Å oppdage sin kvenske tilhørighet et stykke ut i livet utløser sterke følelser. Når det første sjokket har lagt seg, åpnes det opp for suget etter å være det man er født til. Samtidig oppleves akkurat det som uoppnåelig. Med litt støtte kan veien bli lettere å gå.
Guide, endringskonsulent og coach
Denne frustrasjonen har jeg kjent på selv, og den er utgangspunktet for mitt nye prosjekt Med litteratur som identitetsbygger. Målet med kurset er at deltakerne skal oppleve økt trygghet og tilhørighet til den kvenske folkegruppen. Oppgaven jeg tar på meg er å bidra til at andre får en noe enklere vei å gå enn jeg selv hadde. Det jeg kan bidra med er min kompetanse innen endringsledelse, og erfaringene fra min egen identitetskamp. For mange med meg er det i litteraturen man starter å lete, og i løpet av kurset vil deltakerne også få kunnskap om relevant litteratur.
Tanken på dette prosjektet har gradvis vokst fram. Da boka “To prosent norsk” med Laila Lanes kom ut før jul, tok jeg skrittet fra løse tanker til å lage en prosjektplan. Boka hennes bekreftet det jeg hadde erfart: Det var mangel på relevant og lett tilgjengelig kunnskapslitteratur. Laila sin bok endrer på dette, men det er langt fram før alle kvener som har levd uten å kjenne til sin kvenske identitet, slår rett opp i bøker som kan gi fornuftige svar.
Et samfunnsnyttig prosjekt
Men er Med litteratur som identitetsbygger levedyktig? Først testet jeg det ut på en venninne. Hun tinget umiddelbart plass på vårens kurs. Dette kunne hun absolutt ha bruk for. Den lokale kvenforeningen ville bidra med markedsføring og som “prøvekaniner”. For å løfte blikket tok jeg kontakt med Vadsø bibliotek, og spurte hva de som en viktig kvensk institusjon trodde. Svaret var oppløftende: “Prosjektet ditt ser veldig spennende ut og litteraturformidling ligger jo bibliotekets hjerte nært. Litteratur om kvener og av kvener øker i omfang og å finne sin kvenske identitet blir mer og mer viktig for mange”. De så på prosjektet som samfunnsnyttig, og også viktig for de som vil lære mer om det kvenske og finne sin kvenske identitet.
Mens jeg jobbet med prosjektplanen hadde jeg først en litt tilfeldig arbeidstittel. En dag datt frasen “Med litteratur som identitetsbygger” inn i hodet mitt. For det er til litteraturen mange av oss går. Vi mangler håndfaste tegn på vår tilhørighet, men gjennom det skrevne ord kan vi innhente kunnskap og også oppdage oss selv gjennom andre.
Kommer jeg gjennom nåløyet?
Da jeg startet opp Mine kvenske røtter i 2019 fikk jeg økonomisk støtte fra Kulturfonden for Finland och Norge, og moralsk støtte fra NRK Kvääni. Senere viste Ruijan Kaiku interesse for prosjektet mitt, og Halti kvenkutursenter inviterte meg i 2021 til å holde foredrag i forbindelse med Paaskiviikko. Utover det har jeg drevet prosjektet på egenhånd uten økonomisk støtte. Det er hyggelig at mange viser til Ordspinneriet som en kunnskapsbase, men det går ikke å fortsette med gratis formidling. Det er derfor utrolig motiverende at Kainuun Institutti-Kvensk institutt som nasjonalt senter vil gi prosjektet moralsk støtte. Nordnorsk forfatterlag stiller seg også bak. De har mange kvener som medlemmer
Ved årsskiftet ble kontrollen over midler som skal fordeles til kvenske kulturprosjekter fra Troms og Finnmark fylkeskommune flyttet til Kulturdirektoratet. Begrunnelsen var at man nå ser en framvekst av kvenske aktiviteter over hele landet. Med litteratur som identitetsbygger er et kunnskapsbasert kulturprosjekt som prøves ut på Østlandet. Den tidligere ordningen ville ekskludert meg i utgangspunktet, selv om tanken er å utvikle et nettilbud som kan brukes uansett hvor en bor. Videre er jeg mobil, og allerede nå har Kainuun Institutti-Kvensk institutt uttrykt ønske om å få til et seminar basert på dette i nord til høsten.
Et samfunnsnyttig og relevant prosjekt, men vil det få offentlig støtte? Ved årsskiftet ble kontrollen over midler som skal fordeles til kvenske kulturprosjekter fra Troms og Finnmark fylkeskommune flyttet til Kulturdirektoratet. Den tidligere ordningen ville ekskludert dette prosjektet i utgangspunktet, selv om tanken er å utvikle et nettilbud som kan brukes uansett hvor en bor.
Det er bare å krysse fingrene. Dommen faller i løpet av noen få uker. Denne gangen er det i hvert fall håp.
