettet. Der finner ting som øker forvirringen, men ikke minst finner man mye å gripe fatt i. Det viktigste er at man fortetter å lete etter svar på spørsmålene som dukker opp.

Jeg var helt blank, visste ikke hva en kven var engang. I dag finnes det heldigvis mye god litteratur om kvener, men i 2018 var det lite å finne på biblioteket. Ingen i familien snakket om vår kvenske bakgrunn, og tanken på at det kunne være andre kvener i mils omkrets var fjern. Derfor var det opp til meg hvordan jeg skulle takle dette. Finne ut hva jeg var blitt, og hva jeg ville være. Stake ut en kurs og komme meg i mål.

Min vei er ikke den samme som andres. Mens jeg er et typisk organisasjonsmenneske er andre veldig private. Mens jeg ikke er ikke redd for å bli synlig, andre synes det er skummelt å ta ordet i en offentlig sammenheng. Vi har ulik bakgrunn og oppfatninger, og leter ikke etter samme løsninger. Likevel har vi de samme følelsene som styrer både tankene våre og der vi gjør enten vi er klar over det eller ikke.

Hent fram positive tanker

Vi blir redde – om ikke av det samme. Vi kan bli usikre og sinte, men vi kan også bli glade, opprømt og full av energi. Det er de gode følelsene som er mest hjelpsomme, følgelig er det viktig å hente dem fram. Man har valget: Enten lar man seg styre av negative følelser, eller så velger man de gode. Det høres kanskje litt for lettvint ut, men det virker.

Det heter seg at det skal tre til fem positive tanker for å overvinne en enkelt negativ følelse. Prøv. Det virker. Tenk på noe du liker, enten det er noe å spise eller du liker å gjøre. Tenk på et hyggelig minne, folk du liker og er glad i. Det du drømmer om. Når det gjelder det å lete etter sin kvenske identitet, er det noe man må velge å finne ut av. Det kommer ikke av seg selv. Følgelig må man ta tak i en tråd og nøste seg derfra.

Jeg kaller meg selv en nykven, og tenker da at jeg er en av mange som ikke kjente til min bakgrunn. En nykven må på mange måter pusle sammen livet sitt på nytt livet. Plukke litt herfra og derfra, og smette bitene inn der man kjenner at de passer. Kanskje må man til og med lage noen nye. Alle som skal falle til ro i en ny identitet må gjøre det samme.

Et liv er det som har hendt et menneske

Vi mennesker er preget av alt vi har opplevd gjennom livet, endringer av ulike slag. Av naturen vi har vært vant med, vanskelige valg vi har tatt og uventede hendelser. Når vi ser oss tilbake, har det det oftest gått greit selv om det til tider har ført til har ført til ting vi ikke ønsket. Disse erfaringen kan vi bruke i letingen av ny identitet. Det viktigste er at man finner sin egen måte og sin egen vei.

Om man vil endre identitet må man fylle opp det tomme rommet som har oppstått. Det gjelder å gjelde å ta erfaringene i bruk og det er smart å hente opp gode følelser. Det er også lurt å snakke med andre støtte på veien, men identitet er personlig. Derfor er det viktig å være bevisst på at man må gjøre mye av jobben selv.

KAN KREATIVITET LÆRES?

av

Gjennom årtusener har filosofer undret seg over oss mennesker og lett etter svar. De har funnet mange fellestrekk på tvers av kultur og religion. En av dem er at vi verdsette de samme dyder og styrker. Disse tjener oss både i motgang og medgang. Det er faktisk slik at vi særlig tar dem i bruk når det er vanskelige tider.

Nærbilde av en ung kreativ malers hånd som holder en fargepalett
Illustrasjonsfoto: iStock/Pranithan Chorruangsak

KJERNEDYDER

De grunnleggende kjernedydene deles inn i seks:

  • Visdom
  • Mot
  • Medmenneskelighet
  • Rettferdighet
  • Måtehold
  • Transcendens

SIGNATURSTYRKER

De seks dydene kan igjen deles inn i styrker eller særtrekk. Disse er til forskjell fra de abstrakte dydene målbare og mulige å tilegne seg. Det finnes måter å kartlegge styrkene og finne ut hvilke som er grunnleggende for deg. Når du kommer fram til hva som er dine signaturstyrker vet du mer om hvem du er. Å leve sant ut fra dette er å leve i pakt med seg selv. Visdom er delt inn slik:

  • Nysgjerrighet, interesse for omverden
  • Vitebegjær, kjærlighet til kunnskap
  • Dømmekraft, kritisk tenkning, fordomsfrihet
  • Sosial intelligens, personlig intelligens og emosjonell intelligens
  • Perspektiv
  • Oppfinnsomhet, originalitet, praktisk intelligens, snedighet

KREATIVITET

Oppfinnsomhet og originalitet er forbundet med kreativitet. Vi ser til de store kunstnerne og tenker at dette er de alene om, for en kreativitet! De færreste av oss kommer noensinne dit. Vi kan likevel være oppfinnsomme i det daglige. Små og store ting krever en løsning, der og da. Er vi sanne er vi også originale. Ingen er akkurat som oss. «Nøden lærer nøgen kvinne at spinne» og «Man tager hva man haver». Slike uttrykk har levd lenge og vi har alle hørt dem. Det er fordi de har noe for seg, de er utrykk for praktisk intelligens.

ER DET EN STYRKE Å VÆRE SNEDIG?

Snedighet er jeg usikker på. Er dette en dyd, en kjerneverdi? I følge Norsk synonymordbok er det omtrent det samme som aparte, bemerkelsesverdig, besynderlig, bisarr, egen, egenartet, eiendommelig, eksentrisk, forunderlig, fremmedartet, merkelig, merkverdig, mystisk, pussig, påfallende, rar, selsom, smårar, snodig, snål, spesiell, sær, særegen, underlig. Hvordan kan dette føre noe godt med seg? Jeg tenker at de som har disse karakterstyrkene er blant dem som har forandret verden. Hvem definerer hva som er snålt, for eksempel? Er ikke dette kulturbetinget? Er det ikke de spesielle vi beundrer? Er det ikke mystikken som vekker undring?

Noen av oss er altså mer kreative enn andre. Vi som er middelmådige kan utvikle mer kreativitet, det finnes verktøy for dette. Det er håp for oss alle.

OM LIVET VAR EN ELV

Kilde: «Ekte lykke» av Martin Seligman (2002 – utgitt på norsk i 2009)

VÆR EN GOD KOLLEGA

av

Samhandling, relasjoner og kommunikasjon er temaer som opptar oss alle. Ikke minst er dette viktig på arbeidsplassen. I et sunt og støttende arbeidsfellesskap er det lettere å holde seg frisk enn om man opplever for eksempel utestengelse, forbigåelse eller hets. I et møte med en filosof ble det lett for meg å sette ord på hva en god kollega er for meg: En god kollega er en du kan stole på, en som lytter, en du kan le sammen med, en som bekrefter deg når du har gjort noe bra og som stiller opp for deg når du ikke er helt på topp.

Man kan også få klarhet dersom man snur på det og spør seg selv om hvordan man ikke vil bli behandlet av en kollega. Det sier noe om hvilke verdier du setter høyt. For egen del kan jeg liste opp at jeg ikke liker at folk farer med løgn, er urettferdige eller bakker ut når det gjelder. Jeg liker ikke smisking og forbigåelser. «Blikking» er ikke ok. Jeg må kunne være meg selv, trives ikke i miljøer som setter for trange rammer for andre. Snur vi på det verdsetter jeg sannhet, rettferdighet, lojalitet, redelighet, inkludering og raushet.

Dette er en øvelse du kan gjøre selv. Hva liker du og hva liker du ikke ved andre? De verdiene du kommer opp med er viktige for deg. Men hva er viktig for andre? Det vet vi ikke uten videre. vi må lytte og lære. Gode kollegaer utvikles i et felleskap.

Per Fuggeli var klartenkt, frittalende og hadde gjort seg opp en mening om nettop arbeidsfellesskap. Han holdt fram verdighet, handlingsrom, tilhørighet, mening og trygghet som viktige egenskaper, og kalte dem helsens grunnstoffer: «Disse grunnstoffene kan vi ikke få på apoteket eller i helsekostbutikken. De må vi skape og dele selv, i flokkene våre. Disse psykososiale vitaminene kan vi ikke få på blå resept. Arbeidsflokken gir eller stjeler verdighet. Du blir dannet av måten du danser med flokken din på. Derfor blir egenskapene til felleskapet så viktige».

HVORDAN VÆRE EN GOD KOLLEGA

  • Husk at ditt bidrag er viktig: Vær bevisst på din egen påvirkningskraft. Alle kan påvirke eget arbeidsmiljø. Du har både ansvar og mulighet for å bidra positivt til en god arbeidsdag for alle.
  • Ta initiativ: Si fra til lederen din dersom det er noe i arbeidsmiljøet som ikke er bra. Ta initiativ og foreslå forbedringer dersom du synes det er behov for det.
  • Bidra til god dialog: Snakk med leder og kolleger om det som er vanskelig. Slik kan dere sammen skape en åpen og god dialog, med takhøyde for å ta opp problemer.
  • Del kunnskap: Del kunnskap, informasjon, tips og råd med kollegene dine.
  • Ta deg tid: Ta deg tid til de rundt deg i hverdagen. God sosial støtte fra kolleger og leder gjør oss i stand til å takle større utfordringer og er en viktig buffer mot stress, overbelastning og sykdom.
  • Bidra til en god tilbakemeldingskultur: Gi konstruktive tilbakemeldinger – og ta imot tilbakemeldinger på en konstruktiv måte. Alle kan bli bedre og tilbakemeldinger gir mulighet for læring og utvikling.
  • Gi anerkjennelse: Alle trenger å bli sett og verdsatt for å trives på jobb. Lytt til andre og vis interesse for det kollegene dine jobber med. Gi kollegene dine anerkjennelse for den jobben de gjør.
  • Følg felles kjøreregler: Følg de kjørereglene og rutinene dere er blitt enige om på arbeidsplassen din.
  • Ta avstand fra mobbing: Ikke aksepter mobbing eller utfrysing. Ta kontakt med verneombudet hvis du er usikker på hva du bør gjøre.
  • Vær inkluderende: Snakk pent om hverandre. Snakk med folk, ikke om folk. Den gode fellesskapsfølelsen – vi-følelsen – er et viktig kjennetegn på et sunt og godt arbeidsmiljø.

KILDER

OM LIVET VAR EN ELV

av

Vårt komplekse samfunn krever at vi er i stand til å lede oss selv gjennom hverdagen, slik vi også må om vi satt i en smal og flatbunnet elvebåt. Da måtte vi 

  • Ta føringen
  • Orientere oss
  • Padle i riktig retning

Det må vi gjøre i eget liv også. Å være god på selvledelse gir en bedre hverdag. Uansett om vi er bedriftseiere, arbeidstakere, foreldre, naboer eller gjester. Ofte skifter vi mellom disse rollene.  Ledelsesferdigher er ikke medfødt. Vi lærer ved prøving og feiling, og vi lærer i samhandling med andre. Det vi får til på et livsområde kan vi ta med til det neste.

For å padle i riktig retning må vi vite hvor vi skal. «Elven renner mot havet» kan vi tenke. Ja, den gjør det, men i en riktig stor elv, slik livet er, kan vi fra tid til annen oppleve at vi blir ført ut et sideleie som har utløp et annet sted enn vi ønsker å dra. Da må vi snu. Det kan også være at vi blir liggende i ei bakevje, der vannet tilsynelatende kun går i ring. Et eller annet sted finner vannet veien videre.  Det er altså en løsning. I begge disse tilfeller må vi:

  • Holde motet oppe
  • Være utholdende

Noen ganger hender det at vi trenger hjelp til å komme videre. Du må padle selv, men det kan være lurt å lytte til erfarne padlere. Elvefolk. De som kjenner terrenget du har havnet i og som kan gi råd. Det finnes andre situasjoner du kan trenge hjelp. For eksempel til å bære båten forbi foss og stryk. Å vite når man trenger andres råd og hjelp er altså en viktig egenskap for en elvepadler. Vi er nemlig aldri helt alene i livets elv. Mesteparten av tiden er vi sammen med andre. De fleste skifter turkamerater i løpet av livet, men vi må til enhver tid samhandle med noen. Da må vi kommunisere. Vi må bli enige om

  • Felles mål
  • Veivalg
  • Tempo
  • Mat og hvile

Om du er alene eller sammen med andre, er du ansvarlig for din egen båt. Du må ha med deg tilstrekkelig, men ikke for mye. Har du for lite med, kan det hende at du slipper opp for mat, eller at du ikke har med tørt skift når du kantrer. For det må du regne med at du gjør. Har du med deg for mye blir båten vanskelig å manøvrere. Vrient kan det også bli å finne det du leter etter akkurat når du trenger det. Dermed må du av og til i land for å skaffe forsynger, innhente kompetanse om veien videre og for å hvile. Det nytter nemlig ikke å bare stå på. Uten mat og drikke, duger helten ikke og uten tilstrekkelig hvile, vil du snart fortvile. Altfor mange beskriver sitt dagligliv som krevende. For mye stress. Det er faktisk slik at mer enn 50 % av konsultasjonene hos fastlegen omhandler stressrelaterte plager.

Å lede seg selv gjennom hverdagen og et langt liv fordrer at du tar gode valg for deg selv og for andre. Da gjelder det å holde hodet klart. Hvordan? Ved å tømme det fra tid til annen. Det gjør man best ved å ikke gjøre noe. Livet er ikke alltid en kamp. Er du oppmerksom og tilstede vil du også legge merke til når elva flyter stille. I den retningen du vil. Da er det bare å flyte med strømmen.

Nyt turen. Du tar den bare en gang.